Folketrygden, obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

Folketrygden ble innført med folketrygdloven (lov av 17. juni 1966) som trådte i kraft 1. januar 1967. En ny folketrygdlov kom i 1997 (lov om folketrygd av 28. februar 1997) som trådte i kraft 1. mai 1997.

Utviklingen frem mot folketrygden Forstørr Forminsk

  1. 1895

    Første norske trygdeordning, ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innføres. Noen år senere kommer ulykkesforsikring for sjømenn og fiskere

  2. 1911

    Obligatorisk syketrygd innføres for deler av befolkningen og utbygges etter hvert

  3. 1936

    Behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp

  4. 1939

    Arbeidsløshetstrygd

  5. 1957

    Obligatorisk syketrygd omfatter hele befolkningen

  6. 1961

    Alminnelig uføretrygd

  7. 1965

    Enke- og morstrygd

  8. 1966

    Folketrygden vedtas i lov av 17. juni

I 1966 ble pensjoner og attføringsytelser samlet i folketrygdloven, og i 1971 ble regler om syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innarbeidet. Sykelønnsordningen kom i 1978. Fra slutten av 1970-tallet ble ordningene med betalt fødsels- og adopsjonspermisjon gradvis utbygget. Ny fleksibel alderspensjon ble innført fra 2011.

Den første trygdeloven var ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere av 1894, etter forslag fra Arbeiderkommisjonen av 1885. Industrialiseringen førte med seg nye former for risiko. Økt flytting førte til at gamle familiebånd ble svekket, arbeiderne ble utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, og industrien førte med seg ulykker og yrkessykdommer. Samtidig skapte industrien et økonomisk grunnlag for nye sosiale reformer.

Den første lov om obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere kom i 1907, med påfølgende opprettelse av lokale trygdekasser. Verdenskrigene og mellomkrigstidens økonomiske tilbakeslag førte til at oppbyggingen av dagens trygdesystem først kom i gang på 1950-tallet, se oversikt under. Disse grunntrygdene sikret alle som mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger, en minstepensjon.

Lov om folketrygd ble lagt fram av Borten-regjeringen, vedtatt av Stortinget den 17. juni 1966 og trådte i kraft fra 1. januar 1967. Den viktigste nyskapningen med folketrygden var innføringen av en tilleggspensjon gradert etter tidligere inntekt på toppen av grunntrygdene. Alle trygdene, med unntak av barnetrygd og krigspensjon, ble dessuten samlet i et felles regelverk med felles finansiering og administrasjon (trygdeetaten).

Folketrygden administreres fra 2006 av Nav. Fra 2010 er ytelser knyttet til helsetjenester skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Folketrygden omfatter med få unntak alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Dette praktiseres slik at den som skal være i Norge mer enn ett år, ansees bosatt fra første dag. Medlemskapet opphører normalt etter mer enn seks måneders utenlandsopphold, men enkelte grupper norske statsborgere opprettholder helt eller delvis medlemskap etter særregler. Det gjelder ansatte på norske skip og i norske flyselskap, statstjenestemenn i utlandet og norske utenlandsstudenter. For rett til noen ytelser kreves det at medlemskapet skal ha vart en viss tid, som oftest tre år. Varigheten av medlemskapet er dessuten avgjørende for utmåling av grunnpensjonene. Som hovedregel kreves det 40 års medlemstid for å få full grunnpensjon, men blir vedkommende tilstått pensjon før pensjonsalderen, godskrives medlemstid frem til 67-årsalder.

Norge har inngått flere avtaler om trygd som gir sterkere rettigheter enn de vanlige reglene. Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs regelverk om trygd, og disse reglene skal gjøre det lettere å ta seg arbeid i andre EØS-land. Etter EØS-reglene skal både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere i utgangspunktet være medlemmer i trygden i landet der de utfører arbeidet, selv om de ikke bor der. En statsborger fra et EØS-land som arbeider i Norge uten å være bosatt her, er som hovedregel sammenhengende medlem i trygden så lenge arbeidsforholdet består. Norge har også inngått tosidige avtaler om trygderettigheter med en del land.

Utbyggingen av folketrygden Forstørr Forminsk

  1. 1967

    Lov om folketrygd trer i kraft 1. januar

  2. 1969

    Særtillegg til pensjon og overgangsstønad innføres for dem som ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon

  3. 1970

    Gjennomføringen av sykehusloven medfører omlegging av tilskuddene til helsetjenester

  4. 1971

    Syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innlemmes i folketrygden

  5. 1973

    Pensjonsalderen settes ned fra 70 til 67 år

  6. 1978

    Full lønn under sykdom innføres

  7. 1981

    Stønadsordninger for ugifte mødre utvides til også å gjelde skilte og separerte forsørgere. Kvinner og menn likestilles

  8. 1984

    Omlegging av tilskuddene til helsetjenester etter gjennomføringen av lov om helsetjenesten i kommunene

  9. 1987–93

    Retten til fødselspenger med full lønn utbygges gradvis fra 18 til 42 uker

  10. 1991

    Lavere opptjening av tilleggspensjon for inntekter fra og med 1992

  11. 1991–93

    Strammere vilkår for å få sykepenger og uførepensjon

  12. 1997

    Ny lov om folketrygd av 29. februar vedtas

  13. 2004

    Regjeringen legger fram stortingsmelding om nytt pensjonssystem i folketrygden

Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Medlemsavgiften og arbeidsgiveravgiften fastsettes av ligningsmyndighetene. Medlemsavgiften betales sammen med  øvrig skatt. For 2015 var utgiftene 420 milliarder kroner, tilsvarende 35 % av statsbudsjettet. Av dette betalte medlemmene 31 % (trygdeavgift), arbeidsgiverne 41 % (arbeidsgiveravgift), staten og andre 28 %.

I 2014 mottok ca. 1 615 000 personer pensjoner eller midlertidige ytelser til inntektssikring fra folketrygden (se tabell under). Mer enn hver fjerde nordmann hadde da trygd som sin viktigste inntektskilde.

Mer detaljert omhandler folketrygden følgende ytelser:

Ytelser ved sykdom

  • stønad ved helsetjenester (folketrygdloven kapittel 5)
  • hjelpestønad og grunnstønad (ftrl kap 6)
  • sykepenger (ftrl kap 8)
  • stønad ved barns og nære pårørendes sykdom (ftrl kap 9)
  • stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet (ftrl kap 10)
  • arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader (ftrl kap 11)
  • uføretrygd (ftrl kap 12)
  • yrkesskadedekning (ftrl kap 13).

Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

  • ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (ftrl kap 14)
  • stønad ved gravferd (behovsprøvd) (ftrl kap 7)
  • ytelser til gjenlevende ektefelle (ftrl kap 17)
  • barnepensjon (ftrl kap 18)
  • ytelser til familiepleier (ftrl kap 16)
  • stønad til enslig mor eller far (ftrl kap 15)
  • dagpenger under arbeidsløshet (ftrl kap 4)
  • alderspensjon (ftrl kap 19).

Folketrygden dekker utgifter til medisinsk undersøkelse og behandling utenfor sykehus ved sykdom, eller mistanke om sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og fødsel. Rutinekontroll for livmorhalskreft og familieplanlegging er også inkludert. Etter fastsatte takster godtgjøres den vesentligste delen av utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling (fysioterapi), viktigere legemidler og til en rekke andre tiltak i forbindelse med sykdom.

Videre dekkes utgifter til nødvendig reise og opphold i forbindelse med behandling som trygden betaler. En mindre del av utgiftene må, med visse unntak, betales av pasienten selv (egenandel).

Folketrygden dekker utgifter ut over egenandelen til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skrevet ut på blå resept. For barn under 16 år, minstepensjonister og til legemidler mot allmennfarlige smittsomme sykdommer er det ingen egenandel.

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne varig nedsatt eller som har fått sine muligheter for å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, bil eller annet transportmiddel og andre former for praktisk bistand. Praktisk bistand omfatter blant annet førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte samt tolkehjelp for hørselshemmede. De samme ytelsene kan gis personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt av de samme grunner. Det kan også gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering til funksjonshemmede under 26 år.

Søknad om hjelpemidler sendes hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd og kan bare gis til personer under 70 år. Det gis stønad til høreapparat etter rekvisisjon fra høresentral. Folketrygden yter også stønad til ortopediske hjelpemidler, som proteser og ortopedisk skotøy, og stønad til parykker, basert på spesialisterklæring.

Grunnstønad kan tilstås ved visse nødvendige og langvarige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte. Slike ekstrautgifter er for eksempel utgifter til transport for personer under 70 år, fordyret kosthold på grunn av diett, eller ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy. Videre kan nevnes drift av tekniske hjelpemidler og førerhund. Ekstrautgiftene må utgjøre minst laveste grunnstønadsats per år.

Grunnstønad ytes med seks ulike satser alt etter ekstrautgiftenes størrelse. I 2014 mottok 127 000 personer grunnstønad.

Hjelpestønad til tilsyn og pleie kan gis når en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie i hjemmet. Til personer under 18 år som har vesentlig større behov, kan det ytes forhøyet hjelpestønad. Hjelpestønad vurderes ut fra hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er. I 2014 var det 84 000 personer som mottok hjelpestønad.

Sykepenger ytes til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og til personer som jevnlig har inntekt av frilansvirksomhet. Det er et vilkår for å få sykepenger at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom, eller forhindret fra å arbeide på grunn av behandling.

Sykepenger utbetales i maksimum ett år, selv om vedkommende bare er delvis sykmeldt. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, deretter overtar folketrygden. For arbeidstakere er sykepengene 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra første fraværsdag,  begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet, med mindre arbeidsgiver yter mer. Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger tilsvarende 65 % av pensjonsgivende inntekt fra 17. sykefraværsdag.

Arbeidstakere som på grunn av mindreårige barns eller barnepassers sykdom må være borte fra arbeidet, har rett til omsorgspenger i en viss utstrekning.

Folketrygden kan også yte pleiepenger til personer som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, og eventuelt etter utskrivning hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også ytes i begrenset tid til person som pleier en pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

Den som har vært sykmeldt ett år og som fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan få arbeidsavklaringspenger hvis det er behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Også personer som ikke har rett på sykepenger, kan få arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende er minst 50 % arbeidsufør på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Alle som søker arbeidsavklaringspenger, skal gjennomgå en arbeidsevnevurdering for å vurdere behov for bistand fra Nav. Arbeidsavklaringspenger kan ytes i inntil fire år og utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget. Minste ytelse er to ganger grunnbeløpet (for unge uføre er minste ytelse 2,44 G). Det gis et barnetillegg for hvert forsørget barn under 18 år. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal jevnlig følges opp av Nav og må gi Nav melding hver 14. dag.

Folketrygden dekker bestemte utgifter i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, som omskolering, videreutdanning, arbeidstrening med mer. Slik stønad kan også ytes til reise og flytting på grunn av slik trening og opplæring og til andre formål knyttet til de arbeidsrettede tiltakene. For ungdom under 26 år må den påtenkte utdannelsessituasjonen avvike vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

Uføretrygd kan tilstås en person som har varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne med minst 50 % på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen skal ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art eller grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.  Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomgått.

Uføretrygd kan gis fra 50 % til 100 % alt etter graden av uførhet og er ment å være en varig ytelse. Fra 2015 ble den tidligere uførepensjonsordningen i folketrygden endret til ny uføretrygdordning. Uføretrygden skal som hovedregel utgjøre 66 % av pensjonsgivende inntekt, justert for uføregrad. Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,3 G for gifte/samboende, 3,5 G for enslige og 4,5 G for unge uføre. Det kan gis barnetillegg til dem som forsørger barn under 18 år.

Skade og nærmere definerte sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid, kan gi spesielle ytelser som er bedre enn de vanlige ytelsene fra folketrygden (folketrygdlovens kapittel 13). Det dreier seg blant annet om full dekning av behandlingsutgifter, gunstigere beregning av uføretrygd samt eventuelt menerstatning.

Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder blant annet fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.

Tilsvarende og andre ytelser kan også dekkes fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).

Hvis arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er en risiko for skade på fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere vedkommende, kan en gravid arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende få svangerskapspenger frem til tre uker før fødselen. Svangerskapspenger beregnes som for sykepenger, men berører ikke sykepengerettighetene.

En kvinne som har vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. Stønadsperioden utgjør 49 uker med full dagsats, eventuelt i 59 uker med redusert dagsats (80 %). Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får foreldrepenger i hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far etter nærmere regler. 10 uker av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvoten) og 10 uker er forbeholdt faren (fedrekvoten).

Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder tilsvarende regler for foreldrepenger. Stønadsperioden er 46 uker med full dagsats eller 56 uker med redusert dagsats på 80 %.

Kvinner som ikke fyller vilkåret om yrkesaktivitet, får en skattefri engangsstønad fra folketrygden ved fødsel eller adopsjon på kr 44 190 (2015).

Det kan gis gravferdsstønad inntil 22 723 kroner (2017). Var avdøde over 18 år, er stønaden økonomisk behovsprøvet. Videre kan det gis stønad til båretransport ut over en egenandel.

Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst fem år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad.

Etterlatte barn under 18 år får barnepensjon dersom den ene eller begge foreldrene dør. Pensjonen kan under utdanning løpe til fylte 20 år.

Etterlatte ugifte voksne som i minst fem år har dratt omsorg for foreldre eller andre nærstående personer (familiepleier), kan tilstås overgangsstønad eller etterlattepensjon dersom vedkommende ikke kan forsørge seg selv.

Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn under åtte år, har etter loven stønadsrett på lik linje, enten han/hun er ugift, skilt eller separert forsørger. Hvis vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barnet, kan det ytes overgangsstønad i inntil tre år. Det kan også ytes utdanningsstønad og delvis stønad til tilsyn med barn.

Alle som har bodd i Norge i minst tre år fra fylte 16 år (trygdetid), har rett til alderspensjon fra fylte 67 år.

Ny fleksibel alderspensjon ble iverksatt fra 2011 av. Forutsatt tilstrekkelig opptjening, er det nå mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men den årlige pensjonens størrelse vil øke dersom pensjonen tas ut senere. Alderspensjon fra folketrygden kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Pensjonsreformen innebærer at den fremtidige alderspensjon vil bli regulert ut fra forventet gjenstående levealder for årskullene. Løpende pensjoner vil årlig reguleres ut fra lønnsveksten fratrukket 0,75 %.

Nye regler for opptjening til alderspensjon ble innført i 2010. Disse gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Personer født 1953 eller tidligere følger de gamle reglene for opptjening, mens de som er født 1954–62 tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Alle født i 1943 eller senere kan nå tjene opp pensjonsrettigheter til fylte 75 år. I den nye ordningen vil alle inntektsår tas med i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen øker hvert år med 18,1 % av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Ulønnet omsorgsarbeid og førstegangstjeneste gir også pensjonsopptjening. Ved ingen eller lav tidligere inntekt får personen en garantipensjon (minstepensjon).

I de gamle reglene for pensjonsberegning består alderspensjonen av grunnpensjon samt tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. De 20 beste poengårene legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen.

Til pensjonen ytes også på visse vilkår tillegg for forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Den som er blitt arbeidsløs og har hatt en viss inntekt, kan få  dagpenger i til sammen 104 uker. Dagpengene tilsvarer omkring 62 % av tidligere inntekt. En mottaker av dagpenger må være reell arbeidssøker og sende meldekort i Nav hver 14. dag.

Person/stønad 2010 2012 2014
Dagpengemottakere 1 68 999 53 120 59 291
Sykepenger 2 124 762 118 392 119 679
Arbeidsavklaringspenger 174 324 166 945 151 297
Foreløpig uførestønad 107 - -
Uførepensjon 300 981 309 887 311 875
Persjon/stønad 2010 2012 2014
Alderspensjon 663 799 760 025 837 525
Gjenlevende ektefeller 21 475 19 490 17 579
Tidligere familiepleiere 104 82 58
Barnepensjonister 13 525 13 157 12 737
Foreldrepenger 3 90 593 88 626  86 285
Enslig mor eller far 23 087 21 346 19 154

Ikke kombinert med pensjon/overgangsstønad

Person/stønad 2010 2012 2014
Gjenlevende ektefeller 21 475 19 490 17 579
Enslig mor eller far 8 039  7 431 7 431
Person/stønad 2010 2012 2014
Grunnstønader i alt 128 984 125 113 121 806
Hjelpestønader i alt 84 924 81 104 76 385
Tekniske hjelpemidler 146 482 129 890 130 488
Person/stønad 2010 2012 2014
Avtalefestet pensjon (AFP) 29 238 36 381 43 257
Barnetrygd 649 125 660 786 671 323
Kontantstøtte 32 108 15 785 16 199
Bidragsmottakere 91 056 85 180 79 132
Supplerende stønad 2 902 3 098 3 278

Kilde: Nav

  1. Totalt antall dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt.
  2. Tall for sykepenger er tall pr 30.06.
  3. Kvinner med foreldrepenger i løpet av året

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. mai 2013 skrev John Gunnar Mæland

Avsnittene Ytelser ved sykdom og Ytelser ved livsløp og familiesituasjon kommer ikke frem i publisert tekst. Tabell over stønadsmottakere har forskjøvet tekst i kolonnene for 2008 og 2010.

28. mai 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei John Gunnar,
Takk for at du melder ifra. Jeg skal se på dette i løpet av dagen.
mvh Marte

29. mai 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Nå har jeg fikset visningen slik at alle avsnittene synes. Når det gjelder tabellen så er jeg ikke helt i mål. Jeg har fjernet noe unødvendig kode, men skal se om jeg kan få venstrestilt tallene i kolonnene.
Mvh Marte

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.