Falsk gavial, Tomistoma schlegelii, reptilart i orden krokodiller, famile Gavialidae. Den kan bli minst 3 m lang. Den langstrakte, smale snuten er velegnet til å fange fisk, som er den viktigste føden. Den er ufarlig for mennesker. I dag finnes arten i Indonesia, Malaysia og muligens Vietnam. Arten er utrydningstruet.

De voksne blir inntil 3 m lange, men lengder på inntil 5 m skal være dokumentert. Ungdyrene er mørkt sjokoladebrune med svarte bånd og flekker på sidene, halen og kjevene. Den beholder mye av de samme fargene som voksen. Typisk for arten er en meget lang, smal snute med ca. 80 jevnstore, spisse tenner.

Den lever i ferskvannsumper, innsjøer og stilleflytende elver, gjerne med god vegetasjonsdekning og flytende matter av plantedeler. Den skal visstnok tilbringe tid i huler. Arten er hovedsakelig nattaktiv.

Arten finnes i Indonesia (blant annet Sumatra og Java), Malaysia (blant annet Borneo) og muligens Vietnam. Den er ikke observert siden 1970-tallet i Thailand. For noen hundre år siden, kan den ha forekommet så langt nord som Kina.

Utrydningstruet. Bestanden er estimert til mindre enn 2500 individer. Arten har vist sterk tilbakegang over det meste av utbredelsesområdet, og gjenlevende populasjoner er fragmenterte. De viktigste årsakene til nedgangen i bestanden er ødeleggelse av habitatet (oppdyrking og dambygging), drukning i fiskegarn og overbeskatning av den fisken den lever av. Det har også vært en viss handel med skinn av arten. Den er vernet, men det er dårlig oppfølging av vernet. Det er startet oppdrett av arten i fangenskap, blant annet i Europa og USA. Det utvikles nå strategier for utsetting av arten i naturen for å styrke eller gjenopprette bestander.

Den lever hovedsakelig av fisk, men også en del insekter, krepsdyr, amfibier, bløtdyr og små virveldyr (for eksempel små aper). Den falske gavialen er ufarlig for mennesker.

Arten bygger 0,6 m høye reirhauger av plantedeler. Den legger 20-60 store egg (ca. 10 cm lange), og de ruges i 90 dager. Foreldrene passer ikke på egg eller unger, og det er stor dødelighet, ikke minst fordi ville svin og ulike reptiler kan grave opp reirhaugene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.