Flimmerhår, hårlignende fremspring på overflaten av enkelte encellede organismer eller på den frie overflaten av visse epitélceller. De er i livlig bevegelse og tjener til å bevege cellen og/eller væsker og partikler på dens overflate.

Cilier er forholdsvis korte, jevntykke og jevnlange flimmerhår, som, med innbyrdes regelmessig avstand, i stort antall dekker den frie celleoverflaten. Ciliebevegelsene er innbyrdes samordnet, ciliene slår rytmisk og kraftig i en bestemt retning og bøyer seg elastisk tilbake i utgangsstilling. Cilier er karakteristiske for de encellede infusjonsdyrene, Ciliophora; de forekommer hos alle flercellede dyr (unntatt leddyr og rundormer), oftest i form av flimmerepitel. Hos mange larveformer i havet og hos flimmerormer, Turbellaria, fungerer de som bevegelsesorgan. Hos pattedyr er slimhuden i luftveiene dekket av flimmerepitel der ciliene slår mot svelget så slim og partikler transporteres denne veien. Flimmerepitelet i egglederne hos pattedyr befordrer eggcellen fra eggstokk til livmor.

Flimmerhår som opptrer fåtallig eller enkeltvis, og som er lange i forhold til cellens størrelse, betegnes svingtråder eller piskehår (flageller, undulipodier). Bevegelsen fremtrer som serier av bølger som løper langsetter håret eller foregår i spiralbane. Hos flagellatene er flagellen(e) festet forrest, på siden eller i bakenden av cellene i forhold til bevegelsesretningen. Flageller med stive sidehår har evnen til å trekke cellen gjennom vannet, mens glatte flageller, slik vi også finner hos selvbevegelige kjønnsceller som sædceller (spermier), vil skyve cellen foran seg. Flageller er relativt sjeldne hos flercellede dyr og forekommer overveiende hos virvelløse, for eksempel tarmceller hos hydroider og i svampenes krageceller.

Mikroanatomisk består flageller og cilier hos de fleste eukaryote cellene av to sentrale mikrotubuli omgitt av ni perifere par av mikrotubuli. Disse knyttes sammen med proteinstrukturer som sørger for flagellens bevegelse. Ytterst er flagellen omgitt av en flagellmembran. De sentrale mikrotubuliene stanser ved celleoverflaten, mens de perifere (mikrotubuliene) fortsetter inn i cellen hvor de danner et basallegeme som kan være forbundet til andre organeller i cellen ved submikroskopiske «røtter».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.