barkbiller

Stor granbarkbille (Ips typographus)
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Barkbiller er en gruppe små biller. De lever i døende eller døde trær og spiller en viktig rolle i skogøkosystemet. I Norge er det 66 arter, mens vi på verdensbasis kjenner om lag 6000 barkbillearter. Noen få arter har stor økonomisk betydning fordi de kan gjøre skade på levende trær; i Norge gjelder dette stor granbarkbille.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Scolytinae
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1807

Innenfor biologisk systematikk regnes barkbiller som en underfamilie av snutebiller (Curculionidae) i ordenen biller (Coleoptera).

Beskrivelse

Barkbille
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Barkbiller er små insekter, 1–8 millimeter lange, med et typisk sylindrisk utseende og et hode som er nedbøyd så det ikke synes fra oversiden. På farge er de ensfarget brune eller svarte. Antennene er korte, med en kølle ytterst. Hos mange barkbiller har bakkroppen en grop bakerst, kantet med kraftige tenner. Beina er nokså korte. Larvene er bleke, beinløse og krumbøyde, med en mørkere hodekapsel.

Levevis

Barkbiller. Innsiden av et stykke granbark som er angrepet av granbarkbillen. Hannen borer seg om våren inn under barken og lager et paringskammer. Herfra graver hunnene loddrette morganger med luftehull og legger sine egg i nisjer på sidene. De utklekte larvene graver tverrgående ganger i barken tett inntil treverket og borer seg også inn i selve treet. – Innfelt: granbarkbillen Ips typographus (forstørret).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nesten alle barkbiller lever under barken på døende eller døde trær. To tredeler av våre norske arter er knyttet til gran eller furu, resten til ulike lauvtrær.

I motsetning til de fleste biller som lever i trevirke, gnager også de voksne barkbillene ganger i treet. Disse gangene er lette å kjenne igjen. Fra et paringskammer gnager én eller flere hunner ganger ut til siden. Eggene legges ofte i små nisjer langs sideveggene, og herfra gnager larvene seg utover, mens de blir stadig større og gangen derfor øker i bredde. Til sist forpupper de seg, gjerne rett under vedoverflaten. Resultatet er fascinerende mønstre i form av streker eller stjernemønstre på innsiden av barken og i vedoverflaten.

Noen arter har med seg sopp som vokser i de nye gangene og bidrar til at larvene får mer næring; dette kan noen ganger sees som en tydelig blåfarging av veden rundt gangene.

Annet

De aller fleste barkbilleartene kan bare leve i døde trær, og spiller en viktig og nyttig rolle i økosystemene ved at de bryter ned næringsstoffer og selv er mat for andre dyr. I Norge har vi én art, stor granbarkbille, som unntaksvis kan opptre i så store mengder at den angriper og dreper levende, svekkede grantrær, og dermed gjøre betydelig økonomisk skade.

Utbrudd av stor granbarkbille er et naturlig fenomen i vår boreale skog, men forverres med klimaendringer og særlig på voksesteder der grana lett blir tørkestresset. Også i Europa har klimaendringer og planting av gran utenfor naturlig utbredelsesområde bidratt til store angrep der tømmer for store summer har blitt ødelagt. Mindre vekt på store flatehogster og ensartete granplantasjer, og mer vekt på variasjon, kan bidra til å gjøre norsk skog mer robust mot insektangrep og bedre tilpasset klimaendringene som kommer. I en slik variert skog vil naturens egne mekanismer i større grad bidra til å dempe risikoen for store utbrudd av enkeltarter.

En annen barkbilleart, almesplintborer, bidrar til å spre almesyke, en sopp som tar livet av almetrær.

Barkbillene gir livsrom for mengder av andre arter som er avhengig av disse billene på ulikt vis. Mer enn hundre insektarter er for eksempel avhengig av stor granbarkbille og gangene den gnager. I økologisk litteratur omtales arten derfor som en nøkkelart.

I Norge er 7 av våre 66 barkbillearter rødlistet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

barkbiller
Scolytinae
Artsdatabanken-ID
9134

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg