mennonitter

Mennonitter, protestantisk kirkesamfunn med utspring i 1500-tallets gjendøpere. Mennonittene har et fundamentalistisk bibelsyn, og søker å leve i nøye overensstemmelse med bibelske bud. Dåp er forbeholdt voksne. De er pasifister, ønsker å være uavhengig av statlige institusjoner og lever i relativt lukkede menigheter som velger sine egne prester.

Faktaboks

uttale:
mennonˈitter

Historikk

Samfunnet ble grunnlagt av den nederlandske (frisiske) presten Menno Simons (1496–1561). I 1626 fikk mennonittene religionsfrihet i Holland. Mange emigrerte likevel til Nord-Amerika, og i 1788 inviterte Katarina den store mennonittene til å dyrke nytt land i Ukraina.

Utbredelse

Det er cirka 700 000 mennonitter, hvorav cirka 300 000 i USA, 60 000 i Canada og for øvrig menigheter i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og Russland. Små menigheter i Sveits og Frankrike er etterkommere etter de mennonittene som overlevde forfølgelser og som ble igjen da flertallet emigrerte til Nord-Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg