Faktaboks

Frida Hansen
Frida Fredrikke Bolette Hansen
(født Petersen)
født:
8. mars 1855, Hetland (nå Stavanger), Rogaland
død:
12. mars 1931, Vestre Aker (nå Oslo)
Frida Hansen. Billedvev i gobelinteknikk med lingarn i renningen, ullgarn i innslaget. Utført ved Det Norske Billedvæveri. 1899.

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Frida Hansen
Av /NTB Scanpix ※.

Frida Hansen. Faraos datter, 1897. Ull på bomullsrenning, 4,16 x 2,55 m. Kunstindustrimuseet i Oslo.

Av /KF-arkiv ※.

Frida Hansen var en norsk billedvever. Hansen arbeidet med alt fra norsk vevnadstradisjon til art noveau. Hun oppnådde både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for arbeidene sine.

Oppvekst

Frida Hansen var født og oppvokst i Stavanger. Som ung ønsket hun å bli maler og tok timer hos Kitty Kielland. Etter hun som 18-åring giftet seg med handelsmannen Wilhelm Severin Hansen ble det satt en stopper for planene.

Etableringen

Etter et økonomisk krakk i 1883 gikk mannens bedrifter over ende. Han reiste utenlands og søkte arbeid. Frida Hansen derimot startet opp en broderiforretning i byen. En dag kom en kunde med en billedvev som hadde behov for reparasjon. Hun ble interessert i teknikken. I 1888 bestemte Hansen seg får å satse på billedvev etter gammel norsk tradisjon, og gikk i lære hos Kjerstina Hauglum i Lærdal. Uten større kunnskap begynte Hansen å forske i de gamle teknikkene og startet med egen plantefarging. Det i en tid da kjemisk farget garn var på moten. I 1890 etablerte hun vevatelieret Fru Frida Hansens Atelier for haandvævde norske Tepper i hjembyen.

Utstillinger og kunstnerskap

Hennes første arbeid var billedteppet Birkebeinerne fører den unge Haakon Hakonsson paa Skii over Fjeldet (1888/1889), etter motiv av Knud Bergslien. I 1890 viste hun på Husflidutstillingen i Kristiania Birkebeinerne, et veggteppe og et par portierer. For de utstilte tekstilene fikk hun positiv kritikk og Henrik Grosch beskrev utstillingen som «en Begivenhed af stor Interesse». I 1892 flyttet Hansen til Kristiania og etablerte atelier på Tullinløkka. Straks startet hun også et fargeri for plantefarging av garn og skaffet seg assistenter.

Løvetann og kvinnekamp

I 1893 laget Hansen billedteppet Løvetann for Den norske Kvindesagsforenings deltakelse på Verdensutstillingen i Chicago i 1893/94. Teppet var et kvinnepolitisk arbeid. Motivet ble inngående forklart i utstillingskatalogen.

Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri

I 1897 ble «Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri» (NABV) opprettet i Kristiania. Frida Hansen var direktør for firmaet som straks fikk stor betydning for utviklingen av norsk billedvev. I 1898 laget NABV teppet Melkeveien, et motiv som Hansen begynte å tegne på allerede i 1895. Teppet regnes som et av hovedverkene i norsk jugend. Det ble først vist på Blomqvist Kunsthandel i Kristiania før det ble sendt videre til Bergensutstillingen det samme året. I Intelligenssedlerne den 9. mai skrev man om Melkeveien: «Det hviler over Værket en eiendommelig usanselig, overjordisk Stemning, som det er Mesterskab at faa frem paa et Maleri, hvormeget mere da paa et vævet Tæppe.»

Transparente tekstiler

Av Frida Hansens viktigste gjerninger var utviklingen av «transparentteknikken» som hun tok patent på i 1897. Forskjellen mellom en tradisjonelt veggteppe og en transparent var at transparentene dannet mellomromformer uten garn. Motivene ble oftest brukt i portierer med blomster hvor mellomromsformene kontrasterte motivets form- og fargeprakt.

Verdensutstillingen Paris 1900

Hansens store gjennombrudd kom i anledning Verdensutstillingen i Paris i 1900. Der viste hun blant annet Salomes Dans, et sju meter langt billedteppe i symbolistisk jugendstil. Teppet ble kjøpt inn av Kunstindustrimuseet i Zürich, og andre museer sto i kø for å få kjøpe hennes transparenter. Veveriet fikk gullmedalje for kolleksjonen og Frida Hansen fikk gullmedalje for den kunstneriske medvirkningen. Flere av de internasjonale anmelderne var begeistrede for teppene. Fritz Stahl i Berliner Tageblatt påpekte viktigheten av at fremførelsen og tegningen av verket kom fra saamme person. I anledning av utstillingen skrev Hansen. «Vore Tepper vækker en Opsigt som jeg – kun har drømt om. De transparente Tepper og mine Billedtepper ere stadig gjenstand for Beundring. Man kaldet det herned for ny Kunst.»

Frem til 1914 laget Hansen mange transparenter og billedtepper som ble kjøpt inn av forholdsvis utenlandske museer og privatpersoner. Kunstnerens hjemsted på Hillevåg i Stavanger er i dag kultursenteret Frida Hansens hus.

Utstillinger

Separatutstillinger (i utvalg)

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925
  • Stavanger Museum, 1902
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1894

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • «7th annual Exposition of Women's Arts and Industries», Hotel Astor, Boston, USA, 1928
  • Smithsonian Institution, Washington, USA, 1924
  • Prima Esposizione Internationale d'arte decorativa moderna, Torino, Italia, 1902
  • Verdensutstillingen Paris, Frankrike, 1900
  • «Norske Kvindearbeider, bestemt for Kvindernes Bygning i Chicago 1893», Kristiania, 1893

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lium, Randi Nygaard (2016). Tekstilkunst i Norge, Museumsforlaget
  • Thue, Anniken (1986). Frida Hansen: en europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900, Universitetsforlaget
  • Brinchmann, N. A. (1924). Norges Jubilæumsutstilling 1914, Grøndahl & Søn

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Saknar ein eigen artikkel om Kjerstina Hauglum under emnet tekstilkunst

svarte Guro Djupvik

Hei Sverre Olav.
Takk for fint innspill!
Jeg setter dette på ønskelista.
Beste hilsen fra Guro i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg