rekombinasjon - biologi

Rekombinasjon betyr at det dannes nye kombinasjoner av gener i kjønnscellene. Kalles også overkrysning.

Faktaboks

uttale:
r'ekombinasjon
etymologi:

av latin re- og combinare, egentlig ‘knytte sammen to og to’

også kjent som:

engelsk recombination

Kjønnscellene lages gjennom en type celledeling som kalles meiose. I meiosen ligger kromosomene inntil hverandre før cellene deles i to. Da kan gener som ligger på forskjellige kromosomer bytte plass. Denne prosessen skjer i eukaryote celler. Det kan også skje en type rekombinasjon hos virus og bakterier, men det er en annerledes mekanisme.

Fordi det dannes nye kombinasjoner av gener fører rekombinasjon til at det blir mer variasjon i egenskaper hos organismene. Dette er en grunnleggende forutsetning for evolusjon (se utviklingslæren).

Mekanisme

Rekombinasjon av koblede gener skyldes brudd og gjenforening av DNA-molekyler, enten disse er organisert i de høyere organismene i kromosomer eller de er nakne, som hos virus og bakterier. Prosessen foregår ved hjelp av enzymer som bryter og sammenføyer DNA. Prosessen kan også gjøres kunstig (se rekombinant DNA).

Rekombinasjoner av genmaterialet kan også oppstå som følge av brudd og ombytting av kromosomstykker – enten innen samme kromosom (inversjoner) eller mellom ikke-homologe kromosomer (translokasjoner).

Rekombinasjon hos virus og bakterier

Når to genetisk ulike virus eller bakteriofager infiserer samme celle, kan det skje rekombinasjoner mellom deres DNA-molekyler. Rekombinasjon hos bakterier kan skje etter konjugasjon der DNA overføres fra en bakterie til en annen gjennom tynne hår (pili), eller ved transduksjon der en bakteriofag kan overføre DNA fra en bakterie til en annen.

Meiosen og rekombinasjon

Meiose fører først til atskillelse av genpar. At kromosomene fordeler seg på denne måten, er grunnlaget for Mendels første lov. Videre vil gener som hører til forskjellige kromosompar, fordeles uavhengig av hverandre. Dette er grunnlaget for Mendels andre lov.

Hvis individet AaBb var dannet av kjønnscellene AB og ab, vil de nye kjønnscellene kunne inneholde en ny kombinasjon, nemlig Ab og aB. Uavhengig fordeling fører altså til genetisk rekombinasjon. Da de to alternativene er like sannsynlige, vil halvparten bli rekombinanter. Hvis genene sitter i samme kromosompar (kobling), vil de nedarves samlet. Det blir ingen genetisk rekombinasjon, forutsatt at det ikke skjer noen overkrysning (brudd og ombytning av de to kromosomene på et sted mellom de to genene). Da vil det dannes 50 prosent rekombinanter. Mellom to koblede gener vil det noen ganger skje en overkrysning, andre ganger ikke.

Proporsjonen av rekombinante kjønnsceller vil avhenge av hvor ofte overkrysning finner sted. I et stort antall kjønnsceller vil prosentdelen rekombinanter ligge et sted mellom 0 og 50 avhengig av hvor tett de to genene ligger i kromosomet. Ved meget tett kobling er sjansen for overkrysning liten, og andelen rekombinanter blir liten. Ligger genene så langt fra hverandre at det alltid skjer overkrysning mellom dem, vil vi få 50 prosent rekombinasjon, akkurat som om genene lå på forskjellige kromosomer. Måling av rekombinasjon brukes til genetisk kartlegging.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg