Batseba, bibelsk karakter, hustru til soldaten Uria, som var av hettittisk opprinnelse. Senere ble Batseba hustru til kong David. Fortellingen om dette gjengis i 2. Samuelsbok kapittel 11.

En kveld kong David ikke fikk sove, kom han til å se ut fra sitt palass til et tak nede i byen der Batseba badet. David ble betatt av Batsebas skjønnhet, kalte henne til seg og lå med henne og hun ble gravid. For å skjule at hun var blitt med barn mens mannen var i krigen, kalte David Uria til seg i Jerusalem og forsøkte å få ham til å gå hjem og ligge med sin kone. Av solidaritet til sine medsoldater gikk imidlertid Uria ikke hjem. (Det kan også være at han var blitt helliget til krigstjeneste og derfor ikke skulle ha seksuell omgang.) David bestemte seg da for at Uria måtte dø, og han bad hærføreren sette Uria på en utsatt post i krigen, hvor han så falt. (Dette er opphavet til uttrykket «uriaspost».) Deretter tok kong David Batseba som en av sine koner. Profeten Natan refset David for hans urett mot Uria, og forkynte at Davids og Batsebas barn skulle dø på grunn av Davids synd. Batsebas første barn døde av sykdom, men ifølge bibelfortellingen ble deres neste sønn, Salomo, Davids etterfølger på tronen (1. Kongebok kapittel 1).

Det bibelske trekantdramaet mellom Batseba, Urias og David har blitt stående som ikonisk i vestlige kulturer, sikkert på grunn av den posisjonen som Bibelen fikk. Fordi teksten er så kortfattet, åpner den mange muligheter for å leve seg inn i og fortolke de ulike karakterenes motiver, erfaringer og følelser. Fortellinger, malerier, og annen kunst spiller på denne teksten og dens dramatikk (jamfør Rembrandts Batseba, nå i Louvre, Paris). I en interessant leserundersøkelse i Oslo-skolen ble ungdomsskole-elever satt til å lese fortellingen om David og Batseba og så spurt om hvem som hadde skylden for det som hadde skjedd. Langt over halvparten mente at det var Batseba som hadde skylden, siden hun hadde badet på taket. Dette viser hvordan leserne kan ha helt andre vurderinger enn karakterene i fortellingen: Natan mente jo klart at David var å klandre. Lesningen sier nok også noe om unge kvinners betingelser i Oslo på slutten av det 20. århundret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. mars skrev Sverre Olav Lundal

I bibelteksten er det David som gjekk og dreiv på slottstaket om kvelden og får auga på Batseba som badar. I artikkelen er det Batseba som badar på eit tak nede i byen.

28. mars svarte Terje Stordalen

Bibelteksten sier at David sto opp om kvelden og vandret på palassets takterrasse. Den sier ikke klart hvordan han derfra skulle kunne se Batseba, men én lesning av den hebraiske teksten er at hun badet på taket av sitt hus (ordet "tak" forekommer to ganger i den hebraiske teksten). Slik er teksten forstått i den latinske oversettelsen (Vulgata) og i de arameiske targumene, og denne lesningen gir topogafisk mening. Arkeologiske og litterære kilder viser sier at kongeboligen lå øverst i byen, mens resten av bebyggelsen lå nedover i skråningen fra palasset. Selv om fortellingen neppe skal leses som et historie-referat, kan man anta at leserne kjente til disse topografiske forestillingene.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.