Grunnrente er ekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje.

Grunnrentebegrepet stammer fra det engelske ground rent, opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord. Mer spesifikt ble begrepet brukt om den kompensasjonen – ofte i penger – som ble gitt jordeieren fra den som drev jorden, på norsk jordleie eller forpaktningsavgift.

Grunnrente i Norge

Siden 1980-årene har grunnrentebegrepet i Norge blitt brukt mer og mer ensbetydende med inntekter til staten fra statens eierskap til naturressurser. Staten deler ut retten til å utnytte ressursene gjennom konsesjoner, men tar inn en ofte betydelig del av inntektene gjennom forskjellige skatte- og avgiftsordninger samt eierskap i enkelte konsesjonsselskaper. Dette gjelder fremfor alt olje og gass, men også vannkraft.

Særlig rike naturressursreserver har i mange historiske tilfeller gitt eiere og brukere tilgang til svært høye inntekter. Det gjelder fremfor alt olje og gass. Høye inntekter kan gi avkastning på investeringer i naturressurs-utvinning som langt overstiger avkastningen på investeringer ellers i økonomien. Slik avkastning kalles superprofitt eller merfortjeneste. Noen ganger brukes grunnrentebegrepet i norsk sammenheng synonymt med superprofitt på naturressurser.

Norske myndigheter har forsøkt å sikre at superprofitt fra salg av norske naturressurser tilfaller staten. Det gjøres blant annet gjennom såkalt grunnrenteskatt. Nøyaktig hvor mye av inntektene som er superprofitt, vil imidlertid variere, for eksempel fra oljefelt til oljefelt, og er umulig å fastslå nøyaktig.

I 2022 varslet regjeringen innføring av grunnrenteskatt også for oppdrettsnæringen, som tjener penger på å bruke vannet i norske fjorder.

Grunnrenteskatt

I norsk sammenheng er grunnrenteskatt særskilte skatter ment å sikre superprofitt fra salg av norske naturressurser for fellesskapet. Aktørene i industrien pålegges i tillegg andre skatter og avgifter som også kan være begrunnet med bruken av naturressurser.

Det finnes andre ordninger som sørger for grunnrenteinntekter til staten uten at de kan kalles skatt, for eksempel direkte statlig eierskap til petroleumsressurser.

I petroleumssektoren forsøker staten å sikre seg en betydelig del av superprofitten gjennom en særskatt på petroleumsproduksjon utover en viss friinntekt. Særskattesatsen er på 56 prosent og kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent.

Skatten utgjør en betydelig del av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og har, sammen med direkte eierskap gjennom SDØE og Equinor, vært den viktigste bidragsyteren til oppbyggingen av oljefondet.

Grunnrenteskatt på havbruk

Norge har et godt klimatisk utgangspunkt for fiskeoppdrett, særlig av laks. I september 2022 ble det sendt ut høringsforslag fra regjeringen om å innføre en grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023.

Forslaget om grunnrenteskatt tar utgangspunkt i at havbruksnæringen mottar økonomisk avkastning på naturressurser som tilhører fellesskapet. Regjeringen mener at fellesskapet bør få en andel av inntektene som skapes ved utnyttelse av ressursene. Dette skal i praksis gjelde produksjon av laks, ørret og regnbueørret, hvor inntekter over en viss friinntekt skal skattlegges med en sats på 40 prosent.

Grunnrente på jord og land

Bortsett fra nybyggerland, der det ennå er dyrkbar jord som kan okkuperes, vil dyrkningsjorden i alle samfunn ha verdi og gi grunnrente. Men er jorden av ulik kvalitet, gir bedre jord høyere grunnrente enn jord av dårligere kvalitet.

Ulik avstand fra markedet kan også gi dyrkningsjorden ulik verdi. Jo nærmere jorden ligger til markedet, desto mindre blir kostnadene ved markedsføring av produktene.

Grunnrente på urban jord

Særlig høy verdi får grunnen i byene, tomtegrunnen, fordi denne utnyttes mest intensivt. Hvis folketallet i et land stiger, vil dette føre til at dyrkningsjorden må drives mer intensivt og stiger i verdi, forutsatt at korn og andre jordbruksprodukter ikke kan importeres billig fra andre land.

På samme måte stiger bygrunnrenten sterkt med byenes vekst. At grunneierne på denne måten uten egen innsats kan tilegne seg en stadig større del av nasjonalinntekten, har ført til krav om tiltak som kan overføre grunnrenten til samfunnet. Blant annet har dette vært en viktig sak for tilhengere av agrarsosialismen.

Teoretisk opphav

Teorien om grunnrente ble først utviklet av den britiske samfunnsøkonomen David Ricardo. Tyskeren Johann H. von Thünen var den første som pekte på den betydningen avstanden fra markedet har for grunnrenten.

Et syn innen politisk økonomi er at grunn, i betydningen den fysiske grunnen som kloden utgjør for alle mennesker, jord, vann, skog, fjell, råolje eller mineraler i grunnen osv. gir i seg – uten berøring – ikke økonomiske inntekter. Inntekter av bruk av stedsspesifikke naturressurser (grunn) har sin kilde i det arbeidet som gjøres for å lage brukbare, salgbare produkter av grunn-materialet. Blåbær i skogen gir ikke noe av bruksverdi eller inntekter før noen kjøper seg rett til å plukke eller de er plukket (Adam Smith 1776, Karl Marx 1867 bind 1 av Kapitalen). Grunnrente er da en ekstra inntekt produsenter av produkter av stedsspesifikke råstoffer får som følge av en avstand til markedet. Den avstanden må være mindre enn den som er for den ytterste produsenten. Det er produsenten som akkurat får dekket produksjonsutgiftene + en vanlig fortjeneste av standardprisen på produktet. Eksempel: går lakseprisen opp fra 50 til 80 kroner pr. kilo, øker yttergrensen – relativt til markedet – for lønnsomt oppdrett. Alle innenfor yttergrensen får da en gratis, arbeidsfri inntekt av sitt virke, stigende desto nærmere markedet produsenten er. Det er da logisk for en stat, hvis den så ønsker, å inndra hele grunnrenten til statskassen, fordi det er en arbeidsfri inntekt som følger av de to vilkårene: produksjon på stedspesifikke natur ressurser og arbeidsfrie inntekter som følger av plassering i terrenget.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Christian, R., Espen R., M., & Erling, S. (2019). Innføring I Samfunnsøkonomi (2 ed.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg