Byblos

Byblos. Ruiner av Obelisktempelet.

Av /NTB Scanpix ※.

Byblos, oldtidsby i nåværende Libanon, 20 km nord for Beirut. Byblos er det greske navnet på denne fønikiske byen. Det hebraiske navnet er Gebal, korsfarernavnet Gibelet, og nåværende navn er Jbeil.

Faktaboks

uttale:
bˈyblos

Fra den første bosetning cirka 5000 fvt. spilte byen en viktig rolle. Fra omlag 3000 fvt. hadde Byblos en bymessig utvikling, med blant annet eget vannverk. I 2150 fvt. ble byen ødelagt av amorittene, men en ny blomstring oppstod etter 1950 fvt. Den var et viktig handelssentrum og stod fra 1500-tallet fvt. i nøye forbindelse med Egypt. Blant annet ble Libanons trelast utført herfra.

I det siste årtusen fvt. var Byblos en viktig fønikisk havneby, men tapte mye av sin innflytelse i den hellenistiske periode etter 332. I romersk tid (fra 63 fvt.) var byen et senter for Adonis-kulten. Byblos var i fønikernes tid utskipingshavn for papyrusruller til antikkens Hellas, bynavnet ble opphav til det greske ordet for bok, biblion, og dermed til vårt ord 'bibel'.

I 638 evt. ble byen erobret av araberne og i 1104–1266 var det en korsfarerborg her, noe som førte til enda en oppblomstring. Etter 1266 var det slutt på byens storhetstid.

De arkeologiske utgravningne tok til fra 1860-årene og har brakt for dagen store skatter av juveler og arbeider i gull og sølv, fra 2000- og 1000-tallet fvt. Det er også funnet mange graver fra gresk-romersk tid. Byen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg