jebusitter

Jebusitter er et folkeslag nevnt flere steder i Det gamle testamentet og Tanakh. Ifølge bibeltekstene var jebusittene et kanaaneisk folk som holdt til i høylandet rundt Jerusalem (4. Mosebok 13,29). Deres borg skal være identisk med Salem, en tidlig betegnelse på Jerusalem.

Kongen av Salem, Melkisedek, nevnes allerede i forbindelse med Abraham, men teksten nevner ikke ordet jebusitter. Blant de områdene Jahve beskriver for Moses, der det skal flyte med melk og honning, er også landet der jebusittene bor (2. Mosebok 3,8). Ifølge Josvas bok klarte de innvandrende israelittene å erobre mesteparten av jebusittenes land, men ikke Jerusalem. De to folkeslagene skal ha fortsatt å dele byen (Josva 15,63).

Andre bibeltekster gir et litt annet bilde. Her berettes det at kong David møtte sterkt motstand fra jebusittene da han ville erobre Jerusalem. Men David skal likevel ha klart å erobre jebusitterborgen, Sion, som skal ha ligget sørøst for den nåværende tempelhøyden. Han slo seg så ned i borgen, kalte byen Davidsbyen og gjorde den til sin hovedstad (2. Samuelsbok 5,6–9). Arkeologene mener byen kan ha hatt rund 3 000 innbyggere på kong Davids tid.

Forskere er ikke enige om jebusittenes bakgrunn eller nasjonale tilhørighet. Tidligere ble de gjerne identifisert med hettittene, i vår tid er det mer vanlig å knytte dem til en gruppe amoritter. Andre forskere betviler at dette var en egen folkegruppe. Ingen ikke-bibelske tekster nevner et slikt folk.