konsesjonsavgift

Konsesjonsavgift er en avgift som betales av kraftselskaper og andre utbyggere i forbindelse med regulering for utbygging av vannkraft.

Faktaboks

uttale:
konsesjˈonsavgifter

Konsesjonsavgiften skal gi kommunen en erstatning for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Dernest skal de gi det offentlige en andel av den verdiskapning som finner sted ved industriell utnytting av vassdraget. Konsesjonsavgiften til staten, som tidligere gikk inn i Konsesjonsavgiftsfondet, er siden 2014 erstattet av en såkalt sektoravgift. Avgiften til kommunene går inn i et næringsfond, sammen med eventuelt andre avsetninger.

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven, eller industrikonsesjonsloven, plikter eieren av kraftverket å betale en årlig avgift til de berørte kommuner, samt til staten. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som beregner konsesjonsavgiftens størrelse og fordelingen mellom de berørte kommunene. Dette fordi regulering i et vassdrag ofre berører flere kommuner. Avgiftssatsen var i 2020 11,27 øre per kWh, for den elektrisitetsmengde som genereres i vassdraget. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år.

Når det gjelder sektoravgiften til staten så har ikke denne noen bestemt sats, men beregnes individuelt for hvert vassdrag av NVE. Sektoravgiften er øremerket finansiering av arbeidet med kulturminner i vassdragene.

Hjemmelen for konsesjonsavgift i forbindelse med vannkraftanlegg er gitt i vannressursloven § 19, og gjelder for alle kraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh. Dette innebærer at også småkraftverk kan komme i posisjon for å måtte betale konsesjonsavgift. Vindkraftverk er fritatt konsesjonsavgift.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg