Byblos

Byblos, oldtidsby i nåværende Libanon, 20 km nord for Beirut. Byblos er det greske navnet på denne fønikiske byen. Det hebraiske navnet er Gebal, korsfarernavnet Gibelet, og nåværende navn er Jbeil.

Fra den første bosetning cirka 5000 fvt. spilte byen en viktig rolle. Fra omlag 3000 fvt. hadde Byblos en bymessig utvikling, med blant annet eget vannverk. I 2150 fvt. ble byen ødelagt av amorittene, men en ny blomstring oppstod etter 1950 fvt. Den var et viktig handelssentrum og stod fra 1500-tallet fvt. i nøye forbindelse med Egypt. Blant annet ble Libanons trelast utført herfra.

I det siste årtusen fvt. var Byblos en viktig fønikisk havneby, men tapte mye av sin innflytelse i den hellenistiske periode etter 332. I romersk tid (fra 63 fvt.) var byen et senter for Adonis-kulten. Byblos var i fønikernes tid utskipingshavn for papyrusruller til antikkens Hellas, bynavnet ble opphav til det greske ordet for bok, biblion, og dermed til vårt ord 'bibel'.

I 638 evt. ble byen erobret av araberne og i 1104–1266 var det en korsfarerborg her, noe som førte til enda en oppblomstring. Etter 1266 var det slutt på byens storhetstid.

De arkeologiske utgravningne tok til fra 1860-årene og har brakt for dagen store skatter av juveler og arbeider i gull og sølv, fra 2000- og 1000-tallet fvt. Det er også funnet mange graver fra gresk-romersk tid. Byen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.