flimmerhår

Flimmerhår. Øverst: Flimmerepitel med innskutte slimproduserende begerceller fra luftrør hos pattedyr. Flimmerhårenes samordnede bevegelser, som får slimet til å spres utover, kommer til syne i form av bølger på epiteloverflaten. – Nederst: En enkel rad med flimmerhår (cilier). Bevegelsen er vanligvis så hurtig at mønsteret vanskelig kan oppfattes av øyet.

Flimmerhår av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Flimmerhår. Til venstre: Kragecelle med svingtråd fra svamp. – I midten: Frittsvømmende celle med flagell. Bølgebevegelsen langs flagellen resulterer i at cellen forflyttes i motsatt retning. – Til høyre: Flammecelle fra flimmerorm. Slike celler har vanligvis flaskeform, med en bunt cilier innerst i hulrommet. Man antar at de sørger for utskilling av avfallsprodukter.

Flimmerhår av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Flimmerhår, hårlignende fremspring på overflaten av enkelte encellede organismer eller på den frie overflaten av visse epitélceller. De er i livlig bevegelse og tjener til å bevege cellen og/eller væsker og partikler på dens overflate.

Typer

Cilier er forholdsvis korte, jevntykke og jevnlange flimmerhår, som, med innbyrdes regelmessig avstand, i stort antall dekker den frie celleoverflaten. Ciliebevegelsene er innbyrdes samordnet, ciliene slår rytmisk og kraftig i en bestemt retning og bøyer seg elastisk tilbake i utgangsstilling. Cilier er karakteristiske for de encellede infusjonsdyrene, Ciliophora; de forekommer hos alle flercellede dyr (unntatt leddyr og rundormer), oftest i form av flimmerepitel. Hos mange larveformer i havet og hos flimmerormer, Turbellaria, fungerer de som bevegelsesorgan. Hos pattedyr er slimhuden i luftveiene dekket av flimmerepitel der ciliene slår mot svelget så slim og partikler transporteres denne veien. Flimmerepitelet i egglederne hos pattedyr befordrer eggcellen fra eggstokk til livmor.

Flimmerhår som opptrer fåtallig eller enkeltvis, og som er lange i forhold til cellens størrelse, betegnes svingtråder eller piskehår (flageller, undulipodier). Bevegelsen fremtrer som serier av bølger som løper langsetter håret eller foregår i spiralbane. Hos flagellatene er flagellen(e) festet forrest, på siden eller i bakenden av cellene i forhold til bevegelsesretningen. Flageller med stive sidehår har evnen til å trekke cellen gjennom vannet, mens glatte flageller, slik vi også finner hos selvbevegelige kjønnsceller som sædceller (spermier), vil skyve cellen foran seg. Flageller er relativt sjeldne hos flercellede dyr og forekommer overveiende hos virvelløse, for eksempel tarmceller hos hydroider og i svampenes krageceller.

Mikroanatomisk består flageller og cilier hos de fleste eukaryote cellene av to sentrale mikrotubuli omgitt av ni perifere par av mikrotubuli. Disse knyttes sammen med proteinstrukturer som sørger for flagellens bevegelse. Ytterst er flagellen omgitt av en flagellmembran. De sentrale mikrotubuliene stanser ved celleoverflaten, mens de perifere (mikrotubuliene) fortsetter inn i cellen hvor de danner et basallegeme som kan være forbundet til andre organeller i cellen ved submikroskopiske «røtter».

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg