Radovan Karadžić. Bilde tatt i Moskva i 1994.

Radovan Karadžić av Mikhail Evstafiev. CC BY SA 2.5

Radovan Karadžić, bosnisk politiker av serbisk nasjonalitet. Han er psykiater utdannet ved ved Universitetet i Sarajevo, Næstved sykehus og Colombia University. Karadžić er også lyriker. Han spilte en sentral rolle under Bosnia-krigen (1992-1995).

Karadžić var president for nasjonalforsamlingen i den jugoslaviske delrepublikken Bosnia-Hercegovina fra 1990 til 1992. Han var leder av det nasjonal-konservative Serbiske demokratiske parti (SDS) i Bosnia-Hercegovina fra 1990, og han ble valgt til president i den selvoppnevnte serbiske republikk (Republika Srpska) i Bosnia-Hercegovina i 1992, et embete han hadde fram til 1996.

Under Karadžić' presidenttid og under militær ledelse av Ratko Mladić lyktes det Republika Srpska å erobre 70 prosent av Bosnia-Hercegovinas territorium. Hovedstaden Sarajevo ble beleiret og beskutt fra bosnisk-serbiske styrker fra åssidene i 44 måneder. I juli 1995 ble mer enn 8000 mannlige bosnjaker drept i Srebrenica av Republika Srpskas hær, politi og paramilitære styrker.

I 1995 ble det utstedt en internasjonal arrestordre på Karadžić fra Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag, som anklaget ham for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens rett under Bosnia-krigen. Han var deretter ettersøkt og levde i skjul i 13 år.

I 2008 ble Karadžić arrestert av serbiske spesialstyrker i Beograd, der han hadde etablert seg som «alternativmedisiner» under det falske navnet Dragan David Dabić og med endret utseende (langt hår og omfangsrikt skjegg).

I 2008 ble Karadžić arrestert i Beograd. Han ble ført til krigsforbrytertribunalets interneringssenter i Haag, der tribunalet i mars 2016 dømte ham til 40 års fengsel. Han ble dømt for folkemord med henvisning til Srebrenica-massakren, der han som øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren ga ordre til ut-transportering av de bosnjakiske fangene under viten om at dette ville føre til at de ble drept. Videre ble Karadžić dømt for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med beleiringen Sarajevo og fire andre tilfeller. Gisseltakingen av FN-soldater under Bosnia-krigene, som Karadžić stod ansvarlig for, var i følge krigsforytertribunalet brudd på krigens rett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.