Ny-guineakrokodille, Crocodylus novaeguineae, reptilart i familien ekte krokodiller. Liten til middels stor art som finnes på Ny-Guinea. Den lever i ferskvannssumper, innsjøer og elver, og det er noen økologiske forskjeller mellom bestandene på sørsiden og nordsiden av øya. Arten synes å være livskraftig, og estimert bestandsstørrelse ligger på 50 0000–100 000 individer.

Hannen blir inntil 3,5 meter lang, hunnen 2,7 meter, men som regel er de mindre. Kroppen er brungrå med mørke bånd på kropp og hale, mest synlig hos unge dyr. Den ligner på filippinerkrokodillen, men er noe større. Snuten er relativt smal. 

Arten har tilhold i ferskvannssumper, innsjøer og elver, svært sjelden ved kysten. Den opptrer aldri sammen med saltvannskrokodillen.

Utbredt i Papua og Papua Ny-Guinea (både på nordsiden og sørsiden av øya). Sannsynligvis er den utdødd på Aruøyene i Molukkene. Det er forskjeller mellom de nordlige og sørlige populasjonene (antall skjell i nakken, tidspunkt for reproduksjon, antall egg, eggstørrelse og størrelse av nyklekte unger). Forskjellene skyldes trolig geografisk isolasjon på grunn av øyas fjellkjeder, og de to formene blir ikke vurdert som egne underarter.

Skinnet er verdifullt, men ikke like etterspurt som skinnet av saltvannskrokodillen. Den ble overbeskattet i 1950- og 1960-årene, men fra 1970-årene har det vært en regulert forvaltning som har fungert bra. Estimert bestandsstørrelse ligger på 50 000–100 000 individer. En av årsakene til at denne arten har klart seg forholdsvis bra, er rikelig tilgang på egnede habitater og lav befolkningstetthet i dens utbredelsesområde. Det foregår oppdrett av arten i fangenskap, og noen utsettinger har vært vellykkede.

Arten jakter helst om natten. Om dagen holder den seg for det meste skjult, og kommer sjelden ut for å sole seg som mange andre krokodiller. Den har en opportunistisk diett som blant annet omfatter fisk, amfibier, reptiler og fugl med tilknytning til vann (rikser og lappedykkere). Unge dyr spiser hovedsakelig virvelløse dyr som de fanger i vannet.

Hunnen bygger reirhaug. Egglegging skjer om lag to uker etter paring. Bestanden på nordsiden av øya legger reirene ved overvokste elver og på flytende matter av vegetasjon. De 22–45 eggene legges i tørketiden. Bestanden på sørsiden av øya bygger reir på land i begynnelsen av regntiden. Kullstørrelsen er mindre, men eggene er større. For begge bestander gjelder det at hunnen holder seg nær reiret, men ikke alltid forsvarer det. Eggene klekkes etter cirka 80 dager. Både hannen og hunnen kan hjelpe til med å åpne reirhaugen og frakte ungene til vannet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.