Max Jacob, fransk forfatter. Han kom fra en bretonsk-jødisk slekt, men konverterte til katolisismen 1915. Litterært stod han surrealistene nær. Både som person og som dikter var Jacob fylt av motsetninger. I perioder vanket han blant bohemen i Paris, og i enkelte verker tar han opp tabubelagte emner som narkotikamisbruk og pedofili. I andre av hans beste dikt forenes humor og naivitet med en ekte religiøs følelse. Innflytelsen fra bretonsk folkelig tradisjon er også sterk hos ham. Den språklige lek og oppfinnsomhet som preger Jacobs forfatterskap, har hatt betydning for utviklingen av fransk lyrikk på 1900-tallet. Blant verkene hans kan nevnes Le Cornet à dés (1917), La Défense de Tartuffe (1919), Le Laboratoire central (1921), Art poétique (1922) og Derniers poèmes en vers et en prose (1945).

Jacob gjorde seg også bemerket som maler. Han døde i tysk konsentrasjonsleir.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.