Traktaten om forbud mot atomvåpen

Det er forbudt for partene å utvikle, prøvesprenge, produsere, anskaffe, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Partene kan ikke tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.

Land som har atomvåpen, kan enten slutte seg til traktaten etter å ha destruert sine atomvåpenlagre, eller de kan slutte seg til og framlegge for godkjenning en tidsbegrenset plan for hvordan destruksjonen skal skje på en verifiserbar og irreversibel måte og med internasjonale bestemmelser om sikringskontroll.

Alle parter forplikter seg til å overholde sine kontrollavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

FNs generalsekretær skal innen ett år etter at traktaten er trådt i kraft innkalle til en konferanse mellom traktatpartene for å gjennomgå avtalens bestemmelser. Deretter skal slike møter avholdes hvert andre år. Fem år etter at traktaten er trådt i kraft, skal det innkalles til en tilsynskonferanse.

På tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i 2000 ble det i sluttdokumentet inkludert et handlingsprogram på 13 punkter for atomnedrustning i samsvar med avtalens artikkel VI. Uenighet om gjennomføringen av dette handlingsprogrammet førte til at det ikke ble vedtatt et sluttdokument på tilsynskonferansen i 2005.

Stortinget ba 8. februar 2018 regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene for Norge av ratifikasjon av Traktaten om forbud mot atomvåpen. Utredningen ble fremlagt i 2018 og ble i 2019 behandlet i Stortinget.

I Innstilling 168 S (2018–2019) til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen fremholdt komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at NATOs mulighet til troverdig avskrekking tilsier at alliansen ikke ensidig kan gi opp atomvåpen så lenge andre har slike våpen. Flertallet hevdet videre at NATO er avgjørende for Norges sikkerhet, og sikkerheten ville blitt tilsvarende svekket dersom NATOs evne til avskrekking ikke var troverdig.

Komiteens mindretall, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mente at Norges NATO-medlemskap ikke er til hinder for signering og ratifikasjon av forbudstraktaten. Dette medlemmet mente at Norge bør ta et konkret initiativ overfor andre NATO-stater for å se på hvordan en sammen kan nærme seg tilslutning til forbudstraktaten, og få på plass de nødvendige betingelsene for å kunne tilslutte seg forbudet.

Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen ble behandlet i plenum i Stortinget 5. mars 2019. Etter debatten ble det votering over følgende tre forslag som Sosialistisk Venstreparti hadde fremmet i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen:

Forslag nr. 1: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om signering av Traktaten om forbud mot kjernevåpen.

Forslag nr. 2: Stortinget ber regjeringen delta som observatør i statspartsmøtene om traktaten.

Forslag nr. 3: Stortinget ber regjeringen legge opp til en ny utredning med en bred høringsrunde hvor alle sider av saken kan belyses grundig.

Det ble stemt over disse forslagene under én votering. Resultatet var at 21 representanter stemte for og 76 representanter stemte mot de tre forslagene, som derved ikke ble vedtatt.

• Atomvåpen
• atommakt
• resolusjon
• Atomnedrustning
• Ikkespredningsavtalen
• ICAN
• Nobels fredspris
• Nobelprisen

• Traktattekst: Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons
• ICAN