Dommernes bok

Dommernes bok er en bok i Det gamle testamentet og Tanakh. Boken tilhører den delen av Tanakh som kalles Profetene (Neviim), og i henhold til rabbinsk tradisjon er den skrevet av profeten Samuel. I følge moderne bibelvitenskap en den en del av det deuteronomistiske historieverket (se Deuteronomium).

Handlingen er lagt til overgangsperioden etter innvandringen fra Egypt, og før kongedømmets innførsel, cirka 1200 til 1000 fvt.). Den gir et bilde av en tid med stadige kamper mot nabolandene og stor uenighet mellom stammene (Dommerne 21,25). Folket beskyldes også for frafall fra den rette tro og for å dyrke Baal og Ashera (Dommerne 3,7).

Betegnelsen Dommernes bok er noe misvisende, da hovedpersonene primært er å betrakte som en type karismatiske religiøse, politiske og militære ledere, som så seg utvalgt av Gud til å lede folket i en urolig tid, selv om de også fungerte som såkalte dommere. De mest sentrale dommerskikkelsene er Gideon, Jefta, Samson og den kvinnelige dommeren Debora.

Dommerboken inneholder trolig mange eldre tradisjoner, men den er sterkt preget av senere bearbeidelser og av deuteronomistenes spesielle historiesyn. Vi finner en rekke litterære sjangere representert, blant annet legender, folkelige tradisjoner og historiske sagn.

Moderne vitenskap har utviklet flere alternative teorier rundt fremveksten av Det gamle Israel. De fleste moderne forskere ser ikke på bibeltekstenes fremstilling som historisk korrekt. Dommerbokens fremstilling av en gradvis erobring og organisering synes likevel å være mer dekkende enn den vi finner i Josvas bok. Men vi har ingen arkeologiske funn eller ikke-bibelske tekster som kan bekrefte at personene som omtales har vært virkelige personer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg