Kommunene står likevel ikke helt fritt, men må ivareta også nasjonale og regionale interesser, og forholde seg til nasjonale og regionale regler og retningslinjer. Det kan derfor gjøres innsigelser dersom en foreslått plan er i strid med lov, forskrift, statlige planer og retningslinjer eller regionale planer. Flere lover skal sikre at arealinngrep ikke går vesentlig ut over allmenne interesser. Det kan for eksempel handle om at fordelene er større enn ulempene med å tillate bygging i strandsonen, hvor fri ferdsel i utgangspunktet skal gjelde i 100-metersbeltet ned mot sjø og vassdrag. Manglende eller uriktig vektlegging av allmenne hensyn vil være argumenter for å fremme innsigelser i plansaker.
Innsigelser kan ikke fremmes av privatpersoner, men av berørte offentlige myndigheter. Det kan være statlige fagmyndigheter, fylkeskommuner, andre kommuner eller Sametinget. Det er et mål at konflikter i plansaker løses i løpet av planprosessen, slik at innsigelser unngås.
Å fremme en innsigelse er ikke det samme som å legge ned et absolutt veto. En innsigelse betyr at kommunens planvedtak ikke blir rettslig bindende eller endelig. Departementet må behandle planen, og har myndighet til å treffe endelig planvedtak.
Reglene om innsigelser gjelder kommuneplanens arealdel og reguleringsplan og framgår av plan- og bygningsloven §§ 5-4, 11-16 og 12-13.
Innsigelser i offentlige plansaker må ikke forveksles med ulike typer innsigelser i rettssaker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.