strafferettslig tilregnelighet

Strafferettslig tilregnelighet, den sjelelige sunnhet og modenhet som etter loven er forutsetningen for straffeansvar. Strafferettslig ansvarlighet.

I samme betydning snakker man om strafferettslig skyldevne. Man kan ikke dømmes til straff dersom man ikke er strafferettslig tilregnelig.

Norsk rett gir ikke noen definisjon på tilregnelighet, men nøyer seg med å beskrive de tilstandene som utelukker straff i straffelovens § 20. Barn under 15 år er fritatt for straff. Det samme gjelder de som blir regnet som psykotiske eller som hadde sterkt nedsatt bevissthet da de gjorde handlingen. Det er ikke et vilkår for straffrihet at lovbruddet er motivert av psykosen. Mennesker med sterkt psykisk utviklingshemming regnes også som utilregnelige i lovens forstand, og her settes gjerne grensen ved en intelligenskvotient rundt 55.

Lovbryter som er psykotisk eller sterkt psykisk utviklingshemmet kan for å verne samfunnet dømmes til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern dersom det foreligger gjentakelsesfare knyttet til alvorlige eller sterkt plagsomme lovbrudd. Lovbryter under 15 år kan underkastes tiltak underlagt barnevernet.

Nedsatt tilregnelighet

Etter straffeloven § 80, kan en straff settes ned til under laveste strafferamme (der den er gitt i loven) og til en mildere type straff dersom en handling er gjort i berettiget harme, under tvang, overhengende fare eller om bevisstheten var forbigående nedsatt. Det siste gjelder ikke dersom bevisstheten (da man gjorde handlingen) var nedsatt som følge av selvforskyldt rus. Nedsatt tilregnelighet gjelder heller ikke varige sjelelige mangler som ikke er så dyptgående at de regnes som psykose i lovens forstand. Slike varige sjelelige mangler kan derimot virke som formildende omstendigheter ved straffeutmålingen etter straffeloven § 78, men utmålingen må skje innenfor den lovbestemte strafferammen. Selv om man i de fleste tilfelle ikke har en minstestraff, gir bestemmelsene uttrykk for et prinsipp om straffereduksjon i de tilfelle der vilkårene er tilstede.

Etter en lovendring i 1997 kan straffen også settes ned for den som på handlingstiden hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk. Det samme gjelder den som var lettere psykisk funksjonshemmet.

Se også artikkel om FORVARING.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg