Baptistsamfunnet, kirkesamfunn som har som særmerke at det forkaster barnedåpen og bare anser voksendåp som gyldig.

Baptistsamfunnet er oppdelt i flere innbyrdes uavhengige samfunn, hvorav de fleste fra 1905 er tilsluttet The Baptist World Alliance. På verdensbasis representerer alliansen ca. 50 millioner voksne døpte medlemmer. Medregnet barn og tilhengere i videre mening, har alliansen nærmere 100 millioner medlemmer.

Baptistsamfunnet er det største protestantiske kirkesamfunn i USA med ca. 33 millioner døpte medlemmer.

Baptistsamfunnet kom til Norge i 1857 ved en dansk sjømann, Frederick L. Rymker, som bosatte seg i Porsgrunn og stiftet den første menighet i 1860.

Jordbunnen var her forberedt av Gustav Adolph Lammers og den frimenighet han hadde stiftet i Skien. Fem av dens medlemmer sluttet seg til baptistsamfunnet i 1861, og bevegelsen bredte seg snart helt til Tromsø, der en av dens største menigheter ble grunnlagt i 1870.

Det Norske Baptistsamfunn ble stiftet i 1879 med tilslutning fra 18 medlemmer, og har i dag omtrent 10 000 juridiske medlemmer fordelt på 66 menigheter.

Baptistsamfunnet driver teologisk seminar og folkehøyskole i Bærum, og misjon i Albania, Kongo (Zaïre), Nepal, Thailand og Vietnam. Organ: Banneret.

Baptistsamfunnet kan føre linjer tilbake til den radikale fløy av reformasjonen. En krets av prester og legmenn i Zürich formulerte 1523 et nytt religiøst samfunnsideal: de sanne troende skulle skille seg ut fra kirkens urene samfunn og danne en «ren» menighet, og denne skulle være uavhengig av staten.

Opptakelse skulle skje ved dåp av bevisst troende, altså voksne. Barnedåpen ble stemplet som ubibelsk. Den første dåp av personer som allerede var døpt som barn, fant sted 1525.

Det oppstod en rekke samfunn av denne art, av motstanderne kalt anabaptister, «gjendøpere».

I politisk syn var de svært ulike, idet noen ville opprette Guds rike på Jorden med sverdet (revolusjonen i Münster 1535, se Jan av Leyden), mens andre ble stillferdige pasifister.

Alle ble forfulgt av katolske og lutherske myndigheter. Bevegelsen ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Nederland (se mennonitter). Herfra ble den forplantet til England gjennom engelske radikale puritanere, som i landflyktighet lærte dette syn på dåpen å kjenne.

Grunnleggeren av det første engelske baptistsamfunn var John Smyth, som i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. I 1616 var det fire baptistmenigheter i London.

Fra 1643 gikk det engelske baptistsamfunn over til å praktisere dåp ved hel neddykking som den formentlig bibelske form. Dette er blitt den seirende skikk.

Baptistene i England splittet seg fra 1640-årene i Particular Baptists (tilhengere av predestinasjonen) og General Baptists (arminianere). Først på 1800-tallet ble splittelsen overvunnet.

Baptistsamfunnet ble forfulgt inntil dissentere fikk religionsfrihet etter revolusjonen 1689.

I Amerika opplevde baptistsamfunnet en stor ekspansjon på 1800-tallet, særlig blant nybyggerne og i den afroamerikanske befolkningen.

Den moderne misjonsvekkelsen fra slutten av 1700-tallet begynte i baptistsamfunnet, som har gjort en stor innsats i misjon og bibelutbredelse. Til dets store navn hører John Bunyan, William Carey, Charles Haddon Spurgeon, Billy Graham og Martin Luther King.

  • Borgen, Peder & Brynjar Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 41-55
  • Brackney, William H.: The Baptists, 1988
  • Eidberg, Peder A.: "Baptistene i Norge" i Øverland, P., red.: Norske frikirker, 1981, 52-70
  • Eidberg, Peder A.: En fagbibliografi, 2. utg., 1997
  • Eidberg, Peder A.: "Det folk som kalles baptister", 1998
  • Eidberg, Peder A., red.: Baptistene: tro og liv, 1976
  • Heistø, Rigmor, red.: Dette tror vi, 2. utg., 1997, 39-46
  • Lagergren, David, red.: Samfund i förändring: baptistisk identitet i Norden [...], 1997
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 11)
  • Stiansen, P.: Baptistenes historie i Norge, b. 1, 1935
  • Sødal, Helje Kringlebotn, red.: Det kristne Norge, 2002 (kap. 8)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.