Gustav Adolph Lammers, født i København, norsk prest. Som hospitalsprest i Trondhjem ble Lammers påvirket av herrnhuterne (Brødremenigheten), og som sogneprest i Skien (fra 1848) ledet han en betydelig vekkelse. I 1853 stiftet han en av de første indremisjonsforeningene i Norge. Lammers ble mer og mer urolig over statskirkens kirketuktspraksis og fikk betenkeligheter ved absolusjonen og barnedåpen; under påvirkning av S. Kierkegaards Øieblikket nedla han sitt embete 1856 og dannet en frimenighet (ca. 200 medlemmer). I kriseårene omkring 1855 bredte bevegelsen seg, også til Danmark. Den største frimenighet utenom Skien oppstod i Tromsø. Men da folk i bevegelsen begynte å ta gjendåp, vendte Lammers tilbake til statskirken og tok offentlig standpunkt for barnedåpen og den lutherske bekjennelse (1860). Han søkte et par embeter, men fikk dem ikke, og levde siden i stillhet.

Lammers virket også som arkitekt og bildende kunstner. Som arkitekt tegnet han de første nygotiske trekirker i Norge, bl.a. Bamble kirke (1841–45), Hisøy kirke i Arendal (1846–49) og Tanum kirke i Larvik (1848–50). Det religiøse engasjement dominerer også hans billedkunst slik det kommer til uttrykk i flere malte alterbilder, bl.a. i Bakke kirke i Trondheim (1833) og i Bø kirke i Telemark (1866).

Det er mulig at Lammers gav trekk til Ibsens Brand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.