Rutekrokodille, Crocodylus rhombifer, reptilart i familien ekte krokodiller. En middels stor, kortsnutet art. Den finnes i ferskvannsumper på Cuba og nærliggende øyer. Hovedføden er fisk, skilpadder og småpattedyr. Arten regnes som aggressiv, spesielt i fangenskap. Den er klassifisert som utrydningstruet, med en totalbestand på ca. 4000 individer. Positive forvaltningstiltak og storstilt oppdrett har bidratt til at arten igjen viser økende bestandutvikling.

Lengde inntil 3,5 m, men det foreligger eldre rapporter om individer på nesten 5 m. De voksne er mørke med gule flekker som har gitt dem tilnavnet "pearly crocodile". Hodet er kort og bredt, med en påfallende kort snute. Den har kraftige beinkammer bak øynene. Øynene til unge dyr har en lys iris, som blir mørkere med alderen. Skjellene på beina er uvanlig store og har kraftige kjøler.

Arten finnes i dammer og kanaler Cuba  i ferskvannsumper. Den kan også tolerere litt saltvann.

Rutekrokodillen finnes på Cuba og Isla de la Juventud. I historisk tid har den forekommet på Bahamas og Caymanøyene, men er nå utdødd på disse øyene. Spesielt viktige leveområder er Zapata Swamp, et 300 km2 stort område på Cuba, der mesteparten av totalbestanden holder til og Lanier Swamp på Isla de la Juventad. 

Kritisk truet. Estimert bestand i vill tilstand ca. 4000 (3000-6000) individer. Den begrensede utbredelsen  og det lave bestandestimatet er med å øke artens sårbarhet. Sammenlignet med tidligere er bestanden redusert dramatisk. Årsaken til nedgangen er jakt og habitatødeleggelse. Jakt er ikke lenger tillatt, men krypskyting foregår. Rutekrokodillen lever sammen med spisskrokodille og den introduserte brillekaimanen. Det er kjent at den kan hybridisere med spisskrokodille. I fangenskap har den også hybridisert med siamkrokodille og begge disse hybridene synes å være fruktbare. Brillekaimanen kan være en viktig konkurrent. Farmer for oppdrett av rutekrokodille ble anlagt på Cuba i 1950-60 årene for skinn- og kjøttproduksjon, og i dag er et betydelig antall individer i fangenskap. Arten øker nå i antall, men den er fremdeles veldig sårbar. Relativt gode forvaltningsregimer er imidlertid innført.

Arten er tilpasset å jakte på land. Den har store, kraftige bakbein med redusert svømmehud. Dette gjør at den kan både løpe og hoppe på land. Den kan til og med hoppe opp fra vannet og snappe dyr som sitter på overhengende greiner. Viktigste føde er fisk, skilpadder og små pattedyr. Tennene bakerst i munnen er bredere enn fortennene som en tilpasning til å knuse skilpaddeskall. Arten regnes for å være meget aggressiv, særlig i fangenskap.

I fangenskap bygger rutekrokodillen reirhauger, men i naturen skjer ofte egglegging i hulrom på bakken. Trolig vil valg av strategi avhenge av miljøbetingelsene og tilgangen på reirmateriale. Den legger ca. 30-40 egg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.