Eramet Norway Porsgrunn

Eramet Norway Porsgrunn, norsk metallurgisk bedrift, stiftet 1913, som Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA). Driver i dag to ovner for produksjon av raffinerte manganlegeringer på Herøya utenfor Porsgrunn. Anlegget produserer 170.000 tonn silikomangan og raffinert ferromangan. Råvaren, manganmalm, hentes ut fra det internasjonale Eramet-konsernets gruve i Gabon.

Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, av dette gjenvinnes omtrent 200 GWh termisk energi gjennom en leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya. Fabrikken sysselsetter 177 ansatte.

Historie

Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) ble etablert av det sveitsiske selskapet Usine Electro-Metallurgique. METEOR S.A. i 1913. Selskapet, som drev elektrometallurgisk virksomhet, ønsket å utnytte norsk vannkraft til industriell virksomhet. To nordmenn fikk i oppdrag å finne en egnet kraftleverandør.

Det var omtrent samtidig Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) ble stiftet, med kraftstasjon i Årlifoss i Tinnelva. Kraftverket ble satt i drift i 1915, samme år som fabrikken startet sin virksomhet, med kraft fra Årlifoss. I oppstartsåret hadde fabrikken 90 ansatte. Dårlig økonomi gjorde at Skiensfjordens kommunale kraftselskap kom inn som hovedeier i 1920, med Meteor som minoritetsaksjonær.

Söderberg-elektrode

I de første årene ble det produsert 5000 tonn ferrosilisium ved fabrikken, mens produksjonen økte til rundt 12.000 i løpet av 1920-tallet. I 1926 ble verket oppgradert med Elkems Söderberg-elektroder. Utover 1920-tallet ble produksjonen delvis lagt om til ferromangan.

Børskrakket i USA i 1929 utløste en omfattende økonomisk krise, som også rammet Norge, men tekniske oppgraderinger i anlegget gjorde at PEA klarte seg godt gjennom kriseårene. På grunn av svikt i kraftforsyningen under andre verdenskrig gikk produksjonen ned fra nesten 20 000 tonn legering i 1938 til 6000 tonn tre år senere. En ny ovn ble installert i 1942, og produksjonen økte da noe. Leveransene gikk hovedsakelig til den tyske stålindustrien. Høye priser ga derimot store overskudd i bedriften.

Bombingen av fabrikken i 1943

Herøya ble bombet av amerikanske fly 24. juli 1943. Målet var det tyske aluminiumsanlegget som var under oppføring på Hydros eiendom. Lettmetallfabrikken ble fullstendig rasert, Eidanger salpeterfabrikk sterkt skadet og 55 mennesker mistet livet. PEAs anlegg ble rammet av 38 bomber, deler av bygningene ble skadd, men fabrikken var i drift igjen etter kort tid.

Behov for økt produksjon etter krigen, gjorde at PEA utvidet med en ny ovn for manganlegeringer. I 1949 endret selskapet navn til Porsgrunn Elektrometallurgiske A/S. Perioden 1949 til 1957 blir i PEAs historiebok fra 1988 kalt bedriftens gyldne år. Marshall-hjelpen bidro til å øke produksjonen i stålindustrien, og en ovn nummer syv ble bygd på Herøya i 1953. Fire år senere var PEA med da seks norske ferrosilisiumprodusenter bygde smelteverket Fesil Nord i Finnfjord.

Elkem som eier

I 1966 overtok Elkem samtlige aksjer i PEA, som hadde slitt med inntjeningen gjennom flere år. Først gjennom en avtale med sveitsiske Meteor, deretter ble også aksjemajoriteten til SKK kjøpt. Porsgrunn Elektrometallurgiske opphørte dermed å eksistere som selvstendig aksjeselskap. Under Elkems eierskap ble det gjort nye utbedringer, blant annet for å redusere luftforurensningen fra fabrikken på Herøya. Fabrikken ble utvidet med ny ovnskapaistet i 1973.

Utover 1970-tallet ble både markeds- og kraftsituasjonen utfordrende. Antall ansatte ble redusert fra 487 til 311 i 1978, og flere ovner ble stengt. Det ble også inngått avtale om salg av gass til Hydros anlegg på Herøya.

Franske eiere

I 1999 solgte Elkem fabrikkene på Herøya, i Sauda, og i Ohio, USA til det franske stålkonsernet Eramet for 1,5 milliarder kroner. I alt 1100 ansatte var ansatt ved de tre fabrikkene på det tidspunktet. Smelteverkene i Sauda og Porsgrunn fikk sikret tilgangen av malm gjennom de nye franske eierne.

Samme år ble Eramet anmeldt av Bellona for ulovlig utslipp av kvikksølv. Kvikksølv er regnet som et av de giftigste tungmetallene. Det viste seg at det hadde foregått ulovlige utslipp av kvikksølv fra fabrikkene i både Sauda og Porsgrunn siden 1980-tallet, uten utslippstillatelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg