Oversikt over Jugoslavias historie

Proklameringen av Staten av  slovenere, kroater og serbere
Proklameringen av Staten av slovenere, kroater og serbere i Ljubljana 29. oktober 1918. Vel en måned senere sluttet denne staten seg til det nyopprettede Kongeriket av serbere, kroater og slovenere.
Opprettelsen av kongedømmet av serbere, kroater og slovenere 1. desember 1918
Opprettelsen av Kongeriket av serbere, kroater og slovenere 1. desember 1918. Prinsregent Aleksandar tar imot delegater i Beograd og proklamerer den sørslaviske (jugoslaviske) staten.
Opprettelsen av kongedømmet av serbere, kroater og slovenere 1. desember 1918
Av .
Aleksandar 1.
Kong Aleksandar innførte diktatur i 1929 og gav landet navnet Kongeriket Jugoslavia. Jugoslavia betyr «Sør-Slavia», altså landet til sør-slaverne.
Aleksandar 1.
Av .

Jugoslavia brukes for å omtale ulike, men etterfølgende statsdannelser på Balkan: Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929), Kongeriket Jugoslavia (1929–1941), Den føderative folkerepublikken Jugoslavia (1945–1963), Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia (1963–1991) og Forbundsrepublikken Jugoslavia, som bestod av Serbia og Montenegro (1992–2006), fra 2003 med navnet Serbia og Montenegro.

Jugoslavia – historisk oversikt

Riksvåpen 1943–1963
Jugoslavias riksvåpen 1943–1963. De fem faklene symboliserer de fem nasjonene som dannet Jugoslavia. Senere ble en sjette lagt til, da de bosniske muslimene ble anerkjent som egen nasjon.
Riksvåpen 1943–1963
Av .
Jugoslavia (tidligere delstater)

Den sosialistiske føderasjonen Jugoslavia frem til 1991–1992. Kartet viser delstatenes beliggenhet.

Jugoslavia (tidligere delstater)
Av /※.
Årstall Hendelse
1918 Mot slutten av første verdenskrig var Østerrike-Ungarn i oppløsning, og de sørslaviske folkene innenfor riket ønsket å løsrive seg. 29. oktober ble Staten av slovenere, kroater og serbere opprettet, med sloveneren Anton Korošec som president. Bare 33 dager senere sluttet denne staten seg sammen med Serbia og Montenegro i en sørslavisk stat. 1. desember ble Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere proklameret av prinsregent Aleksandar Karadjordjević. Staten besto av de tidligere selvstendige statene Serbia og Montenegro samt de sørslaviske områdene i Østerrike-Ungarn.
1921 Aleksandar 1 blir kronet som konge i den nye staten etter kong Petars død. Den første grunnloven vedtas. Kommunistpartiet forbys.
1928 20. juni: Attentat i nasjonalforsamlingen i Beograd. En serbisk representant skyter fem kroatiske parlamentsmedlemmer, to dør momentant, den kroatiske lederen Stjepan Radić blir dødelig såret. I juli blir sloveneren Anton Korošec den første ikke-serbiske statsminister.
1929 6. januar: Kongen opphever konstitusjonen, oppløser nasjonalforsamlingen og innfører kongelig diktatur. Landet blir inndelt i ni distrikter. Staten får navnet Kongeriket Jugoslavia.
1934 En Balkan-pakt inngås mellom Jugoslavia, Hellas, Romania og Tyrkia. Kong Aleksandar blir myrdet i Frankrike. Broren Pavle blir regent for den mindreårige kongen Petar 2.
1941 Jugoslavia tiltrer Trippelalliansen etter press fra Adolf Hitler. 27. mars blir regjeringen styrtet ved et serbisk offiserskupp. Kong Petar overtar makten. 6. april: Jugoslavia blir angrepet av Tyskland, kapitulerer etter ti dager. Landet blir delt mellom okkupasjonsmaktene. 10. april: Ustasjaføreren Ante Pavelic, innsatt av Hitler og Benito Mussolini, utroper Den uavhengige staten Kroatia (NDH). Kommunistpartiet organiserer en motstandshær (partisanene) mot okkupantene, de serbiske kongetro tsjetnik-styrkene og de fascistiske ustasja-styrkene.
1941–1945 Mange store slag mellom tyske og jugoslaviske styrker. Grov tysk terror mot befolkningen. Josip Broz Tito leder partisanstyrkene til seier mot okkupantene. 29. november 1943: Det antifascistiske råd for Jugoslavias frigjøring møtes i Jajce og legger grunnlaget for en sosialistisk stat, utnevner Tito til marskalk av Jugoslavia.
1945 November: Valg til nasjonalforsamling, den kommunistledede Folkefronten får 90 prosent av stemmene. Kongedømmet blir opphevet. Den føderative folkerepublikken Jugoslavia blir opprettet. Tito blir president. Kommunistene overtar makten i Jugoslavia. Det blir opprettet seks delrepublikker.
1948 Konflikt mellom Josef Stalin og Tito. 28. juli: Jugoslavia utelukkes fra Kominform. Brudd med Sovjetunionen.
1950-årene Økonomisk vekst og visse demokratiske reformer.
1954 Grensetvisten med Italia om Trieste blir løst.
1960-årene Nye økonomiske reformer med vekslende hell; mange jugoslaver blir gjestearbeidere i Vest-Europa. Jugoslavia blir en viktig internasjonal aktør som representant for den alliansefrie bevegelse.
1971 Den kroatiske våren, liberale kroatiske kommunistledere krever demokratisering. Slått ned av Tito.
1974 Ny grunnlov med et komplisert politisk system og omfattende desentralisering i et forsøk på å holde føderasjonen sammen.
1980 Tito dør; et kollektivt lederskap overtar makten med et rotasjonsprinsipp.
1981 Demonstrasjoner og opprør i Kosovo, slås ned militært.
1980-årene Føderasjonen opplever betydelige svekkelser. Økende økonomisk krise.
1986 Slobodan Milošević blir formann i Serbias kommunistparti. Milan Kučan blir partileder i Slovenia, Azem Vllasi i Kosovo. September: Det serbiske vitenskapsakademiet utgir et notat, Memorandum, som krever større innflytelse for Serbia, blant annet i Kosovo.
1987 Milosevic utnevnes til Serbias president. Serbiske demonstrasjoner i Kosovo.
1988 Serbia forandrer grunnloven, begrenser Kosovos og Vojvodinas autonomi. Albanerne proklamerer Kosovos uavhengighet. Oktober: Vojvodinas regjering går av etter serbisk press. November: Kosovoalbanernes partileder Azem Vllasi blir avsatt. Sterke motsetninger mellom Serbia og Slovenia. Inflasjonen over 2000 prosent.
1989 Januar: Partilederne i Montenegro går av etter serbisk press. Februar: Generalstreik i Kosovo blir slått ned av serbiske styrker, 29 døde, albanernes leder Azem Vllasi blir avsatt. Mars: Ante Marković blir jugoslavisk statsminister, vil innføre reformer. Ny serbisk grunnlov, Kosovos autonomi oppheves. Mai: Milošević velges til Serbias president (i partistyrt valg). Juni: Franjo Tuđman stifter det kroatiske nasjonalistiske partiet HDZ. 28. juni: Milošević holder tale i anledning Kosovo-slaget 600 år: «Væpnet konflikt ikke utelukket», en million serbere samlet. September: Det slovenske parlamentet vedtar grunnlovsendringer: flerpartisystem, rett til uavhengighet, slutt på kommunistpartiets maktmonopol. Serbia innfører handelsboikott av Slovenia. Desember: Kommunistpartiet i Kroatia gir slipp på maktmonopolet, Kroatia går inn for flerpartivalg. I Kosovo dannes partiet LDK ledet av Ibrahim Rugova.
1990 Januar: Det jugoslaviske kommunistpartiet går i oppløsning da slovenske og kroatiske delegater forlater partikongressen. Demonstrasjoner i Kosovo, slås ned med stridsvogner og tåregass. April-mai: Flerpartivalg i Slovenia og Kroatia. Milan Kučan blir president i Slovenia, Franjo Tuđman (HDZ) blir president i Kroatia. Juli: Parlamentet i Kosovo erklærer Kosovo som uavhengig republikk. Serbia oppløser Kosovos parlament. Parlamentene i Slovenia og Kroatia vedtar deklarasjon om uavhengighet. Juli-august: Serberne i Knin-området i Kroatia vedtar å opprette det selvstendige Serbiske Krajina og barrikaderer veiene. September: Kosovo-albanerne vedtar i hemmelighet en grunnlov og utroper Kosovo til republikk. Serbia vedtar ny grunnlov, opphever selvstyret for Kosovo og Vojvodina og vedtar at serbisk lov står over jugoslavisk, i realiteten en oppløsning av Jugoslavia. Oktober: Slovenia og Kroatia foreslår en løsere konføderasjon. November: Flerpartivalg i Makedonia, president blir Kiro Gligorov. Valg i Bosnia-Hercegovina. Nasjonale partier vinner, det bosnjakiske SDA (Alija Izetbegović), det serbiske SDP (Radovan Karadžić) og det kroatiske HDZ (Stjepan Kljuić). Desember: Flerpartivalg i Serbia og Montenegro. De tidligere kommunistpartiene vinner. Slobodan Milošević blir president i Serbia, Momir Bulatović i Montenegro. 21. desember: Serberne erklærer Krajina som autonom provins. 22. desember: Kroatia vedtar ny grunnlov om rett til løsrivelse. 23. desember: Slovenia avholder folkeavstemning om uavhengighet, flertall for.
1991 Januar: President Jović og forsvarsminister general Kadijević krever at Slovenia og Kroatia skal avvæpne sine styrker og truer med militærkupp, men flertallet i presidentrådet stemmer imot. Mars: Sammenstøt mellom serbiske og kroatiske styrker i Pakrac og Plitvice. Tuđman og Milošević møtes i Karađorđevo (Vojvodina). Milošević erklærer på tv at Jugoslavia ikke eksisterer lenger. Store demonstrasjoner i Beograd. April: Serbiskdominerte kommuner i Vest-Bosnia utroper det autonome Bosnisk Krajina. 15. mai: Det jugoslaviske presidentrådet går i oppløsning, da Borisav Jović nekter å overlate stillingen til Stipe Mesić. 19. mai: Kroatia avholder folkeavstemning om uavhengighet. 25. juni: Slovenia og Kroatia erklærer uavhengighet. 27. juni: JNA angriper grensestasjoner og flyplassen i Slovenia. Krigshandlinger til 4. juli. Juli: Den jugoslaviske hæren innleder kamphandlinger i Kroatia. Brioni-avtalen, forhandlet av EF, våpenhvile inngås, Slovenia og Kroatia skal utsette uavhengigheten i tre måneder. August: Voldsomme kamper i Slavonia, Vukovar angripes og beleires. September: Peter Carrington leder EFs fredskonferanse i Haag om Kroatia. Serberne utroper tre autonome områder i Bosnia. FN innfører våpenembargo mot Jugoslavia. Kosovo-albanerne avholder avstemning om uavhengighet. Makedonias uavhengighetserklæring utløser en strid med Hellas. Oktober: Slovenia og Kroatia blir uavhengige ifølge Brioni-avtalen. Serbiske styrker angriper Dubrovnik. Parlamentet i Bosnia-Hercegovina vedtar uavhengighet. November: Kroatene utroper Det kroatiske samfunn Herceg-Bosna. Vukovar faller etter tre måneders beleiring av den jugoslaviske hæren. 9. desember: Badinter-kommisjonen slår fast: Jugoslavia har gått i oppløsning. 16. desember: EF vil anerkjenne innen tre måneder hvis krav oppfylles. Island anerkjenner Kroatia. 20. desember: Den siste jugoslaviske statsminister, Ante Marković, går av.
1992 Januar: EF og blant andre Norge anerkjenner Slovenia og Kroatia. FN-styrker utplasseres i de serbiskkontrollerte områdene i Kroatia. Serberne i Bosnia-Hercegovina utroper en uavhengig bosnisk-serbisk republikk, Republikk Srpska. 1. mars: Folkeavstemning i Bosnia-Hercegovina om uavhengighet, flertall for, men serberne boikotter og forlanger sammenslåing med Serbia. 6. mars: JNA og serbiske paramilitære styrker innleder angrep, massakre i Bijelina. April: EF, USA, Norge og andre anerkjenner Bosnia-Hercegovina. Angrepet mot Sarajevo begynner (se Bosniakrigen). 27. april: Serbia og Montenegro danner Forbundsrepublikken Jugoslavia. Parlamentsvalg 31. mai, Dobrica Ćosić blir valgt som president. Milan Panić blir statsminister. Den kroatiske hæren går inn i Hercegovina. 5. mai: JNA blir delt i en jugoslavisk hær (VJ) og en bosnisk-serbisk (VRS). En bosnisk hær (ARBiH) blir dannet. Over 280 000 flyktninger. Serberne tar kontroll over 70 prosent av Bosnia-Hercegovina og beleirer Sarajevo.
1993 Fortsatt krig i Bosnia-Hercegovina; fredsplaner blir avvist. Makedonia anerkjennes som en uavhengig stat.
1994 USA forhandler frem en avtale mellom kroatene og muslimene i Bosnia om et samarbeid i en føderasjon.
1995 1. mai: Kroatia tar tilbake Vest-Slavonia fra serberne. Mai: NATO foretar luftangrep, serberne tar 350 FN-personell som gisler. Serbiske styrker tar Žepa. 11. juli: Serberne tar Srebrenica, begynner massakre. 4. august: Kroatia angriper serbiske styrker og tar i løpet av tre dager kontroll over Krajina. 28. august: Serbisk granatangrep mot markedsplassen i Sarajevo dreper 37 og sårer 85. NATO-fly og FN-artilleri slår til mot serbiske styrker. September: Den bosnisk-kroatiske offensiven tar kontroll over 4 000 km2. 14. Serberne går med på å trekke våpen fra Sarajevo, NATO tar pause i bombingen. 10. oktober: våpenhvile. November: Fredsforhandlinger begynner i Dayton, Ohio. Fredsavtalen undertegnes i Paris 10. desember. NATO-styrker utplasseres i Bosnia-Hercegovina.
1996 Februar: Etter nesten fire år er beleiringen av Sarajevo over. Mars: Milošević gjenvelges som president. Juli: Krigsforbrytertribunalet i Haag utsteder arrestordre for Karadžić og Ratko Mladić. 3. november: parlamentsvalg i Den føderale republikken Jugoslavia, partiet til Slobodan Milošević blir det største.
1997 23. juli: Slobodan Milošević blir president i Forbundsrepublikken Jugoslavia (Serbia og Montenegro).
1998 Mars: Sammenstøt mellom de albanske geriljastyrkene UÇK (KLA) og serbiske styrker. Serbiske angrep mot albanske landsbyer. 400 000 flyktninger. September: Sikkerhetsrådsresolusjon 1199 krever våpenhvile. November: Milošević går med på OSSE-observatører og Nato-flyovervåkning etter forhandlinger med Richard Holbrooke.
1999 Januar: Massakren i Raçak, 45 sivile albanere drept. Utplassering av OSSE-observatører. Februar: Forhandlinger om Kosovo i Rambouillet. Mars: Albanerne undertegner avtalen. Serbisk offensiv i Drenica-dalen. OSSE trekker tilbake 1 400 observatører. NATO innleder flyangrep mot Jugoslavia 24. mars. April: NATO angriper mål i Serbia, blant annet Beograd og Novi Sad. Mai: Over 800 000 albanere er fordrevet. Milošević tiltales av krigsforbrytertribunalet i Haag. Juni: Beograd aksepterer planen til Martti Ahtisaari og Viktor Tsjernomyrdin. Serbia trekker tilbake sine styrker fra Kosovo. Sikkerhetsrådsresolusjon 1244: FN-administrasjon (UNMIK), NATO-styrker (KFOR). Serbere flykter fra Kosovo, albanske flyktninger tilbake. Albanere begår overgrep mot sivile serbere. Desember: President Tudjman dør.
2000 September: Vojislav Koštunica blir valgt som president, men Milošević nekter å anerkjenne det. Etter store demonstrasjoner går Milošević av 6. oktober. November: Forbundsrepublikken Jugoslavia blir medlem av FN.
2001 28. juni: Milošević utleveres til Haag av statsminister Zoran Đinđić.
2003 4. februar: Navnet blir forandret fra Forbundsrepublikken Jugoslavia til Statsunionen Serbia og Montenegro eller bare Serbia og Montenegro. Landet skal være en løsere sammenslutning, en konføderasjon. Det blir aldri enighet om statens symboler, som flagg og nasjonalsang. Mars: Serbias statsminister Zoran Đinđić blir drept i et attentat planlagt av Milorad Ulemek, en tidligere kommandant i Jugoslavias spesialstyrker. Zoran Živković blir ny statsminister i Serbia.
2004 Slovenia blir medlem av NATO og EU.
2006 21. mai: Montenegro avholder folkeavstemning om uavhengighet, 55,5 prosent stemmer for. Parlamentet i Montenegro erklærer uavhengighet 3. juni. Dermed er den siste jugoslaviske føderasjonen oppløst. Milošević dør i fengselet i Haag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg