Folketrygden, obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.

Folketrygden ble innført med folketrygdloven (lov av 17. juni 1966) som trådte i kraft 1. jan. 1967. En ny folketrygdlov kom i 1997 (lov om folketrygd av 28. feb. 1997) som trådte i kraft 1. mai 1997.

I 1966 ble pensjoner og attføringsytelser samlet i folketrygdloven, i 1971 ble regler om syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innarbeidet. Sykelønnsordningen kom i 1978. Fra slutten av 1970-tallet ble ordningene med betalt fødsels- og adopsjonspermisjon gradvis utbygget. Ny fleksibel alderspensjon ble innført fra 2011.

Den første trygdeloven var ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere av 1894, etter forslag fra Arbeiderkommisjonen av 1885. Industrialiseringen førte med seg nye former for risiko. Økt flytting førte til at gamle familiebånd ble svekket, arbeiderne ble utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, og industrien førte med seg ulykker og yrkessykdommer. Samtidig skapte industrien et økonomisk grunnlag for nye sosiale reformer.

Den første lov om obligatorisk sykeforsikring for lavtlønnede arbeidere kom i 1907, med påfølgende opprettelse av lokale trygdekasser. Verdenskrigene og mellomkrigstidens økonomiske tilbakeslag førte til at oppbyggingen av dagens trygdesystem først kom i gang på 1950-tallet, se oversikt under.  Disse grunntrygdene sikret alle som mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger, en minstepensjon.

Lov om folketrygd ble lagt fram av Borten-regjeringen, vedtatt av Stortinget den 17. juni 1966 og trådte i kraft fra 1. januar 1967. Den viktigste nyskapningen med folketrygden var innføringen av en tilleggspensjon gradert etter tidligere inntekt på toppen av grunntrygdene. Alle trygdene, med unntak av barnetrygd og krigspensjon, ble dessuten samlet i et felles regelverk med felles finansiering og administrasjon (trygdeetaten).

Folketrygden administreres fra 2006 av Nav. Fra 2010 er ytelser knyttet til helsetjenester skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Folketrygden omfatter med få unntak alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Dette praktiseres slik at den som skal være i Norge mer enn ett år, ansees bosatt fra første dag. Medlemskapet opphører normalt etter mer enn seks måneders utenlandsopphold, men enkelte grupper norske statsborgere opprettholder helt eller delvis medlemskap etter særregler. Det gjelder ansatte på norske skip og i norske flyselskap, statstjenestemenn i utlandet og norske utenlandsstudenter. For rett til noen ytelser kreves det at medlemskapet skal ha vart en viss tid, som oftest tre år. Varigheten av medlemskapet er dessuten avgjørende for utmåling av grunnpensjonene. Som hovedregel kreves det 40 års medlemstid for å få full grunnpensjon, men blir vedkommende tilstått pensjon før pensjonsalderen, godskrives medlemstid frem til 67-årsalder.

Norge har inngått flere avtaler om trygd som gir sterkere rettigheter enn de vanlige reglene. Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs regelverk om trygd, og disse reglene skal gjøre det lettere å ta seg arbeid i andre EØS-land. Etter EØS-reglene skal både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere i utgangspunktet være medlemmer i trygden i landet der de utfører arbeidet, selv om de ikke bor der. En statsborger fra et EØS-land som arbeider i Norge uten å være bosatt her, er som hovedregel sammenhengende medlem i trygden så lenge arbeidsforholdet består. Norge har også inngått tosidige avtaler om trygderettigheter med en del land.

Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Medlemsavgiften og arbeidsgiveravgiften fastsettes av ligningsmyndighetene. Medlemsavgiften betales sammen med  øvrig skatt. For 2010 var utgiftene 305 milliarder kroner. Av dette betalte medlemmene 29 %, arbeidsgiverne 43 %, staten 27 % og andre 1 %.

I 2011 mottok ca. 1 450 000 personer pensjoner eller midlertidige ytelser til inntektssikring fra folketrygden (se tabell under). Mer enn hver fjerde nordmann hadde da trygd som sin viktigste inntektskilde.

Mer detaljert omhandler folketrygden følgende ytelser:

Ytelser ved sykdom

  • stønad ved helsetjenester (ftrl kap 5)
  • hjelpestønad og grunnstønad (ftrl kap 6)
  • sykepenger (ftrl kap 8)
  • stønad ved barns og nære pårørendes sykdom (ftrl kap 9)
  • stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet (ftrl kap 10)
  • arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader (ftrl kap 11)
  • uførepensjon (ftrl kap 12)
  • yrkesskadedekning (ftrl kap 13).

Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

  • ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (ftrl kap 14)
  • stønad ved gravferd (behovsprøvt) (ftrl kap 7)
  • ytelser til gjenlevende ektefelle (ftrl kap 17)
  • barnepensjon (ftrl kap 18)
  • ytelser til familiepleier (ftrl kap 16)
  • stønad til enslig mor eller far (ftrl kap 15)
  • dagpenger under arbeidsløshet (ftrl kap 4)
  • alderspensjon (ftrl kap 19).

Folketrygden dekker utgifter til medisinsk undersøkelse og behandling utenfor sykehus ved sykdom, eller mistanke om sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og fødsel. Rutinekontroll for livmorhalskreft og familieplanlegging er også inkludert. Etter fastsatte takster godtgjøres den vesentligste delen av utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling, viktigere legemidler og til en rekke andre tiltak i forbindelse med sykdom.

Videre dekkes utgifter til nødvendig reise og opphold i forbindelse med behandling som trygden betaler. En mindre del av utgiftene må, med visse unntak, betales av pasienten selv (egenandel).

Folketrygden dekker utgifter ut over egenandelen til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skrevet ut på blå resept. For barn under 16 år, minstepensjonister og til legemidler mot allmennfarlige smittsomme sykdommer er det ingen egenandel.

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne varig nedsatt eller som har fått sine muligheter for å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, bil eller annet transportmiddel og andre former for praktisk bistand. Praktisk bistand omfatter bl.a. førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte samt tolkehjelp for hørselshemmede. De samme ytelsene kan gis personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt av de samme grunner. Det kan også gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering til funksjonshemmede under 26 år.

Søknad om hjelpemidler sendes hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd og kan bare gis til personer under 70 år. Det gis stønad til høreapparat etter rekvisisjon fra høresentral. Folketrygden yter også stønad til ortopediske hjelpemidler, som proteser og ortopedisk skotøy, og stønad til parykker, basert på spesialisterklæring.

Grunnstønad kan tilstås den som har visse nødvendige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte. Utgifter som kan gi rett til grunnstønad, er f.eks. ekstrautgifter til transport for personer under 70 år, ekstrautgifter ved fordyret kosthold på grunn av diett, eller ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy. Videre kan nevnes ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler og til førerhund o.a. Ekstrautgiftene må utgjøre minst laveste grunnstønadsats per år.

Grunnstønad ytes med 6 ulike satser (fra 7 572 kroner til 37 860 kroner i 2012), alt etter ekstrautgiftenes størrelse. I 2011 mottok 127 000 personer grunnstønad.

Hjelpestønad til tilsyn og pleie tilstås når en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie i hjemmet. Ordinær hjelpestønad utgjør 13 572 kroner årlig (2012). Til personer under 18 år som har vesentlig større behov, kan det ytes forhøyet hjelpestønad fra 27 144 kroner til 81 432 kroner (2012). Hjelpestønad vurderes ut fra hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er. I 2010 var det 84 000 personer som mottok hjelpestønad.

Sykepenger ytes til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som har vært i inntektsgivende arbeid i minst 4 uker, og til personer som jevnlig har inntekt av frilansvirksomhet. Arbeidstakere får som hovedregel sykepengene beregnet på grunnlag av inntekten i de siste 4 uker før arbeidsuførhet inntrådte (sykepengegrunnlaget). Sykepengegrunnlaget må være minst 50 % av grunnbeløpet. Det er et vilkår for å få sykepenger at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, gir ikke rett til sykepenger. Arbeidstakere kan som hovedregel være fraværende i inntil 3 dager på grunnlag av egenmelding, inntil 4 ganger i året. Arbeidsuførhet ut over 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. For ansatte i IA-virksomheter gjelder andre regler. Sykepenger utbetales i maksimum ett år, selv om vedkommende bare har vært delvis sykmeldt. Har personen hatt flere stønadsperioder med mindre enn 6 måneders arbeidsperioder mellom dem, blir disse lagt sammen.

Sykepenger utbetales fra første fraværsdag med 100 prosent av inntektsgrunnlaget, likevel begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet, med mindre arbeidsgiver yter mer. De første 16 dager av hver sykmeldingsperiode ytes sykepengene av arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan fritas for denne plikten for personer med hyppige fravær grunnet kronisk sykdom (ftrl 8-20).

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger tilsvarende 65 % av pensjonsgivende inntekt fra 17. sykefraværsdag. Det er adgang til å tegne tilleggstrygd som kan omfatte

  • sykepenger med 65% av sykepengegrunnlaget fra første sykedag dag eller
  • sykepenger med 100% av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag eller
  • sykepenger med 100% av sykepengegrunnlaget fra første sykedag

Det er innført ulike ordninger for å få pasienter tilbake til arbeid så fort som mulig, som avventende sykmelding og økt bruk av gradert sykmelding (fra 20 % og oppover). Folketrygden kan også yte tilskudd til reise til og fra arbeidet som alternativ til sykepenger. Aktiv sykmelding er bortfalt fra 2011. Arbeidsgivere plikter fra 2011 å utarbeide en oppfølgningsplan innen 4 ukers sykmelding og innkalle den sykmeldte og eventuelt sykmelder til et dialogmøte I innen 7 uker. Nav skal innkalle til dialogmøte II hvis sykefraværet strekker seg over 26 uker. En får ikke sykepenger i ferier, men i henhold til ferielovener det mulig å få utsatt ferien på visse vilkår.

Arbeidstakere som på grunn av mindreårige barns eller barnepassers sykdom må være borte fra arbeidet, har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager per kalenderår for hver av foreldrene (15 dager ved tre eller flere barn). Retten gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 12 år. Enslige forsørgere har krav på det dobbelte antall dager med omsorgspenger.

Foreldre med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 16 år kan etter søknad få rett til inntil 20 dager omsorgspenger. I slike tilfeller kan det også ytes opplæringspenger hvis omsorgspersonen deltar i opplæring eller kurs som er nødvendig for å kunne ta seg av barnet.

Arbeidsgiver dekker de første 10 dagene med omsorgspenger og folketrygden de resterende. Folketrygden kan også yte pleiepenger i ubegrenset tid til personer som har omsorg for barn under 12 som er innlagt i helseinstitusjon, og eventuelt etter utskrivning hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også ytes i inntil 20 dager til person som pleier en pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

Den som har vært sykmeldt ett år og som fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan få arbeidsavklaringspenger hvis det er behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Også personer som ikke har rett på sykepenger, kan få arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende er minst 50 % arbeidsufør på grunn av sykdom, skade eller lyte. Alle som søker arbeidsavklaringspenger, skal gjennomgå en arbeidsevnevurdering for å vurdere behov for bistand fra Nav. Arbeidsavklaringspenger kan ytes i inntil 4 år og utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget. Minste ytelse er 2 ganger grunnbeløpet. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal jevnlig følges opp av Nav og må gi Nav melding hver 14. dag.

Tidligere mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad gikk fra 1. mars 2010 over på arbeidsavklaringspenger.

Folketrygden dekker bestemte utgifter i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, som omskolering, videreutdanning, arbeidstrening m.m. Slik stønad kan også ytes til reise og flytting på grunn av slik trening og opplæring og til andre formål knyttet til de arbeidsrettede tiltakene. For ungdom under 26 år må den påtenkte utdannelsessituasjonen avvike vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

Uførepensjon kan tilstås en person som har varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne med minst 50 % på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen skal ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art eller grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen. Sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett til uførepensjon. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomgått.

Uførepensjon kan gis fra 50 % til 100 % alt etter graden av uførhet og er ment å være en varig ytelse. Tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad gikk fra 2010 over på arbeidsavklaringspenger, se over. Uførepensjon beregnes etter samme regler som ved beregning av alderspensjon (se nedenfor). Unge uføre som pga. alvorlig og godt dokumentert sykdom har mistet minst halvparten av inntektsevnen før fylte 26 år, har rett til en garantert tilleggspensjon selv uten egne opptjente pensjonspoeng.

Skade og nærmere definerte sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid, kan gi spesielle ytelser som er bedre enn de vanlige ytelsene fra folketrygden. Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder bl.a. fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden. Tilsvarende og andre ytelser kan også dekkes fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).

Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås vanligvis en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. For at en skade skal anses som forårsaket av en arbeidsulykke, må det være mest sannsynlig at denne ulykken er årsaken eller den vesentlig medvirkende årsaken til skaden. Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade, f.eks. sykdom som skyldes forgiftninger eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og lungesykdommer og lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. Det stilles krav til et karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med den aktuelle påvirkning, adekvat eksponering for den aktuelle påvirkning i arbeidet, og at det ikke er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Ved yrkesskade gis det full godtgjørelse for nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner. Likeledes dekkes utgifter ved anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av proteser, støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Også ved tannskade dekkes utgiftene fullt ut, og andre utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis.

Uførepensjon beregnes som om vedkommende hadde full trygdetid og opptjeningstid. Uførepensjon som følge av yrkesskade, kan tilstås helt ned til 30 % uførhet. Ved yrkesskade har man også en spesiell stønadsform som kalles menerstatning, og som skal kompensere for ulemper av ikke-økonomisk art. Menerstatning ytes ved en varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer.

Da folketrygdens stønad ved yrkesskade ofte kan være gunstigere enn ved vanlig sykdom og uførhet, er det viktig at Nav blir gjort kjent med at det kan foreligge en slik skade. Arbeidsgiveren er derfor pålagt plikt til å melde yrkesskader til Nav. Leger bør også gi tilsvarende melding. Endelig kan personen selv gi Nav melding om yrkesskade/yrkessykdom. Før Nav godkjenner tilfellet, blir det innhentet opplysninger fra den aktuelle person, arbeidsgiver og lege. For godkjennelse av yrkessykdom må det vanligvis foreligge erklæring fra legespesialist.

Hvis arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er en risiko for skade på fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere vedkommende, kan en gravid arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende få svangerskapspenger frem til 3 uker før fødselen. Svangerskapspenger beregnes som for sykepenger, men berører ikke sykepengerettighetene.

En kvinne som har vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. Stønadsperioden utgjør (fra 1. juli 2013) 49 uker med full dagsats, eventuelt i 59 uker med redusert dagsats (80 %). Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får foreldrepenger i hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far etter nærmere regler. 14 uker av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvoten) og 10 uker er forbeholdt faren (fedrekvoten).

Ved flerbarnsfødsler blir stønadsperioden forlenget med 5 uker for hvert barn. Stønadsnivået er som for sykepenger.Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder tilsvarende regler for foreldrepenger, forkortet til 46 uker (56 uker med redusert dagsats på 80%).

En tidskontoordning gjør det mulig å forlenge foreldrepengeperioden opp til 2 år ved at det tas ut foreldrepenger i kombinasjon med nedsatt arbeidstid. Denne ordningen kan brukes av både mor og far, og må avtales med arbeidsgiver på forhånd. Kvinner som ikke fyller vilkåret om yrkesaktivitet, får en skattefri engangsstønad ved fødsel eller adopsjon på ca. 35 000 kroner (2013).

Det kan gis gravferdsstønad inntil ca. 19 000 kroner (2012). Var avdøde over 18 år, er stønaden økonomisk behovsprøvet. Videre kan det gis stønad til båretransport ut over en egenandel.

Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst 5 år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til etterlattepensjon eller overgangsstønad. Etterlatte som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgiftene til dette. Denne utdanningsstønaden kan omfatte stønad til skolepenger, bøker og reiseutgifter til og fra utdanningsinstitusjonen. Videre kan det gis tilskudd til å komme i gang med eget erverv, eventuelt også utgifter til utstyr i den anledning, og – om nødvendig – flytteutgifter. Gjenlevende ektefelle kan også få stønad til barnetilsyn i en periode etter nærmere fastsatte satser. Etterlatteytelser faller bort hvis mottakeren gifter seg igjen, blir uførepensjonert eller får alderspensjon. Full etterlattepensjon eller overgangsstønad består av grunnbeløpet tillagt 55 % av den tilleggspensjon som den avdøde hadde, eller ville ha fått som pensjonist. Hvis tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget, blir differensen utbetalt som særtillegg. Pensjon eller overgangsstønad reduseres med 40 % av årlig forventet arbeidsinntekt.

Etterlatte barn under 18 år får barnepensjon dersom den ene eller begge foreldrene dør. Den er på 40 % av grunnbeløpet for første barn og 25 % for øvrige. For barn som mister begge foreldre, utgjør pensjonen for første barn samme beløp som full etterlattepensjon for den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst pensjon. Pensjonen kan under utdanning løpe til fylte 20 år.

Etterlatte ugifte voksne som i minst 5 år har dratt omsorg for foreldre eller andre nærstående personer (familiepleier), kan tilstås overgangsstønad eller etterlattepensjon dersom vedkommende ikke kan forsørge seg selv.

Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn under 8 år, har etter loven stønadsrett på lik linje, enten han/hun er ugift, skilt eller separert forsørger. Hvis vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barnet, kan det ytes overgangsstønad i inntil 3 år. Overgangsstønaden utgjør 2 ganger grunnbeløpet per år. Når det yngste barnet fyller ett år, stilles det krav om yrkesrettet aktivitet, dersom ikke sykdom hos forsørgeren eller hos barnet er til hinder for det. Kravet er at forsørgeren må være i arbeid eller under utdanning utenfor hjemmet eller være meldt som aktiv arbeidssøker. Enslige forsørgere som må overlate tilsyn av barn til andre på grunn av slik yrkesrettet aktivitet, kan få stønad til dokumenterte tilsynsutgifter. Stønadsmottakere som er under utdanning eller opplæring, kan få dekket utgifter til kurs, skolemateriell, reiser med mer.

Det gis ikke stønad til enslig forørger dersom forsørgeren lever sammen med en person hun eller han

  • har barn med,
  • er skilt eller separert fra, eller
  • har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene.

En enslig mor kan miste retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være faren, med mindre hun sannsynliggjør at han ikke er far til barnet.

Alle som har bodd i Norge i minst 3 år fra fylte 16 år (trygdetid), har rett til alderspensjon fra fylte 67 år. Ny fleksibel alderspensjon er iverksatt fra 2011 av. Forutsatt tilstrekkelig opptjening, er det nå mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men den årlige pensjonens størrelse vil øke dersom pensjonen tas ut senere. Alderspensjon fra folketrygden kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Pensjonsreformen innebærer at den fremtidige alderspensjon vil bli regulert ut fra forventet gjenstående levealder for årskullene. Løpende pensjoner vil årlig reguleres ut fra lønnsveksten fratrukket 0,75 %.

Nye regler for opptjening til alderspensjon ble innført i 2010. Disse gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Personer født 1953 eller tidligere følger de gamle reglene for opptjening, mens de som er født 1954-1962 tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Alle født i 1943 eller senere kan nå tjene opp pensjonsrettigheter til fylte 75 år. I den nye ordningen vil alle inntektsår tas med i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen øker hvert år med 18,1 % av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Ulønnet omsorgsarbeid og førstegangstjeneste gir også pensjonsopptjening. Ved ingen eller lav tidligere inntekt får personen en garantipensjon (minstepensjon).

I de gamle reglene for pensjonsberegning består alderspensjonen av grunnpensjon samt tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. Full grunnpensjon betinger 40 års trygdetid. Full grunnpensjon er for en enslig person lik grunnbeløpet. For gifte er grunnpensjonen 80 % av grunnbeløpet når ektefellen har en inntekt over 2 ganger grunnbeløpet. For ektefeller som begge er pensjonister, er full grunnpensjon lik 80 % av grunnbeløpet for hver. Tilleggspensjon forutsetter inntekt over grunnbeløpet i minst tre år av trygdetiden før pensjonsalder (poengår). For maksimal tilleggspensjon kreves 40 poengår. Fra 1992 opptjener man fulle tilleggspensjonsrettigheter for inntekter under 6 ganger grunnbeløpet, mens inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet bare medregnes med 1/3. Ved beregning av tilleggspensjon legges de 20 beste opptjeningsårene til grunn. Til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon, ytes særtillegg. Fullt særtillegg for en som er enslig eller gift med en som ikke er pensjonist, er lik grunnbeløpet. Dette betyr at en enslig minstepensjonist mottar en årlig pensjon på to ganger grunnbeløpet.

Til pensjonen ytes også på visse vilkår tillegg for forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Dagpenger kan utbetales til den som er blitt arbeidsløs og har hatt inntekter siste år svarende til minst 1,5 ganger grunnbeløpet eller samlet arbeidsinntekt de siste tre år på minst 3 ganger grunnbeløpet. Dagpenger kan utbetales i til sammen 104 uker (78 uker hvis dagpengegrunnlaget er under 2 ganger grunnbeløpet). Man kan fremme krav om ny stønadsperiode hvis kravet om minsteinntekt fortsatt er oppfylt.

Dagpengene beregnes ut fra inntekt siste år, eller, hvis det gir et bedre resultat, et gjennomsnitt av inntekten i de tre siste år. I tillegg skal stønader ved arbeidsløshet, sykmelding og fødsel/adopsjon medtas i beregningsgrunnlaget for dagpenger. Dagpengene utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget og utbetales for fem dager i uken. Det ytes barnetillegg, som utgjør 17 kroner per forsørget barn under 18 år per dag.

Personer med redusert arbeidstid har også rett til dagpenger. For aldersgruppen over 64 år gis stønad uten tidsbegrensning frem til oppnådd rett til alderspensjon. Retten til dagpenger kan falle bort i et begrenset tidsrom dersom den arbeidsløse uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Det gjelder også dersom den arbeidsløse enten har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt av grunner som kan bebreides vedkommende.

Person/stønad 2002 2005 2008 2011
Dagpengemottakere 1 69 891 77 188 28 190 59 765
Sykepenger 2 128 145 117 895 129 840 122 322
Rehabiliteringspenger 3 52 471 47 305 47 222 -
Attføringspenger 52 013 68 413 54 992 -
Arbeidsavklaringspenger 4 171 760 - - -
Tidsbegrenset uførestønad - 18 814 43 968 -
Foreløpig uførestønad 2 210 1 414 808 -
Uførepensjon 5 292 224 300 877 295 968 306 653
Persjon/stønad 2002 2005 2008 2011
Alderspensjon 624 054 629 337 642 815 718 667
Gjenlevende ektefeller 6 25 914 24 209 22 905 20 592
Tidligere familiepleiere 223 172 126 96
Barnepensjonister 14 092 14 075 13 377 13 510
Foreldrepenger 7 47 024 48 010 51 575 45 598
Enslig mor eller far 25 470 27 288 21 717 22 431
Person/stønad 2002 2005 2008 2011
Gjenlevende ektefeller 49 38 - -
Enslig mor eller far 19 590 13 720  9 656 7 956
Person/stønad 2002 2005 2008 2011
Grunnstønader i alt 132 937 133 015 130 335 127 267
Hjelpestønader i alt 89 671 86 692 85 121 83 659
Tekniske hjelpemidler 161 817 152 840 152 844 137 040
Person/stønad 2002 2005 2008 2010
Avtalefestet pensjon (AFP) 9 33 475 37 395 48 428 33 153
Barnetrygd 595 637 614 630 633 498 651 942
Kontantstøtte 80 084 64 278 38 753 30 140
Bidragsmottakere 135 033 112 740 98 738 87 921
Supplerende stønad 2 699 3 113 - -

Kilde: Nav

Noter

  1. Totalt antall dagpengemottakere. Årsgjennomsnitt
  1. Tall for sykepenger er tall pr 30.6
  2. Antall rehabiliteringspengemottakere i desember
  3. Arbeidsavklaringspenger ny ytelse fra 1.3 2010, omfatter også tidligere rehabiliteringspengemottakere og attføringspengemottakere
  4. Fra 2011 inklusive foreløpig uførestønad
  5. Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad
  6. Kvinner med foreldrepenger i løpet av året
  7. Ikke kombinert med pensjon/overgangsstønad
  8. Tall bare for privat sektor og Spekter fra og med 2010
År Hendelse
1895 Første norske trygdeordning, ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innføres. Noen år senere kommer ulykkesforsikring for sjømenn og fiskere
1911 Obligatorisk syketrygd innføres for deler av befolkningen og utbygges etter hvert
1936 Behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp1939Arbeidsløshetstrygd
1957 Obligatorisk syketrygd omfatter hele befolkningen
1961 Alminnelig uføretrygd
1965 Enke- og morstrygd
1966 Folketrygden vedtas i lov av 17. juni
År Hendelse
1967 Lov om folketrygd trer i kraft 1. januar
1969 Særtillegg til pensjon og overgangsstønad innføres for dem som ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon
1970 Gjennomføringen av sykehusloven medfører omlegging av tilskuddene til helsetjenester.
1971 Syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innlemmes i folketrygden
1973 Pensjonsalderen settes ned fra 70 til 67 år
1978 Full lønn under sykdom innføres
1981 Stønadsordninger for ugifte mødre utvides til også å gjelde skilte og separerte forsørgere. Kvinner og menn likestilles
1984 Omlegging av tilskuddene til helsetjenester etter gjennomføringen av lov om helsetjenesten i kommunene
1987–93 Retten til fødselspenger med full lønn utbygges gradvis fra 18 til 42 uker
1991 Lavere opptjening av tilleggspensjon for inntekter fra og med 1992
1991–93 Strammere vilkår for å få sykepenger og uførepensjon
1997 Ny lov om folketrygd av 29. februar vedtas
2004 Regjeringen legger fram stortingsmelding om nytt pensjonssystem i folketrygden

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. mai 2013 skrev John Gunnar Mæland

Avsnittene Ytelser ved sykdom og Ytelser ved livsløp og familiesituasjon kommer ikke frem i publisert tekst. Tabell over stønadsmottakere har forskjøvet tekst i kolonnene for 2008 og 2010.

28. mai 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei John Gunnar,
Takk for at du melder ifra. Jeg skal se på dette i løpet av dagen.
mvh Marte

29. mai 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Nå har jeg fikset visningen slik at alle avsnittene synes. Når det gjelder tabellen så er jeg ikke helt i mål. Jeg har fjernet noe unødvendig kode, men skal se om jeg kan få venstrestilt tallene i kolonnene.
Mvh Marte

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.