Georges Braque

Faktaboks

Uttale
brak
Født
13. mai 1882
Død
31. august 1963
Fødested
Argenteuil-sur-Seine, Frankrike
Dødssted
Paris, Frankrike

Kubisme. Georges Braque: Dame i lenestol, 1911. Maleriet er et eksempel på analytisk kubisme. Privat eie, Basel.

Kubisme © /KF-arkiv ※. Vernet verk

Georges Braque. Biljardbordet. Oljemaleri, 1945. Musée National d’Art Moderne, Paris.

Braque, Georges (maleri: Biljardbordet) © /KF-arkiv ※. Vernet verk
Georges Braque, stilleben, antagelig fra 1920.
© /BONO. Vernet verk

Georges Braque var en fransk maler, grafiker og billedhugger og en av kubismens grunnleggere.

Han kom i 1900 fra Le Havre til Paris og studerte ved Académie Humbert og Académie Jullian, deretter under Léon Bonnat.

Fra impresjonisme til kubisme

Braques tidligste bilder var impresjonistiske. Han utviklet seg så over neoimpresjonisme mot en geometrisering av konstruktiv art. Impulsene til dette mottok han fra Paul Cézanne. Samtidig sluttet han seg til gruppen les fauves (de ville) i 1905–1907 og tok opp deres koloristiske problemer. Han kom sammen med sin ateliernabo Pablo Picasso og innførte det såkalte simultanperspektivet. I årene 1906–1907 var han sammen med Picasso med på å legge grunnen for kubismen, som han skulle følge gjennom de forskjellige fasene. Han oppgav nå landskap og figurskildring, viet seg til stillebenet og skapte collagemaleriet sammen med Picasso.

Formproblemer og eksperimenter

I 1920-årene da klassisistiske tendenser gjorde seg gjeldende, gikk han over til et mer realistisk maleri, for så i 1930-årene igjen å nærme seg kubismens formlære. Mens hans formproblemer stadig var preget av eksperimenteringer og var sterkt skiftende av karakter, var hans koloritt mer stabil. Den er ytterst raffinert, bygd opp av rustrødt, jerngrått, jordsvart, gråblått og lignende brukne farger – av og til med en klingende lokalfarge i sitrongult eller tomatrødt. Takket være den faste oppbygningen, de gjennomførte komposisjonene og den egenartede koloritten øvde han en meget stor innflytelse på det moderne maleriets utvikling.

Ulike teknikker

Som billedhugger var han inspirert av tidlig gresk kunst. Braque utfoldet også en rik virksomhet som grafiker. Karakteristiske er fargelitografiene i Helios-serien, påbegynt i 1946, og Cahier de Georges Braques 1917–1947 fra 1948. Blant hans øvrige arbeider kan nevnes en relieffprydet dør til kirken i Assy fra 1950, keramikk, emaljearbeider og scenedekorasjoner. Hans siste store verk var dekorasjonen av et tak i Louvre fra 1952.

Han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo med Kubistisk stilleben fra 1935 samt i Bergen Billedgalleri, det første faste galleriet som kjøpte bilder av ham.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Danchev, Alex: Georges Braque : a life, 2005, isbn 0-241-14078-1, Finn boken
  • Golding, John m.fl.: Braque : the late works, 1997, isbn 0-300-07160-4, Finn boken
  • Rubin, William: Picasso and Braque : pioneering cubism, 1989, isbn 0-87070-676-4, Finn boken
  • Wilkin, Karen: Georges Braque, 1991, isbn 0-89659-947-7, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg