Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc

Faktaboks

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc
Uttale
vjålˈɛ lə dˈyk
Født
27. januar 1814, Paris, Frankrike
Død
17. september 1879, Lausanne, Sveits

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc. Tegning av en gotisk 1200-tallskatedral med sju fullførte spir.

.
Lisens: fri

Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc var en fransk arkitekt, arkeolog og arkitekturskribent.

Bakgrunn

Viollet-le-Duc fikk opplæring i restaurering av Jean-Baptiste-Antoine Lassus i forbindel­­se med kirken Saint-Germain-l’Auxer­rois (1838). Han fikk i 1839 i oppdrag å restaurere kirken La Madeleine i Vézelay, som var det første franske byggverk restaurert av en statlig kommisjon.

Restaurering

Fra 1840 var han inspektør for restaureringen av Sainte-Chapelle i Paris. I 1845 be­gynte han restaureringen av Notre-Dame de Paris og i 1846 abbedikirken i Saint-Denis. Som statens bygningsinspektør fra 1848 fikk han ansvaret for alle historiske minnesmerker og utførte i de følgende år en lang rekke restaureringer: Saint-Denis-katedralen, katedralene i Amiens og Reims, Chartres-katedralen og de middelalderlige befestninger i Carcassonne, foruten mange slott og borger.

Han var en frem­tredende re­presentant for stilre­staurering, både i dens teori og prak­sis, og var også en viktig skikkelse innen ny­gotikk. Han had­de dess­­uten idéer om en tids­mes­sig ar­kitektur: han mente at ar­kitektur sku­lle være et uttrykk for sin tids tek­nikk og materialer. Hans bok Entretiens sur l’architecture (1872), med nøkterne, rasjo­nelle og teknisk ret­tede teorier og tan­ker. ble oversatt og utgitt i England og USA. Den­ne boken ble studert av hans kolleger i alle land, og hans tanker skulle få betydning for fagets utvikling utover på 1900-tallet.

Viollet-le-Ducs restaureringsprogrammer bygde på det syn at byggverkene skulle få gjenoppstå i sine opprinnelige skikkelser, uten hensyntagen til hva som i mellomtiden kunne være blitt tilført av verdi. Denne romantiske oppfatning møtte stor motbør hos de etterfølgende generasjoner, hvor de forskjellige epokers historiske bidrag var det alment aksepterte. Hans restaureringer sees nå i et mer objektivt lys, med forståelse for hans vitenskapelige innsikt.

Viollet-le-Duc fikk grunnleggende betydning for kjennskapet til middelalderens bygningskunst. Gjennom sine studier av gotikkens konstruktive prinsipper ble han også en overbevist forkjemper for en rasjonell og konstruktiv samtidsarkitektur. Han forstod jernets betydning som materiale og angav prinsippene for den moderne skjelettkonstruksjon.

Forfatterskap

Blant hans litterære verker kan nevnes: Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVIe siècle (10 bind, 1854–1868), Dictionnaire raisonné du mobilier français de l'époque carolingienne à la Renaissance (6 bind, 1858–1875), Entretiens sur l'architecture (2 bind, 1858–1872) og Histoire de l'habitation humaine (1875).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jean-Paul Midant: Eugène Viollet-le-Duc, Paris 2008
  • Luce Hinsch: Myten om Viollet-le-Duc. Be­traktninger omkring 1800-årenes restaurerings­historie i Frankrike, Fortidsminneforeningens årbok 1974 ss. 7–22;
  • M. F. Hearn: The Archi­tec­tural Theory of Viollet-le-Duc, Cam­bridge, Mass. 1990.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg