Ramadan, den islamske fastemåneden, måneårets 9. måned. Fasten (sawm på arabisk) i ramadan er en av islams fem søyler og en religiøs plikt for alle muslimer. Fastepåbudet er gitt i Koranen og utdypet i hadith-litteraturen og i rettslitteraturen. Dato for fastemånedens begynnelse er hvert år avhengig av måneobservasjoner og starter når nymånen viser seg. Ramadan avsluttes når nymånen som markerer måneden shawwal, blir synlig. Fasten kan imidlertid ikke vare lenger enn 30 dager.

Under ramadan skal man gi avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang, etter maghrib-bønnen. Det er heller ikke tillatt å røyke, og det kreves seksuell avholdenhet. Den fysiske faste er et ytre uttrykk for indre renselse. I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Tanken om bot og anger, som i mange religiøse tradisjoner er knyttet til faste, står ikke sentralt, men er heller ikke helt fraværende. Selve ordet ramadan betyr ”stor hete”, og dette tolkes som heten som renser og  brenner bort synd og overtredelser.

Ramadan markerer profeten Muhammads første åpenbaring: «I måneden ramadan, hvori Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene...» (sure 2.185); dette tidfestes til en av de ti siste dagene av ramadan, som følgelig er en særlig høytidelig del av fastemåneden: «Vi har sendt den ned i Skjebnenatten ... Skjebnenatten er mer verd enn tusen måneder. I den stiger englene og Ånden ned, på sin Herres bud, med verv av alle slag. Den er fred til morgenrøden stiger frem» (sure 97). «Skjebnenatten» eller «Maktens natt» (laylat al-qadr) er sunni-tradisjonen  knyttet til 27. ramadan.

I moskeene leses hele Koranen i løpet av ramadan, og her samles folk til tarawih-bønnene (salat al-tarawih, «pausebønnene»). Dette er frivillige bønner som består av opptil 40 deler. Sjiamuslimene har en sørgehøytid knyttet til minnet om Ali ibn Abi Talibs død den 21. ramadan. Fasten avsluttes med en av de to  store årlige høytidene, id al-fitr, «fastebrytingens fest». Før den store id-bønnen, som markerer fasteslutt, skal de troende betale zakat al-fitr, en religiøs avgift for hvert enkelt medlem av en muslimsk husstand. Avgiften går i sin helhet til veldedige formål. Zakat al-fitr må ikke forveksles med zakah/zakat, den rituelle avgiften som er en av islams fem søyler.

Ramadan-fasten er ingen plikt for barn før puberteten. Fritatt fra faste er kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født eller som ammer. Også syke, gamle eller folk på reise er fritatt.

Fasten overholdes  av mange, men med regionale variasjoner: I Sør-Asia og Sørøst-Asia  deltar nærmere 90 prosent, i Europa og USA  faster trolig omkring halvparten. En fransk undersøkelse antyder at 60 prosent deltar. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.