Sumpkrokodille, Crocodylus palustris, reptilart i familien ekte krokodiller. Maksimallengden er 4–5 meter hos hannen. Arten lever i sumper, elver og ferskvannsdammer hovedsakelig i India og Sri Lanka. Den blir regnet som sårbar, med en estimert bestandsstørrelse på 5000–10 000 individer. Angrep på mennesker er ikke kjent, men store hanner kan ta større byttedyr som bøffel og hjort.

Den voksne hannen kan bli 4–5 meter lang, og det foreligger ubekreftede rapporter om større individer. De voksne er ensfarget gråbrune med få tegninger, mens yngre dyre er lysebrune med iøynefallende mørke bånd på kropp og hale. Arten har en svært bred og kraftig snute, faktisk bredest av alle de ekte krokodillene, og den ligner mye på en alligator. For øvrig har den også mange andre bygningsmessige og økologiske likheter med amerikaalligatoren.

Arten lever i ferskvannssumper, dammer, innsjøer, stilleflytende, grunne elver og delvis i menneskeskapte vannlegemer (vanningskanaler, reservoarer). Vanligvis finnes den over grensen for saltvannspåvirkning, men det finnes enkelte populasjoner i brakkvannslaguner. Den kan vandre flere kilometer over land på leting etter mer gunstige leveområder. Den graver seg huler for beskyttelse mot ugunstige klimaforhold.

Arten er utbredt i India, Sri Lanka, Bangladesh, Pakistan, Nepal, Iran og muligens enkelte områder i Indokina.

Sumpkrokodillen er en sårbar art med en estimert bestand på 5000–10 000 frittlevende individer. Den har vært gjenstand for en intens jakt på grunn av skinnet. Den har også vært beskattet siden lokale healere har benyttet noen av dens organer for medisinske formål. Mye av dens opprinnelige habitat er ødelagt og forvandlet til jordbruksområder. Et betydelig antall drukner i fiskegarn når krokodillen prøver å spise fisk som har gått i garnet. Jakt på sumpkrokodille er nå forbudt, men det foregår fremdeles en omfattende krypskyting og innsamling av egg. Mange av artens populasjoner er i dag små og isolerte. Flere populasjoner antas å være utryddet, for eksempel i Bangladesh og Myanmar. Den største bestanden finnes på Sri Lanka og er estimert til om lag 2000 individer, mens man antar at bestanden i India er på mellom 3000 og 5000 individer. Den indiske bestanden er imidlertid splittet opp i 50 små populasjoner. Vellykket oppdrett i fangenskap med tanke på utsetting i naturen har startet opp i India, og utsettinger har pågått siden 1975.

Unge individer spiser insekter, krepsdyr og små fisk. Voksne tar større fisk, amfibier, reptiler (slanger og skilpadder), fugler og pattedyr (blant annet aper). De største sumpkrokodillene kan fange så store dyr som bøffel og hjort. Arten blir ikke betraktet som farlig for mennesker, men det foreligger rapporter om menneskedeler i dens mageinnhold. Trolig dreier det seg om rester fra lokale begravelsesseremonier.

Hunnen blir kjønnsmoden etter seks år, hannen etter ti år. I tørketiden (desember–februar) graver den reirhull, vanligvis i bratte elvebredder, men lokaliseringen kan variere betydelig. I fangenskap kan den legge to kull per sesong, men dette er ikke observert i naturen. De 25–30 eggene klekkes etter 55–75 døgn. De nyklekkede ungene er cirka 30 centimeter lange. Ved rugetemperatur på 32,5 °C klekkes bare hanner, mens det ved høyere eller lavere temperatur klekkes større andel hunner. Er temperaturen 28–31 °C, klekkes bare hunner. Hunnen vokter reiret, åpner det ved klekking og frakter de nyklekkede ungene i munnen til nærmeste vann. I fangenskap er det observert at hannen kan bidra med tilsvarende omsorg for avkommet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.