Foreldelse, også kalt preskripsjon, er at et krav faller bort fordi det ikke er gjort gjeldende innen utløpet av et visst tidsrom fastsatt i loven. Man kan si at foreldelse innebærer at et krav «går ut på dato».

Foreldelse er et rettsinstitutt man kjenner på mange ulike retts- og livsområder. På strafferettens område kan det for eksempel både bli tale om foreldelse av straffansvar (man kan ikke straffeforfølges hvis det har gått et visst antall år etter at lovbruddet skal ha skjedd) og foreldelse av idømt straff (man kan ikke fullbyrde idømt straff – straffen bortfaller – når fullbyrdelse ikke finner sted innen en bestemt frist). På panterettens område kan man miste panterettigheter i visse tilfeller dersom man ikke sørger for å foreta seg noe innen bestemte frister (se for eksempel panteloven § 3-21, § 5-13 og § 6-3, samt sjøloven § 55 og § 64). Man har også mange andre regler om foreldelse.

Resten av artikkelen nedenfor er fokusert på foreldelse av fordringer, et krav som en fysisk eller juridisk person har mot en annen, som er regulert i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).

Krav som er gjenstand for foreldelse

Gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven er «[f]ordring på penger eller andre ytelser», jamfør foreldelsesloven § 1.

Pengefordringer er ifølge § 1 gjenstand for foreldelse. Det betyr eksempelvis at dersom man har påført en annen person skade, kan den andre personens erstatningskrav mot meg foreldes. Om fordringen er i norsk eller fremmed valuta, spiller ingen rolle.

Det er ikke uten videre klart hvilke andre krav enn pengekrav som er gjenstand for foreldelse.

Vindikasjonskrav, det vil si rette eiers krav om å få tilbake en ting som urettmessig har havnet hos noen andre, er som hovedregel ikke gjenstand for foreldelse. Slike krav er ikke en «fordring» i foreldelseslovens forstand.

Verken retten til å heve en kontrakt eller til å gjøre gjeldende at en kontrakt er ugyldig, foreldes. Krav på restitusjon av ytelser etter heving er derimot gjenstand for foreldelse. Dette stiller seg i utgangspunktet annerledes ved tilbakeføring som følge av ugyldighet. I en avgjørelse fra Høyesterett i 2012 (Rt. 2012 s. 506) kunne en fast eiendom som var overført i kraft av en ugyldig avtale, kreves tilbakeført til opprinnelig eier etter reglene om vindikasjon.

Foreldelsesfristens utgangspunkt

Hovedregelen om utgangspunktet for foreldelsesfristen følger av foreldelsesloven § 3 nr. 1: Fristen starter å løpe «den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse». Her må man skille mellom to situasjoner:

  1. Er en bestemt forfallsdag fastsatt, for eksempel hvis det er angitt en betalingsdato i en faktura, regnes foreldelsesfristen fra denne dagen.
  2. Er forfallsdagen ikke fastsatt, for eksempel ved et uformelt pengelån mellom venner, følger det av gjeldsbrevloven § 5 annet punktum at fordringen forfaller ved påkrav fra kreditor. Slikt påkrav kan kreditor fremsette så snart han vil etter at fordringen ble stiftet, med mindre annet er avtalt. I prinsippet kan dermed kreditor rette påkrav til debitor om betaling i samme øyeblikk som gjelden stiftes. Allerede på dette tidspunktet har han altså «rett til å kreve å få oppfyllelse», som det heter i foreldelsesloven § 3 nr. 1. Dette får den konsekvensen at for fordringer uten en bestemt forfallsdag løper foreldelsesfristen allerede fra fordringen ble stiftet. Fristen løper altså ikke fra det tidspunktet kreditor krever betaling. Dette innebærer igjen at fordringen kan falle bort som foreldet før den er forfalt.

En viktig presisering av (noen vil si unntak fra) hovedregelen om når foreldelsesfristen starter å løpe, finner man i foreldelsesloven § 3 nr. 2: «For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer». Krav som oppstår ved mislighold kan fordringshaveren kreve oppfylt når som helst. Fordringshaveren har, straks misligholdet inntrer, «rett til å kreve å få oppfyllelse», som det heter i § 3 nr. 1.

Et praktisk viktig eksempel på bruk av bestemmelsen i foreldelsesloven § 3 nr. 2, er en kjøpers krav på erstatning eller prisavslag når selgeren leverer mangelfull vare. Kjøperen har for eksempel kjøpt en brukt bolig med et utett bad av selgeren. Misligholdet inntrer her når den mangelfulle varen leveres, og foreldelsesfristen for kjøperens krav løper fra samme tidspunkt. (Hvis mangelen er skjult slik at det går en tid før den ble eller burde ha blitt oppdaget, kan kjøperen ha rett til en tilleggsfrist etter § 10, se nedenfor.) Ved forsinket levering inntrer misligholdet på det avtalte leveringstidspunktet, og foreldelsesfristen for et eventuelt erstatningskrav starter å løpe fra dette tidspunktet.

For skatter til stat og kommune begynner foreldelsesfristen ikke å løpe før utgangen av det kalenderåret da kravene, eller i tilfelle siste termin av kravene, forfaller til betaling, jamfør skattebetalingsloven 17. juni 2005 nr. 67 § 12-1.

Foreldelsesfristens lengde

Det følger av foreldelsesloven § 2 at den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Denne regelen kommer til anvendelse på alle fordringer som ikke omfattes av noen særregel i foreldelsesloven eller i annen lov (med mindre noe annet er gyldig avtalt).

For enkelte fordringer gjelder særskilte foreldelsesfrister:

  • For bankinnskudd med mer er foreldelsesfristen minst 30 år fra det sist ble satt inn eller tatt ut noe fra kontoen (foreldelsesloven § 4, jf. finansavtaleloven 18. desember 2020 nr. 146 § 4-46).
  • Pengelån og fordringer det er utstedt gjeldsbrev for, foreldes etter 10 år (foreldelsesloven § 5).
  • Det gjelder også en foreldelsesfrist på 10 år for pensjoner, underholdsbidrag med mer (foreldelsesloven § 6).
  • Erstatningskrav foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige; kravet foreldes likevel senest 10 år etter den dag da skaden inntraff (foreldelsesloven § 9). Bestemmelsen er for eksempel aktuell hvis en person blir påført en personskade av en annen.

Særlig om tilleggsfrist

Noe annet enn spørsmålet om foreldelsesfristens lengde, men som likevel henger sammen med dette, er reglene om tilleggsfrist. I visse tilfeller kan en fordringshaver få en utvidet/lengre frist til å gjøre fordringen gjeldende mot skyldneren enn etter de alminnelige reglene om fristens lengde. Tilleggsfristene kan aldri medføre at fordringshaveren har kortere tid til å gjøre fordringen gjeldende enn etter hva som følger av de alminnelige foreldelsesreglene.

Foreldelsesloven har regler om tilleggsfrister i § 10 til § 13. Her skal det bare redegjøres for reglene i § 10 om tilleggsfrist ved uvitenhet og andre hindringer.

Ifølge foreldelsesloven § 10 nr. 1 kan kreditor få en tilleggsfrist dersom grunnen til at han ikke har gjort fordringen gjeldende overfor debitor, er at kreditor har «manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren». Det er altså manglende nødvendig kunnskap om selve fordringen eller om skyldneren som gir grunnlag for en tilleggsfrist.

Manglende kunnskap om fordringen kan gjelde dens eksistens eller forfallstidspunktet. Dersom kreditor ikke kjenner til at fordringen eksisterer, kan han ikke få avbrutt foreldelsesfristen. Manglende nødvendig kunnskap om forfallstidspunktet kan blant annet tenkes når det er bestemt at forfall skal inntreffe ved en bestemt begivenhet. Så lenge kreditor ikke vet at begivenheten er inntruffet og kravet derfor er forfalt, mangler han kunnskap som er nødvendig for at foreldelsesfristen skal kunne avbrytes.

Manglende kunnskap om skyldneren kan gjelde hans identitet eller oppholdssted.

Tilleggsfristens lengde etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 lar det seg ikke gjøre å si noe generelt om. Det heter i bestemmelsen at foreldelse inntrer tidligst ett år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren. Dersom den ordinære foreldelsesfristen allerede er utløpt, blir tilleggsfristen på ett år. Dersom det gjenstår noe, men mindre enn ett år av den ordinære foreldelsesfristen når fordringshaveren får eller bør skaffe seg nødvendig kunnskap, blir selve tilleggsfristen ett år minus den gjenstående ordinære fristen. Man kan si det slik at kreditor i alle tilfeller får ett år på seg, enten den ordinære fristen allerede er løpt ut eller ikke. Dersom det gjenstår mer enn ett år av den ordinære foreldelsesfristen når kreditor får eller bør skaffe seg nødvendig kunnskap, får bestemmelsen i § 10 nr. 1 ingen betydning.

Foreldelsesfristens avbrudd

Det finnes to hovedmåter foreldelsesfristen kan avbrytes på:

  1. Ved at skyldneren erkjenner fordringen
  2. Ved at fordringshaveren anlegger søksmål eller lignende mot skyldneren

Fristavbrudd ved skyldnerens erkjennelse

Det følger av foreldelsesloven § 14 at foreldelsesfristen avbrytes fristen når skyldneren erkjenner sin forpliktelse overfor fordringshaveren.

Erkjennelsen kan være uttrykkelig, eller den kan fremgå indirekte av skyldnerens handlemåte.

Som eksempel på en handling som vanligvis vil innebære en erkjennelse av fordringen, nevner loven betaling av renter. Betaling av avdrag kan ikke uten videre likestilles med betaling av renter med hensyn til erkjennelse av restgjelden. Mens betaling av et rentebeløp kan oppfattes som en erkjennelse av å skylde et beløp som står i forhold til det rentebeløpet som betales, gir ikke avdragsbetaling noen tilsvarende indikasjon på restgjeldens størrelse. Hvorvidt en avdragsbetaling kan anses som en erkjennelse fra skyldnerens side av å skylde enda mer, må vurderes konkret i den enkelte saken.

Erkjennelsen må skje overfor fordringshaveren. At skyldneren nevner til en tredjeperson at han skylder penger til en bestemt person, innebærer ikke en erkjennelse av fordringen som avbryter foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 14. Heller ikke er det tilstrekkelig at gjelden står oppført i skyldnerens regnskaper.

Fristavbrudd ved saksanlegg og lignende

Den andre hovedmåten foreldelse kan avbrytes på, er ved at fordringshaveren igangsetter aktive skritt for å fastslått kravet eller få det inndrevet. Dette kan skje på ulike måter:

  • Fordringshaveren iverksetter rettslige skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller lignende. Det betyr eksempelvis at dersom fordringshaveren tar ut forliksklage eller stevning mot skyldneren, avbrytes foreldelsesfristen (foreldelsesloven § 15).
  • Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist, for eksempel Forbrukerklageutvalget (foreldelsesloven § 16).
  • Har fordringshaveren tvangsgrunnlag for sin fordring, avbrytes foreldelsen ved begjæring om tvangsfullbyrdelse (utlegg eller dekning) (foreldelsesloven § 17).
  • Når fordringshaveren begjærer konkurs eller offentlig skifte, blir dermed foreldelse av hans fordring avbrutt (foreldelsesloven § 18).
  • Foreldelse kan også bli avbrutt ved at skyldneren får et prosessvarsel fra fordringshaveren (foreldelsesloven § 19).

Virkningen av foreldelse

Den viktigste virkningen av foreldelse følger av foreldelsesloven § 24 nr. 1: «Ved foreldelse taper fordringshaveren sin rett til oppfyllelse.»

Foreldelsens virkning består i at oppfyllelse ikke lenger kan fremtvinges ved søksmål, men fordringen kan likevel i visse tilfeller benyttes til motregning. Har noen betalt foreldet gjeld, kan tilbakebetaling ikke kreves.

Avtale om foreldelse

Avtale om at foreldelse ikke skal inntre eller at det skal gjelde en lengre frist enn den lovbestemte, er med enkelte unntak uforbindende for skyldneren (foreldelsesloven § 28).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Johan Vinje

Leide ei gravemaskin for 4 år sidan. Fekk no regning for jobben.Vi hadde ingen avtale om beløpets størrelse. Er heller ikke enig i beløpets størrelse. Er dette forelda og må det betales

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Vi i Store norske leksikon har dessverre ikke anledning til å gi juridisk veiledning i konkrete saker. Jeg vil anbefale deg å kontakte Forbrukerombudet, http://www.forbrukerombudet.no/ eller sende inn et spørsmål på Jusstorget, http://www.jusstorget.no/.Lykke til!Beste hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg