Traktaten om forbud mot atomvåpen

FNs generalsekretær António Guterres og ICAN-leder Beatrice Fihn 10. oktober 2017.
Av /UN Photo.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Traktaten om forbud mot atomvåpen er en avtale framforhandlet i FN om et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen og avskaffelse av slike våpen.

Traktaten ble åpnet for undertegning i New York 20. september 2017. Forbudet vil tre i kraft 90 dager etter at 50 land har ratifisert traktaten. Den vil da være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen. Foreløpig har 70 land signert traktaten; 23 av disse har ratifisert den.

Ingen av verdens atommakter eller medlemmer av NATO, inkludert Norge, har signert traktaten.

Traktatens bestemmelser

Det er forbudt for partene å utvikle, prøvesprenge, produsere, anskaffe, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Partene kan ikke tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.

Land som har atomvåpen, kan enten slutte seg til traktaten etter å ha destruert sine atomvåpenlagre, eller de kan slutte seg til og framlegge for godkjenning en tidsbegrenset plan for hvordan destruksjonen skal skje på en verifiserbar og irreversibel måte og med internasjonale bestemmelser om sikringskontroll.

Alle parter forplikter seg til å overholde sine kontrollavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

FNs generalsekretær skal innen ett år etter at traktaten er trådt i kraft innkalle til en konferanse mellom traktatpartene for å gjennomgå avtalens bestemmelser. Deretter skal slike møter avholdes hvert andre år. Fem år etter at traktaten er trådt i kraft, skal det innkalles til en tilsynskonferanse.

Historikk

På tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i 2000 ble det i sluttdokumentet inkludert et handlingsprogram på 13 punkter for atomnedrustning i samsvar med avtalens artikkel VI. Uenighet om gjennomføringen av dette handlingsprogrammet førte til at det ikke ble vedtatt et sluttdokument på tilsynskonferansen i 2005.

ican

Sivilsamfunnet, organisert gjennom ICAN, var sentrale i arbeidet for et forbud mot atomvåpen.
Av /UN Photo.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Mot denne bakgrunn ble Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) etablert i 2007. Det ble avholdt tre mellomstatlige konferanser i 2013 og 2014 om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. ICAN koordinerte sivilsamfunnets rolle ved disse konferansene.

opprettelse av Arbeidsgruppen

FNs generalforsamling vedtok 3. desember 2012 en resolusjon om å etablere en åpen arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslag for å fremme multilaterale forhandlinger om atomnedrustning som et bidrag til en verden fri for atomvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallet 147 for, 4 mot og 31 avståelser. Alle de nordiske land og et flertall av NATO-landene stemte for. Frankrike, Russland, Storbritannia og USA stemte mot, mens Kina avstod.

Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i august 2013 uten å komme fram til en samlet og forent konklusjon om atomnedrustning.

utvidet mandat

7. desember 2015 vedtok generalforsamlingen en resolusjon om endring av mandatet for den åpne arbeidsgruppen, som skulle fokusere på konkrete og effektive folkerettslige tiltak i arbeidet for en verden fri for atomvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 138 for, 12 mot og 34 avståelser. Det eneste NATO-land som stemte for, var Nederland. Alle de fem erklærte atommakter stemte mot. Et flertall av NATO-landene, samt Finland, avstod, mens Sverige stemte for.

Det var bred støtte i arbeidsgruppen, som hadde tre sesjoner i perioden februar–august 2016, for forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen.

Sammen med et flertall av FNs medlemsland deltok Norge i arbeidsgruppens første og andre fase.

fn-konferanse om forbud

Ambassadør Elayne Whyte Gómez fra Costa Rica ledet forhandlingene om traktaten i FN.

Av /UN Photo.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

23. desember 2016 vedtok FNs generalforsamlingen en resolusjon om å sammenkalle til en FN-konferanse i 2017 for å framforhandle «et juridisk bindende instrument om forbud mot atomvåpen». Vedtaket ble fattet med stemmetallet 113 for, 35 mot og 13 avståelser. Sverige stemte for. Alle NATO-landene, unntatt Nederland, stemte mot. Det gjorde også blant annet Russland, mens land som Finland, Kina og Nederland avstod.

Vedtaket

FN-konferansen ble ledet av ambassadør Elayne Whyte Gómez fra Costa Rica. Det ble avholdt to sesjoner i mars og juni/juli i 2017. Ingen av de ni atommaktene deltok. Det eneste NATO-landet som var med i forhandlingene, var Nederland.

Forhandlingene ble avsluttet 7. juli 2017 med en traktat om forbud mot atomvåpen, som ble vedtatt med stemmetallene 122 for, én mot og én avståelse. Sverige stemte for, Nederland stemte mot og Singapore avstod.

ICAN var den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet for et folkerettslig forbud mot atomvåpen, og ble for dette arbeidet tildelt Nobels fredspris i 2017.

Spørsmålet om norsk tilslutning til traktaten

Stortinget ba 8. februar 2018 regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene for Norge av ratifikasjon av Traktaten om forbud mot atomvåpen. Utredningen ble fremlagt i 2018 og ble i 2019 behandlet i Stortinget.

I Innstilling 168 S (2018–2019) til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen fremholdt komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at NATOs mulighet til troverdig avskrekking tilsier at alliansen ikke ensidig kan gi opp atomvåpen så lenge andre har slike våpen. Flertallet hevdet videre at NATO er avgjørende for Norges sikkerhet, og sikkerheten ville blitt tilsvarende svekket dersom NATOs evne til avskrekking ikke var troverdig.

Komiteens mindretall, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mente at Norges NATO-medlemskap ikke er til hinder for signering og ratifikasjon av forbudstraktaten. Dette medlemmet mente at Norge bør ta et konkret initiativ overfor andre NATO-stater for å se på hvordan en sammen kan nærme seg tilslutning til forbudstraktaten, og få på plass de nødvendige betingelsene for å kunne tilslutte seg forbudet.

Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen ble behandlet i plenum i Stortinget 5. mars 2019. Etter debatten ble det votering over følgende tre forslag som Sosialistisk Venstreparti hadde fremmet i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen:

Forslag nr. 1: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om signering av Traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Forslag nr. 2: Stortinget ber regjeringen delta som observatør i statspartsmøtene om traktaten.

Forslag nr. 3: Stortinget ber regjeringen legge opp til en ny utredning med en bred høringsrunde hvor alle sider av saken kan belyses grundig.

Det ble stemt over disse forslagene under én votering. Resultatet var at 21 representanter stemte for og 76 representanter stemte mot de tre forslagene, som derved ikke ble vedtatt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg