Hasor

Tell Hasor sett fra syd.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Hasor er et utgravingsområde i det nåværende Israel, 20 kilometer nord for Genesaretsjøen. Hasor var et viktig bystatssamfunn i det gamle Midtøsten. Utgravninger har påvist bosetning allerede fra tidlig bronsealder (3000 fvt.).

Faktaboks

Uttale

Hatsor

Også kjent som
Tell Hazor

Den eldste byen var på høyden av sin makt i mellom- og senbronsealderen (1800–1200-tallet fvt.) og hadde på det meste 30 000–40 000 innbyggere. Fra den perioden vi kaller israelittisk tid (cirka 1200–722 fvt.) finner vi byen omtalt i Det gamle testamentet og Tanakh (Josva, Dommernes bok, Første Samuelsbok, Første og Andre Kongebok).

Området står i dag på UNESCOs verdensarvliste, og er omgjort til nasjonalpark.

Utgravninger

Ruinene i Hasor.
Av /NTB Scanpix.
Kaananeisk kongelig byport
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hasor består av en nedre og en øvre by, en såkalt «tell». Begge steder finner arkeologer spor etter mange og ulike kulturer i de rundt 20 forskjellige lagene. Det er blant annet funnet rester etter både bymurer og et kanaaneisk slott/tempel fra senbronsealderen (cirka 1500–1200 fvt.). Fra denne tiden er det funnet både små statuetter (figurer) som viser kanaaneiske guder, smykker, utskåret elfenben og våpen. Det er også funnet noen få kileskrifttavler fra 1300-tallet. Fra israelittisk tid (cirka 1200–586 fvt.) er det avdekket massive forsvarsanlegg, murer, en mektig byport, en underjordisk vannforsyning og et stort palass.

Det store ruinområdet på rundt 700 mål ble først utgravd under ledelse av den israelske arkeologen Yigael Yadin (1917–1984) ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, i årene 1955–1958 og i 1968. Et av lagene viste at Hasor ble fullstendig ødelagt og brent i siste halvdel av 1200-tallet fvt., noe Yadin mente bekreftet Bibelens fremstilling av israelittenes erobring av landet (Josva 11,10).

Utgravningene fortsatte i 1990-årene under ledelse av Amnon Ben-Tor fra samme universitet, denne gang i samarbeid med Complutense-universitetet i Madrid. Utgravningene i området pågår fremdeles.

Historien

25 meter lang vanntunnel.
Kanaaneisk vanntunnel
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Byen er omtalt flere ganger i en rekke viktige tekster fra bronsealderen, noe som viser byens store økonomiske og politiske betydning. Byen nevnes i tekster fra Mari, i Irak, som stammer fra 1700-tallet fvt. Kileskrifttekster fra 1300-tallet fvt., funnet i Amarna, omfatter to brev fra kongen av Hasor til farao i Egypt.

Hvem som brente bronsealderens Hasor sent på 1200-tallet fvt. er fremdeles et tema som er sterkt omdiskutert, ofte i polemisk form. Mens Ben-Tor heller til samme oppfatning som Yadin, og mener vi kan feste lit til bibeltekstene, mente hans kollega, Sharon Zuckerman (1965–2014), som også deltok i utgravningene, at ødeleggelsen av det kanaaneiske Hasor var et resultat av indre kanaaneiske stridigheter. Det samme mener arkeologer som Israel Finkelstein.

Andre mener at ødeleggelsene kan ha vært utført av egyptiske styrker eller av grupper blant de såkalte «havfolkene», folkegrupper fra Egeerhavet som slo seg ned i kystområdene langs det østre Middelhav på 1200-tallet fvt.

Ifølge Første Kongebok 9,15 ble byen gjenoppbygget under kong Salomo, men helt fra 1950-årene og frem til i dag har det vært uenighet blant arkeologene om hvor mye som ble bygget på kong Salomos tid, og hvor mye som stammer fra de senere herskerne i Nordriket (Samaria). Ben-Tor følger Yadin og hevder at de store bymurene ble bygget på kong Salomos tid. Andre, som Israel Finkelstein, mener at disse ble bygget nesten hundre år senere.

Det vi med stor sikkerhet kan si, er at byen hadde sin blomstringstid under de mektige nordisraelittiske kongene Omri og Akab på 800-tallet fvt. Det hersker også liten uenighet om at kong Akab bygget de store vanntunnelene som sikret byen vann i tilfelle beleiring.

Byen ble erobret og ødelagt av assyrerkongen Tiglat Pileser i 732 fvt. på hans krigstog mot områdene i vest (Andre Kongebok 15,29). Deler av befolkningen i de erobrede byene ble (ifølge assyriske annaler rundt 13 520 mennesker) ført i eksil til Assyria. Den gamle byen Hasor reiste seg aldri igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ben-Tor, Amnon: «Who Destroyed Canaanite Hazor?» Biblical Archaeology Review 39:4, July/August 2013, 26–36, 58–60.
  • Dever, William G.: What did the Biblical Writers Know and When did they Know It? What Archaeology Can Tell Us About the Reality of Ancient Israel. Grand Rapids. Michigan/Cambridge, U.K. 2001.
  • Finkelstein, Israel and Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed. Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts. New York 2001.
  • Zuckerman, Sharon: Where is The Hazor Archive Burried? Biblical Archaeology Review, 32:2, March/April 2006.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg