Siden 1980-årene har grunnrentebegrepet i Norge blitt brukt mer og mer ensbetydende med inntekter til staten fra statens eierskap til naturressurser. Staten deler ut retten til å utnytte ressursene gjennom konsesjoner, men tar inn en ofte betydelig del av inntektene gjennom forskjellige skatte- og avgiftsordninger samt eierskap i enkelte konsesjonsselskaper. Dette gjelder fremfor alt olje og gass, men også vannkraft.
Særlig rike naturressursreserver har i mange historiske tilfeller gitt eiere og brukere tilgang til svært høye inntekter. Det gjelder fremfor alt olje og gass. Høye inntekter kan gi avkastning på investeringer i naturressurs-utvinning som langt overstiger avkastningen på investeringer ellers i økonomien. Slik avkastning kalles superprofitt eller merfortjeneste. Noen ganger brukes grunnrentebegrepet i norsk sammenheng synonymt med superprofitt på naturressurser.
Norske myndigheter har forsøkt å sikre at superprofitt fra salg av norske naturressurser tilfaller staten. Det gjøres blant annet gjennom såkalt grunnrenteskatt. Nøyaktig hvor mye av inntektene som er superprofitt, vil imidlertid variere, for eksempel fra oljefelt til oljefelt, og er umulig å fastslå nøyaktig.
I 2022 varslet regjeringen innføring av grunnrenteskatt også for oppdrettsnæringen, som tjener penger på å bruke vannet i norske fjorder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.