Overflatesprengning av atombombe i kilotonnklassen. Ildkulen er dekket av glødende støvmasser. De vertikale stripene stammer fra sporraketter som ble skutt ut kort tid før eksplosjonen. Disse brukes som hjelpemiddel for å måle utbredelsen av trykkbølgen. Bildet er tatt med rødfilter.
Traktaten om forbud mot atomvåpen er en avtale framforhandlet i FN om et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen og avskaffelse av slike våpen. Traktaten trådte i kraft 22. januar 2021, 90 dager etter at Honduras, som det 50. landet, sluttet seg til avtalen 24. oktober 2020. Den er folkerettslig bindende for de 61 landene som er part i avtalen (2022).
Ingen av verdens atommakter eller medlemmer av NATO, inkludert Norge, har signert traktaten.
Traktaten ble åpnet for undertegning i New York 20. september 2017. 86 land har signert traktaten. 58 av disse landene har ratifisert traktaten, mens tre land (Cookøyene, Mongolia og Niue) har sluttet seg til traktaten uten først å ha signert den. I alt har derved 61 land sluttet seg til avtalen. Det siste landet som ratifiserte avtalen, var Kongo. Det skjedde 17. mai 2022.
Det er forbudt for partene å utvikle, prøvesprenge, produsere, anskaffe, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Partene kan ikke tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.
Land som har atomvåpen, kan enten slutte seg til traktaten etter å ha destruert sine atomvåpenlagre, eller de kan slutte seg til og framlegge for godkjenning en tidsbegrenset plan for hvordan destruksjonen skal skje på en verifiserbar og irreversibel måte og med internasjonale bestemmelser om sikringskontroll.
Alle parter forplikter seg til å overholde sine kontrollavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
FNs generalsekretær skal innen ett år etter at traktaten er trådt i kraft innkalle til en konferanse mellom traktatpartene for å gjennomgå avtalens bestemmelser. Deretter skal slike møter avholdes hvert andre år. Fem år etter at traktaten er trådt i kraft, skal det innkalles til en tilsynskonferanse.
På tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i 2000 ble det i sluttdokumentet inkludert et handlingsprogram på 13 punkter for atomnedrustning i samsvar med avtalens artikkel VI. Uenighet om gjennomføringen av dette handlingsprogrammet førte til at det ikke ble vedtatt et sluttdokument på tilsynskonferansen i 2005.
Mot denne bakgrunn ble Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) etablert i 2007. Det ble avholdt tre mellomstatlige konferanser i 2013 og 2014 om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. ICAN koordinerte sivilsamfunnets rolle ved disse konferansene.
FNs generalforsamling vedtok 3. desember 2012 en resolusjon om å etablere en åpen arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslag for å fremme multilaterale forhandlinger om atomnedrustning som et bidrag til en verden fri for atomvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallet 147 for, 4 mot og 31 avståelser. Alle de nordiske landene og et flertall av NATO-landene stemte for. Frankrike, Russland, Storbritannia og USA stemte mot, mens Kina avstod.
Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid i august 2013 uten å komme fram til en samlet og forent konklusjon om atomnedrustning.
7. desember 2015 vedtok generalforsamlingen en resolusjon om endring av mandatet for den åpne arbeidsgruppen, som skulle fokusere på konkrete og effektive folkerettslige tiltak i arbeidet for en verden fri for atomvåpen. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 138 for, 12 mot og 34 avståelser. Det eneste NATO-landet som stemte for, var Nederland. Alle de fem erklærte atommaktene stemte mot. Et flertall av NATO-landene, samt Finland, avstod, mens Sverige stemte for.
Det var bred støtte i arbeidsgruppen, som hadde tre sesjoner i perioden februar–august 2016, for forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen.
Sammen med et flertall av FNs medlemsland deltok Norge i arbeidsgruppens første og andre fase.
Ambassadør Elayne Whyte Gómez fra Costa Rica ledet forhandlingene om traktaten i FN.
Den 23. desember 2016 vedtok FNs generalforsamlingen en resolusjon om å sammenkalle til en FN-konferanse i 2017 for å framforhandle «et juridisk bindende instrument om forbud mot atomvåpen». Vedtaket ble fattet med stemmetallet 113 for, 35 mot og 13 avståelser. Sverige stemte for. Alle NATO-landene, unntatt Nederland, stemte mot. Det gjorde også blant annet Russland, mens land som Finland, Kina og Nederland avstod.
FN-konferansen ble ledet av ambassadør Elayne Whyte Gómez fra Costa Rica. Det ble avholdt to sesjoner i mars og juni/juli i 2017. Ingen av de ni atommaktene deltok. Det eneste NATO-landet som var med i forhandlingene, var Nederland.
Forhandlingene ble avsluttet 7. juli 2017 med en traktat om forbud mot atomvåpen, som ble vedtatt med stemmetallene 122 for, én mot og én avståelse. Sverige stemte for, Nederland stemte mot og Singapore avstod.
ICAN var den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet for et folkerettslig forbud mot atomvåpen, og ble for dette arbeidet tildelt Nobels fredspris i 2017.
Stortinget ba 8. februar 2018 regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene for Norge av ratifikasjon av Traktaten om forbud mot atomvåpen. Utredningen ble fremlagt i 2018 og ble i 2019 behandlet i Stortinget.
I Innstilling 168 S (2018–2019) til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen fremholdt komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at NATOs mulighet til troverdig avskrekking tilsier at alliansen ikke ensidig kan gi opp atomvåpen så lenge andre har slike våpen. Flertallet hevdet videre at NATO er avgjørende for Norges sikkerhet, og sikkerheten ville blitt tilsvarende svekket dersom NATOs evne til avskrekking ikke var troverdig.
Komiteens mindretall, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mente at Norges NATO-medlemskap ikke er til hinder for signering og ratifikasjon av forbudstraktaten. Dette medlemmet mente at Norge bør ta et konkret initiativ overfor andre NATO-stater for å se på hvordan en sammen kan nærme seg tilslutning til forbudstraktaten, og få på plass de nødvendige betingelsene for å kunne tilslutte seg forbudet.
Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen ble behandlet i plenum i Stortinget 5. mars 2019. Etter debatten ble det votering over følgende tre forslag som Sosialistisk Venstreparti hadde fremmet i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen:
Forslag nr. 1: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om signering av Traktaten om forbud mot kjernevåpen.
Forslag nr. 2: Stortinget ber regjeringen delta som observatør i statspartsmøtene om traktaten.
Forslag nr. 3: Stortinget ber regjeringen legge opp til en ny utredning med en bred høringsrunde hvor alle sider av saken kan belyses grundig.
Det ble stemt over disse forslagene under én votering. Resultatet var at 21 representanter stemte for og 76 representanter stemte mot de tre forslagene, som derved ikke ble vedtatt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.