Barkbiller. Innsiden av et stykke granbark som er angrepet av granbarkbillen. Hannen borer seg om våren inn under barken og lager et paringskammer. Herfra graver hunnene loddrette morganger med luftehull og legger sine egg i nisjer på sidene. De utklekte larvene graver tverrgående ganger i barken tett inntil treverket og borer seg også inn i selve treet. – Innfelt: granbarkbillen Ips typographus (forstørret).

KF-bok. begrenset

Barkbiller, underfamilie av snutebiller (Curculionidae) i ordenen biller (Coleoptera). Små sylinderformede insekter, som i lengde varierer fra 1 mm til ca. 1 cm. De fleste er ensfargede, mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Larven er hvit og krumbøyd med mørkfarget hodekapsel og kjever. Den mangler helt ben.

Barkbillene tilbringer det meste av sitt liv skjult i veden eller under barken av sitt vertstre. De er bare ute i det fri i noen få timer mens de svermer. Etter svermingen eter billen seg gjennom korkbarken og inn til vekstlaget. Hver art gnager ut sitt karakteristiske gangsystem. Hos noen arter starter hunnen innboringen, hos andre hannen. De gnager først ut et lite paringskammer under barken. Derfra lager hunnen en morgang og legger egg i nisjer langs gangens sider. Hos polygame arter går vanligvis gangsystemet ut i stjerneform.

Barkbillearter som lever i friske trær, sender ut signalstoffer (feromoner) samtidig som de gnager ut paringskammeret. De dannes i billens kropp og føres ut sammen med ekskrementene. Andre biller lokkes da til samme tre, og det blir lettere for billene å overvinne treets motstand.

Larvene gnager sine egne ganger ut fra morgangen. Etter forpupping og klekking oppsøkes et nytt vertstre, eller de kan overvintre under barken eller i skogbunnen. Noen arter foretar et næringsgnag under barken på det treet de har vokst opp i for å skaffe næring til utviklingen av sine kjønnsprodukter. Andre arter, som margborerne, flyr til nye friske trær og gjør sitt næringsgnag i skudd før de oppsøker en ny stamme for eggleggingen.

De fleste barkbillene har et bestemt treslag som sin hovedvert. Mange lever på kvister og grener, og gjør ingen skade, mens viktige skadedyr er granbarkbille, margborere, bjørkesplintborer og almesplintborer.

Om barkbille hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.