Byblos, oldtidsby i nåværende Libanon, 20 km nord for Beirut. Byblos er det greske (fønikiske) navnet, det hebraiske navnet er Gebal, korsfarernavnet Gibelet, nåv. navn Jbeil. Fra den første bosetning ca. 5000 f.Kr. spilte byen en viktig rolle helt til middelalderen. Fra omlag 3000 f.Kr. hadde Byblos en bymessig utvikling, med bl.a. eget vannverk. 2150 f.Kr. ble byen ødelagt av amorittene, men en ny blomstring oppstod etter 1950 f.Kr. Den var et viktig handelssentrum og stod fra 1500-tallet f.Kr. i nøye forbindelse med Egypt, bl.a. ble Libanons trelast utført herfra. I det siste årtusen f.Kr. var Byblos en viktig fønikisk havneby, men tapte mye av sin innflytelse i den hellenistiske periode etter 332. I romersk tid (fra 63 f.Kr.) var byen et senter for Adonis-kulten. 638 e.Kr. ble byen erobret av muslimene, og 1104–1266 var det en korsfarerborg her, noe som førte til enda en oppblomstring. Etter 1266 var det slutt på byens storhetstid. De arkeologiske utgravningne tok til fra 1860-årene og har brakt for dagen store skatter av juveler og arbeider i gull og sølv, fra 2000- og 1000-tallet f.Kr. Det er også funnet mange graver fra gresk-romersk tid. Byen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. – Byblos var i fønikernes tid utskipingshavn for papyrus til det gamle Hellas, bynavnet ble opphav til det greske ordet for bok, biblion, og dermed til vårt ord 'bibel'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.