I genetikken dannelsen av en ny genkombinasjon i løpet av en meiotisk celledeling (kjønnscelledannelse) hos eukaryote organismer. Dette skjer ved atskillelsen og den uavhengige fordelingen av kromosomene, samt ved overkrysning av gener på homologe kromosomer (se celledeling).

Når to genetisk ulike virus eller bakteriofager infiserer samme celle, kan det skje rekombinasjoner mellom deres DNA-molekyler. Rekombinasjon hos bakterier kan skje etter konjugasjon der DNA overføres fra en bakterie til en annen gjennom tynne hår (pili), eller ved transduksjon der en bakteriofag kan overføre DNA fra en bakterie til en annen.

Prosessene for rekombinasjon er betydningsfulle i det de fører til arvelig variasjon i egenskaper hos organismene, noe som er en grunnleggende forutsetning for evolusjon (jfr. utviklingslæren).

Meiose fører først til atskillelse av genpar. At kromosomene fordeler seg på denne måten, er grunnlaget for Mendels første lov. Videre vil gener som hører til forskjellige kromosompar, fordeles uavhengig av hverandre. Dette er grunnlaget for Mendels annen lov. Hvis individet AaBb var dannet av kjønnscellene AB og ab, vil de nye kjønnscellene kunne inneholde en ny kombinasjon, nemlig Ab og aB. Uavhengig fordeling fører altså til genetisk rekombinasjon. Da de to alternativene er like sannsynlige, vil vi få 50 % rekombinanter. Hvis genene sitter i samme kromosompar (kobling), vil de nedarves samlet. Det blir ingen genetisk rekombinasjon, forutsatt at det ikke skjer noen overkrysning (brudd og ombytning av de to kromosomene på et sted mellom de to genene). Da vil det dannes 50 % rekombinanter. Mellom to koblede gener vil det noen ganger skje en overkrysning, andre ganger ikke. Proporsjonen av rekombinante kjønnsceller vil avhenge av hvor ofte overkrysning finner sted. I et stort antall kjønnsceller vil prosentdelen rekombinanter ligge et sted mellom 0 og 50 avhengig av hvor tett de to genene ligger i kromosomet. Ved meget tett kobling er sjansen for overkrysning liten, og andelen rekombinanter blir liten. Ligger genene så langt fra hverandre at det alltid skjer overkrysning mellom dem, vil vi få 50 % rekombinasjon, akkurat som om genene lå på forskjellige kromosomer. Måling av rekombinasjon brukes til genetisk kartlegging.

Rekombinasjon av koblede gener skyldes brudd og gjenforening av DNA-molekyler, enten disse er organisert i de høyere organismene i kromosomer eller de er nakne som hos virus og bakterier. Prosessen foregår ved hjelp av enzymer som bryter og sammenføyer DNA og kan ettergjøres kunstig (se rekombinant DNA).

Rekombinasjoner av genmaterialet kan også oppstå som følge av brudd og ombytning av kromosomstykker – enten innen samme kromosom (inversjoner) eller mellom ikke-homologe kromosomer (translokasjoner).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.