Megiddo, oldtidsby som lå på en høyde ved kanten av Jisreelsletten, sørøst for Haifa i dagens Israel. Like i nærheten ligger nå den israelske kibbutzen, Kibbutz Megiddo. 

Det gamle Megiddo hadde en strategisk beliggenhet ved hovedveien mellom Egypt og Mesopotamia, den såkalte Via Maris, Havveien. Den andre veien mellom de to land gikk gjennom høylandet øst for elven Jordan. Byen var trolig befestet allerede 3000 fvt., men det er funnet rester etter bosetning fra flere tusen år tidligere. I løpet av sin lange historie ble byen styrt av både kanaaneere, egyptere, israelitter, assyrere og persere. Megiddo mistet sin betydning på 700-tallet fvt., men ble først endelig forlatt på 400-tallet fvt.

Det ble utkjempet mange kjente slag ved Megiddo, og byen ble ødelagt mange ganger. Den ble gjenoppbygget over ruinene av den forrige, i lag etter lag, noe som har ført til at det etter hvert ble dannet en høyde, en såkalt «tell»Dette er i dag et rundt seksti mål stort stort utgravningsområde.

Betegnelsen Har Megiddo (Megiddofjellet) kan ha gitt opphav til forestillingen om Armageddon og det store slaget som i henhold til kristen tradisjon skal skje her i de siste dager (Johannes' åpenbaring 16,16). 

Siden 2005 står utgravningsområdet i Megiddo på UNESCOs verdensarvliste.

I annet årtusen fvt. var Megiddo en viktig kanaaneisk bystat med mektige bymurer, byporter og store tempelområder. Megiddo var godt befestet, og hadde både  militærforlegninger og et stort kongelig palass. På grunn av sin strategiske plassering, og faren for beleiring, hadde Megiddo også behov for en trygg vannforsyning innenfor murene. En 30 meter dyp og 70 meter lang tunnell  førte vannet fra utenforliggende kilder og inn i byen.

Byen er omtalt av farao Tuthmosis 3 i forbindelse med et slag mellom egyptere og kanaaneere som skal ha funnet sted i Megiddo år 1478 fvt. Thutmosis erobret byen etter lang tids beleiring og omgjorde den til et egyptisk militært støttepunkt og administrativt senter. En ny og større ødeleggelse på 1100-tallet knyttes oftest til filisternes økende innflytelse i området. Byen ble likevel ikke helt fraflyttet. 

Det hersker forholdsvis bred faglig enighet om Megiddos tidlige historie, men arkeologer og bibelforskere er fremdeles ikke samstemte i synet på når og hvordan Megiddo ble en israelittisk by. Mange forskere har brukt utgravningene i Megiddo til å underbygge Den hebraiske bibels beskrivelser av kong Salomos makt, rikdom og byggeprosjekter.

Byen nevnes allerede i forbindelse med beskrivelsene av israelittenes tidlige erobringer under Josva (Joshua) (Dommerne 1,27–35). Ødeleggelsen av den kanaaneiske byen ble av de tidlige arkeologene datert til kong Davids tid (ca. 1010–970 fvt.). Ifølge bibelteksten skal Megiddo være blitt befestet og omgjort til en israelittisk by under kong Salomo (1. Kongebok 9,15). Men flere av vår tids arkeologer mener byen kan ha vært kanaaneisk helt frem til slutten av 900-tallet, og at ødeleggelsene fant sted over et lengre tidsrom.

I 926 fvt., i Salomos sønn Rehabeams tid, ble byen erobret av farao Sheshonk, som foretok et større felttog for å gjenvinne den egyptiske innflytelsen over Kanaan (2. Krønikebok 12,4). En liten bit av en seiersstele med Sheshonks navn er funnet i Megiddos ruiner, og erobringstoktet beskrives på sydveggen til Amun-tempelet i Karnak i Øvre Egypt. 

I år 732 fvt. ble Galilea erobret av den assyriske kongen Tiglat Pileser 3. noe som kan bekreftes gjennom arkeologiske funn på stedet. Nordrikets endelige fall skjedde under Sargon 2. i 722 fvt. De fleste israelittiske byene i Nordriket ble deretter forlatt i forbindelse med assyrernes folkeforflytningspolitikk. Men området rundt Megiddo var likevel et strategisk punkt på veien mellom Egypt og Mesopotamia. Ikke-bibelske kilder viser for eksempel at i år 610 fvt. bega farao Nekho 2 seg nordover med sin hær for å hjelpe assyrerkongen mot babylonerne. Kong Joshia av Juda rike skal ifølge bibeltekstene ha deltatt på assyrernes side og falt i et stort slag mot egypterne som fant sted i Megiddo i 609 fvt. (2. Kongebok 23,29). Byen mistet deretter sin betydning.

Men så sent som i november 2015 ble det kjent at arkeologer har funnet restene etter en romersk militærleir ved det gamle Megiddo. Stedet var tilholdsted for den 6. legion i årene mellom den første jødisk-romerske krig (som endte med Tempelets fall i år 70 evt.) og den andre jødiske oppstanden mot romerne (den såkalte Bar Kokhva-oppstanden) i årene 132–135 evt. Funnet kan gi nye opplysninger om romernes militærleire i området.

Det har vært foretatt arkeologiske utgravninger i Megiddo i mer enn hundre år, og man har avdekket mer enn tjue lag av bosetninger. Utgravningene har frembragt et enormt forskningsmateriale, fra en lang tidsperiode. Funnene omfatter kanaaneiske templer og palasser, israelittiske murer og mektige byggverk man lenge antok var staller for kong Salomos hester.

Tyske arkeologer, under ledelse av Gottlieb Schumacher, startet utgravningene allerede i 1903, men resultatene ble aldri publisert. Arbeidet ble gjenopptatt av arkeologer fra Oriental Institute of University of Chicago i 1920-årene og pågikk helt frem til andre verdenskrig

På 1960-tallet ble det foretatt nye utgravninger, under ledelse av den israelske arkeologen Yigael Yadin fra Hebrew University i Jerusalem. Siden 1994 har det pågått videre utgravninger, under ledelse av Israel Finkelstein og David Ussishkin fra Tel Aviv University, i samarbeide med  Eric Cline fra George Washington University, samt flere andre universiteter og institusjoner. 

Det var  lenge vanlig å hevde at restene etter de mektige murene, palassene, byporten og det som så ut til å ha vært staller, ble bygget under kong Salomo på 900-tallet fvt. Denne antagelsen støttet seg på 1. Kongebok 9,15, og ble brukt som bevis på at Bibelen er en pålitelig historisk kilde. Men denne dateringsmåten, der man støtter seg på bibeltekstene, er ikke lenger akseptert. Arkeologiske funn blir nå datert gjennom uavhengige metoder, som karbon 14 datering, sammenlikning med andre byggverk, og i noen tilfeller gjennom at hendelser er beskrevet i de omliggende landenes annaler. I dag anser de fleste forskere ikke lenger Den hebraiske bibel som en pålitelig kilde til Det gamle Israels tidlige historie. 

Yadin mente at palassene og byporten ble bygget i kong Salomos tid. Dette var basert på sammenlikninger med liknende konstruksoner i de gamle byene Hasor og Geser, og har lenge vært  den aksepterte oppfatningen blant bibelforskere og arkeologer. Men blant flere av dagens arkeologer, som Finkelstein, er det nå vanlig å hevde at byens store byggverk først ble reist under de senere nordisraelittiske kongene Omri og Akab på 800-tallet fvt. Finkelsteins endrete dateringer aksepteres ikke av alle innen forskningsmiljøet.  Dever, som har erfaring fra utgravninger i området, hevder at rester etter keramikk og andre mindre gjenstander kan bekrefte den tradisjonelle kronologien.

I 1920-årene ble det avdekket en rekke bygninger som ble antatt å være staller, siden de var utstyrt med det som ser ut til å ha vært båser og korntrau. Det ble hevdet at dette var staller for kong Salomos mange hester (1. Kongebok 4,26–28 og 9,19). Men allerede på 1960-tallet daterte Yigael Yadin de såkalte stallene til kong Akabs tid på 800-tallet fvt. Enkelte forskere betviler nå også at bygningene har tjent som staller.

Arkeologene som arbeider i Megiddo i dag, som Finkelstein, daterer disse bygningene til første halvdel av 700-tallet fvt. under kong Jeroboam 2. Han peker på at assyrernes vasallstater måtte stille hester og vognførere til assyrerkongens disposisjon. At de siste kongene i Nordriket drev med hesteoppdrett i større stil kan derfor ikke utelukkes.

Men man har også funnet krukker og skåler, redskaper og smykker, og ikke minst vakre elfenbensgjenstander fra 1100-tallet. De vakre utskjæringene viser egyptiskinspirerte motiver, som sfinkser, eller hele bilder som forteller en liten historie. Slike er også funnet i andre gamle byer i området. 

Det blir stadig gjort nye og spennende funn. Så sent som i 2010 ble det funnet en liten leirkrukke i noe som ser ut til å ha vært et privat kanaaneisk hus fra 1100 fvt. Krukken viste seg å inneholde en stor mengde vakre gullsmykker, også disse med et sterkt egyptisk preg. 

  • Cline, E.H.: The Battles of Armageddon: Megiddo and the Jezreel Valley from the Bronze Age to the Nuclear Age. Ann Arbor 2000.
  • Dever, William G.: What did the Biblical Writers Know and When did They Know it? What Archaeology Can Tel Us about the Reality of Ancient Israel. Grand Rapids,Michigan/Cambridge, U.K. 2001.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed. Archaeology´s New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts. The Free Press, New York 2001.
  • Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: David and Salomon. In Search og the Bible´s Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Free Press. New York 2006.
  • Schmidt, Brian B. (Ed.): Finkelstein, Israel and Mazar, Amihai: The Quest for the Historical Israel. Debating Archaeology and the History of Early Israel. Society of Biblical Literature, Atlanta 2007. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.