Gustav Adolph Lammers, født i København, norsk prest. Som hospitalsprest i Trondhjem ble Lammers påvirket av herrnhuterne (Brødremenigheten), og som sogneprest i Skien (fra 1848) ledet han en betydelig vekkelse. I 1853 stiftet han en av de første indremisjonsforeningene i Norge. Lammers ble mer og mer urolig over statskirkens kirketuktspraksis og fikk betenkeligheter ved absolusjonen og barnedåpen; under påvirkning av S. Kierkegaards Øieblikket nedla han sitt embete 1856 og dannet en frimenighet (ca. 200 medlemmer). I kriseårene omkring 1855 bredte bevegelsen seg, også til Danmark. Den største frimenighet utenom Skien oppstod i Tromsø. Men da folk i bevegelsen begynte å ta gjendåp, vendte Lammers tilbake til statskirken og tok offentlig standpunkt for barnedåpen og den lutherske bekjennelse (1860). Han søkte et par embeter, men fikk dem ikke, og levde siden i stillhet.

Lammers virket også som arkitekt og bildende kunstner. Som arkitekt tegnet han de første nygotiske trekirker i Norge, bl.a. Bamble kirke (1841–45), Hisøy kirke i Arendal (1846–49) og Tanum kirke i Larvik (1848–50). Det religiøse engasjement dominerer også hans billedkunst slik det kommer til uttrykk i flere malte alterbilder, bl.a. i Bakke kirke i Trondheim (1833) og i Bø kirke i Telemark (1866).

Det er mulig at Lammers gav trekk til Ibsens Brand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.