Francisco de Zurbarán, spansk maler, en av spansk barokks ledende mestere. Utdannet i Sevilla, virket 1618–28 i Llerena og fra 1629 i Sevilla som byens maler. Fra 1658 bosatt i Madrid, der han ble hoffmaler. Han utgikk fra Sevilla-skolens tidligere mestere, bl.a. Francisco Herrera d.e., og nådde tidlig den inntrengende tolkning av religiøse motiver som særlig har gjort ham kjent.

Allerede i scenene fra Bonaventuras liv 1629 (ødelagt 1945) var figurene klart plassert i det maleriske rom, parallelt med fremre billedplan. Men i 1630-årene oppnådde han større plastisk virkning med rikere koloritt og mer bruk av clair-obscur (Thomas av Aquinos apoteose, 1631). Hans hovedverk fra 1630-årene er de 21 (19 bevarte) maleriene i Hieronymusklosteret i Guadalupe (1638–39). I 1640-årene ble hans maleri enda alvorligere og dypere stemt. Innflytelse fra Diego Velázquez er tydelig i noen portretter, mens stilen i verkene fra 1650-årene blir ytterligere mer tilbakeholden i koloritten og dypere i det følelsesmessige engasjement (Franciscus i bønn, 1658–60). Fargen ble også mer diffus og modelleringen vekere under inntrykk av Bartolomé Esteban Murillos maleriske manér som i Den ubesmittede unnfangelse i Sevillas rådhus, 1645–50.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.