Byen er omtalt flere ganger i en rekke viktige tekster fra bronsealderen, noe som viser byens store økonomiske og politiske betydning. Byen nevnes i tekster fra Mari i Irak, og stammer fra 1700-tallet fvt. Kileskrifttekster fra 1300-tallet fvt., funnet i Amarna i Egypt, omfatter to brev fra kongen av Hasor til farao i Egypt.
Arkeologiske utgravninger har vist at bronsealderens Hasor ble brent 1200-tallet fvt., eller tidlig på 1100–tallet fvt. Hvem eller hva som forsårsaket ødeleggelsen er fremdeles sterkt omdiskutert. Mens arkeologen Ben-Tor heller til samme oppfatning som Yadin, og mener vi kan feste lit til bibeltekstene, mente hans kollega, Sharon Zuckerman (1965–2014), som også deltok i utgravningene, at ødeleggelsen av det kanaaneiske Hasor mer sannsynlig var et resultat av indre kanaaneiske stridigheter. Det samme mener arkeologer som Israel Finkelstein. Dette var nettopp den perioden da svært mange av de gamle kanaaneiske bysamfunnene gikk under.
Andre mener at ødeleggelsene kan ha vært utført av egyptiske styrker eller av grupper blant de såkalte «havfolkene», ulike vandrende folkegrupper som slo seg ned i kystområdene langs det østre Middelhav på 1200-tallet og 1100–tallet fvt. Det er fremdeles ingen entydig forklaring på hvor de kom fra, men Egerhavet og/eller øyene i Det østre middelhav er en vanlig forklaring.
Ifølge 1. Kongebok 9,15 ble byen gjenoppbygget under kong Salomo, men helt fra 1950-årene og frem til i dag har det vært uenighet blant arkeologene om hvor mye som ble bygget på kong Salomos tid, og hvor mye som stammer fra de senere herskerne i Nordriket (Samaria). Ben-Tor følger Yadin og hevder at de store bymurene ble bygget på kong Salomos tid. Andre, som arkeologen Israel Finkelstein, mener at disse ble bygget nesten hundre år senere.
Det vi med stor sikkerhet kan si, er at byen hadde sin siste blomstringstid under de mektige nordisraelittiske kongene Omri og Akab på 800-tallet fvt. Det hersker også liten uenighet om at kong Akab bygget de store vanntunnelene som sikret byen vann i tilfelle beleiring.
Byen ble erobret og ødelagt av assyrerkongen Tiglat Pileser i 732 fvt. på hans krigstog mot områdene i vest (2. Kongebok 15,29). En stor del av befolkningen i de erobrede byene ble (ifølge assyriske annaler rundt 13 520 mennesker) ført i eksil til Assyria. Nye innbyggere fra øst ble plassert i de erobrete områdene. Den gamle byen Hasor reiste seg aldri igjen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.