Fuglevær, steder langs kysten, vesentlig i Nord-Norge, hvor sjøfugler ruger i store kolonier. Fuglefjell inngår i begrepet fuglevær, men fuglevær omfatter dessuten kolonier av ærfugl, måker og terner som kan ruge tett på lave, til dels nokså flate øyer og nes. Både egg- og dunsanking kan fremdeles drives av væreierne, men dunsankingen (fra ærfuglreir) har mistet meget av sin aktualitet på grunn av for dyr arbeidshjelp. Mange dunvær ble utstyrt med kunstig overbygde reirplasser, «e-hus», som resulterte i større hekkebestand. Duna ble tatt fra reirene så snart eggene var utklekket og ungene dratt til vanns. I eldre tid ble det dessuten tatt en del dun fra reirene så snart eggleggingen var ferdig og rugingen begynt. Fuglen plukket seg da for mer dun etter hvert. 12–14 reir gav gjerne 1 kg urenset dun, men ved tørring og rensing ble vekten sterkt redusert, så det trengtes dun fra 60–70 reir for å få 1 kg ferdig renset dun. Store Tamsøy i Porsangerfjorden var i eldre tid et av landets rikeste dunvær, og der kunne man komme opp i 250 kg dun per år. Fra 1960-årene er det sanket minimalt med dun på Tamsøy, og ærfuglbestanden har avtatt, antagelig på grunn av en sterkt økende svartbakbestand. Helt sør til Trøndelag har det på ut-øyene flere steder vært store ærfuglkolonier med en rik dunhøst inntil like etter den annen verdenskrig.

Eggværene i form av måkekolonier har alltid gitt stort utbytte i Nord-Norge. Det har gjennomgående dreid seg om egg bare fra de to største artene svartbak og gråmåke. Disse artene har egg som veier omtrent dobbelt så mye som hønseegg. Reinøya utenfor Vardø har et av landets største eggvær, som omkring 1970 hadde en bestand på ca. 30 000 par, nokså likt fordelt mellom svartbak og gråmåke. Der har eggsankingen blitt organisert og strengt kontrollert siden 1960, og i 1971 var utbyttet kommet opp i ca. 70 000 egg. Når nylagte egg fjernes fra reirene, legger måkene nye egg. Man regner med at det i slutten av 1800-tallet årlig ble sanket ca. 1 mill. sjøfuglegg i Norge. Bortsett fra måkeegg, må man regne med at det i våre dager samles minimalt med sjøfuglegg i forhold til før.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.