Syntetisme, kunsthistorisk betegnelse for tendensen til å sammenfatte de enkelte billedelementer i forenklede, vel avgrensede former, en tendens som ble rendyrket av den franske Pont-Aven-gruppen i slutten av 1880-årene.

Malerne i Pont-Aven-gruppen, med Paul Gauguin og Émile Bernard i spissen, skapte et maleri der fargeflaten var klart avgrenset, og der formens forenkling ble understreket ved markerte konturer (se cloisonnisme). Silhuetten fikk blant annet en ny og økt betydning som gav større ekspressivitet. Retningen kan sees som en reaksjon mot impresjonismens form-, farge- og flateoppløsning, til fordel for et mer dekorativt og samtidig mer idéfylt maleri (se symbolisme).

Viktige forutsetninger for syntetismen var japanske tresnitt, glassmalerier fra middelalderen og folkekunst. Syntetismen fikk betydning for Vincent van Gogh, gruppen Les Nabis, Henri de Toulouse-Lautrec og senere fauvistene i Frankrike, i andre land blant annet for James Whistler, Ferdinand Hodler, Edvard Munch og Jens Willumsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.