Steinstøttene i Gezer av Ukjent. CC BY 3.0

Gezer, kanaaneisk oldtidsby, ca. 30 km sørøst for dagens Tel Aviv–Jaffa. I nærheten ligger den moderne israelske kibbutzen ved samme navn. Den ble grunnlagt i 1945. 

Det er funnet spor etter bosetning i Gezer helt tilbake til 3000-tallet fvt. I den tidligste perioden bodde folk i huler. Den kanaaneiske byen hadde sin blomstringstid i mellombronsealderen (ca. 2000–1500 fvt.), senbronsealderen (ca. 1550–1200 fvt.) og tidlig jernalder.

Egyptiske kilder forteller at byen ble ødelagt av farao Thutmosis 3 (ca. 1477 fvt.), men den ble senere gjenreist. Byen nevnes også i Den hebraiske bibelen (Josva 16,3 og 1. Kongebok 9,15 ff). Kong Salomo skal ha fått byen av den egyptiske farao etter at denne hadde drept byens kanaaneiske innbyggere (1. Kongebok 9, 15–17). Byen lå senere under Juda, deretter lå den under Nordriket, Israel. Byen ble  igjen ødelagt rundt år 900 fvt. Mye tyder på at den ble mer eller mindre forlatt. Fra Tiglat Pileser 3s tid (744–727 fvt.) finnes et relieff i Nimrud som beskriver ødeleggelsen av bl.a. Gezer (Gaazru). Under makkabeerne fikk stedet et lite oppsving, og ble det bygget et nytt palass der (1. Makkabeerbok 13, 43–48).

Allerede i årene 1902–09 foretok den britiske arkeologen R.A.S. Macalister utgravninger i området. Man fant lag på lag med bygningsrester, keramikk og annet materiale. Best kjent er en vanntunnel som imidlertid ikke lot seg grave ut med datidens metoder. Senere utgravninger har vist at tunnellen fører ned til en 29 meter dyp kilde, og er 67 meter lang. Datidens utgravningsmetoder har dessverre gjort korrekte dateringer vanskelige.

Den israelske arkeologen Yigael Yadin fortsatte utgravninger i Gezer i 1957, og gjorde flere funn som fremdeles diskuteres i forskermiljøene. Ytterligere utgravninger ble foretatt i 1967 og 1971 og brakte på det rene at det hadde vært ødeleggelser i byen på 900-tallet fvt. Dateringen blir også bekreftet gjennom funn av keramikk fra forskjellige perioder. 

Utgravningene av både vanntunnellen og andre områder av Gezer ble gjenopptatt i 2006, og pågår fremdeles. Videre utgravninger skal finne sted i 2015. Hensikten er å gjøre hele vanntunnellen tilgjengelig for forskningen, og kanskje for besøkende.

På stedet ble det også funnet 10 store veltede steinstøtter, som nå er reist opp igjen. Man er ikke enig om hvorvidt dette kan ha vært et kultsted, eller om støttene kan ha tjent et annet formål. En av arkeologene som har arbeidet på stedet (Dever) foreslår at steinene kan ha markert en spesiell begivenhet, som inngåelse av et forbund mellom stammer eller grupper. Det er også funnet det som kan ha vært grensesteiner. 

På stedet der steinstøttene står, fant Macalister også krukker som inneholdt brente knokler som stammer fra nyfødte. Det var lenge en utbredt oppfatning at det kunne ha vært foretatt menneskeofringer på stedet i kanaaneisk tid. Man mente derfor at disse funnene hadde religionshistorisk betydning. Moderne arkeologi har forlatt denne oppfatningen, ikke minst fordi knoklene lå dypere, og er fra en tidligere periode, enn steinene som oftest blir datert til den sene mellombronsealderen (1650–1500-fvt.). Det er heller ingen tegn på at knoklene stammer fra  barneofringer.

Dateringen av byporten og bymurene i Gezer, og tilsvarende murer i Megiddo og Hasor, er fremdeles omstridt. Dateringen av disse byggeprosjektene er spesielt viktig i den pågående debatten rundt spørsmålet om hvorvidt det har eksistert et forenet kongedømme i Det gamle Israel, og i tilfelle hvilken makt de første kongene hadde. Flere kjente arkeologer (som Dever) daterer disse byggverkene til midten av 900-tallet fvt., noe som sannsynliggjør at kong Salomo virkelig hersket over en rik stat og igangsatte flere store byggeprosjekter. Andre arkeologer (Finkelstein) hevder derimot at den ble bygget under omridene rundt hundre år senere. De fleste mener likevel fremdeles at en mektig byport, og restene etter en bymur, kan være bygget under kong Salomo.

Landbrukskalenderen fra Gezer. av Istanbul arkeologiske museum. CC BY 2.0

Allerede i 1908 fant man også, på en avfallshaug, et av eldste eksemplene på det enkelte forskere mener er tidlig hebraisk skrift. Det dreier seg om et stykke kalkstein med en innskrift som gir en oversikt over når man skal så og når man skal høste. Steinen er i dag i Istanbuls arkeologiske museum.

Teksten er ikke lett tilgjengelig, og bruken er omstridt. Noen mener det dreier seg om en skolegutts skriveøvelser, andre mener den kan ha en sammenheng med skattleggingen av landbruksprodukter. Det er også blitt foreslått at det kunne dreie seg om en slags barneregle. Oversettelsene er også ulike. Men det er bred enighet om at kalenderen gir en oversikt over bondens aktiviteter gjennom året, som ikke er særlig forskjellig fra i dag.

Dever, William G.: What Did the Biblical Writers Know & When Did They Know It? What Archaeology Can Tell Us about the Reality of Ancient Israel. Grand Rapids. Cambridge U.K. 2001.

Finkelstein, Israel og Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed. Arcaeology´s New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts. The Free PressNew York. London. 2001.

Rollston, Christopher A.: What´s the Oldest Hebrew Inscription?, i: Biblical Archaeology Review. May/June 2012.

Shanks, Hershel: Commemorating a Covenant, i: Biblical Archaeology Review, January/February 2015.

http://www.parks.org.il/sigalit/conferences/Warner_Gezer_Water_System_Presentation_Israel_2012.pdf

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.