Hasor, oldtidsby i det nåværende Israel, 20 km nord for Gennesaretsjøen. Hasor var et viktig bystatsamfunn i den gamle Midtøsten. Byen er omtalt flere ganger i en rekke viktige tekster fra bronsealderen, noe som viser byens store økonomiske og politiske betydning. 

Utgravninger har påvist bosetning allerede fra tidlig bronsealder (3000 fvt.). Den eldste byen var på høyden av sin makt i mellom- og senbronsealderen (1800–1200-tallet fvt.) og hadde på det meste 30 000–40 000 innbyggere. Fra den perioden vi kaller israelittisk tid (ca. 1200–722 fvt.) finner vi byen omtalt i Den hebraiske bibelen (JosvaDommernes bok, 1. Samuelsbok, 1.–2. Kongebok).  

Området står i dag på UNESCOs verdensarvliste, og er omgjort til nasjonalpark.

Hasor består av en nedre og en øvre by, en såkalt "tell". Begge steder finner arkeologer spor etter mange og ulike kulturer i de rundt 20 forskjellige lagene. Det er blant annet funnet rester etter både bymurer og et kanaaneisk slott fra senbronsealderen (ca. 1500–1200 fvt.). Fra israelittisk tid (ca. 1200–586 fvt.) er det avdekket massive forsvarsanlegg, murer, en mektig byport, en underjordisk vannforsyning og et stort palass.  

Det store ruinområdet på rundt 700 mål ble først utgravet under ledelse av den israelske arkeologen Yigael Yadin, ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, i årene 1955–58 og i 1968. Et av lagene viste at Hasor ble fullstendig ødelagt og brent i siste halvdel av 1200-tallet fvt., noe Yadin mente bekreftet Bibelens fremstilling av israelittenes erobring av landet (Josva 11,10).

Utgravningene fortsatte i 1990-årene, under ledelse av Amnon Ben-Tor ved samme universitet, denne gangen i samarbeid med Complutense-universitetet i Madrid. Utgravningene fortsetter.

Mens Ben-Tor heller til samme oppfatning som Yadin, og mener vi kan feste lit til bibeltekstene, mener hans kollega, Sharon Zuckerman, som også har deltatt i utgravningene i de senere år, at ødeleggelsen av det kanaaneiske Hasor var et resultat av indre kanaaneiske stridigheter. Det samme mener arkeologer som Israel Finkelstein. 

Hvem som brente bronsealderens Hasor sent på 1200-tallet fvt. er fremdeles et tema som er sterkt omdiskutert, ofte i polemisk form. Mange mener for eksempel at ødeleggelsen kan ha vært utført av egyptiske styrker eller av grupper blant de såkalte "havfolkene", folkegrupper fra Egeerhavet som slo seg ned i kystområdene langs det østre Middelhav på 1200-tallet fvt. 

I følge 1. Kongebok 9,15 ble byen gjenoppbygget under kong Salomo, men helt fra 1950-årene og frem til i dag har det vært uenighet blant arkeologene om hvor mye som ble bygget på kong Salomos tid, og hvor mye som stammet fra de senere herskerne i Nordriket. Ben-Tor følger Yadin og hevder at de store bymurene ble bygget på kong Salomos tid. Andre, som Israel Finkelstein, mener at disse ble bygget nesten hundre år senere.

Det vi med stor sikkerhet kan si, er at byen hadde sin blomstringstid under de mektige nord-israelittiske kongene Omri og Akab på 800-tallet fvt. Det hersker også liten uenighet om at kong Akab bygget de store vanntunnelene som sikret byen vann i tilfelle beleiring. 

Byen ble erobret og ødelagt av assyrerkongen Tiglat Pileser i 732 fvt. på hans krigstog mot områdene i vest (2. Kongebok 15,29). Deler av befolkningen i de erobrete byene ble (i følge assyriske annaler rundt 13.520 tusen mennesker) ført i eksil til Assyria. Hasor reiste seg ikke igjen. 

Ben-Tor, Amnon: “Who Destroyed Canaanite Hazor?.” Biblical Archaeology Review, Jul/Aug 2013, 26–36, 58–60.

Dever, William G.: What did the Biblical Writers Know and When did they Know It? What Archaeology Can Tell Us about the Reality of Ancient Israel. Grand Rapids. Michigan/Cambridge, U.K. 2001.

Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed. Archaeology´s New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts. New York 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.