Dommernes bok, bok i Den hebraiske bibel (Det gamle testamente). Boken tilhører den delen av Tanakh som kalles Profetene (Neviim), og i henhold til rabbinsk tradisjon er den skrevet av profeten Samuel. I følge moderne bibelvitenskap en den en del av det deuteronomistiske historieverket (se Deuteronomium).

Handlingen er lagt til overgangsperioden etter innvandringen fra Egypt, og før kongedømmets innførelse (ca. 1200 til 1000 f.v.t.). Den gir et bilde av en tid med stadige kamper mot nabolandene og stor uenighet mellom stammene (Dommerne 21,25). Folket beskyldes også for frafall fra den rette tro og for å dyrke Baal og Ashera (Dommerne 3,7). 

Betegnelsen Dommernes bok er noe misvisende, da hovedpersonene primært er å betrakte som en type karismatiske religiøse, politiske og militære ledere, som så seg utvalgt av Gud til å lede folket i en urolig tid, selv om de også fungerte som såkalte dommere. De mest sentrale dommerskikkelser er GideonJeftaSamson og den kvinnelige dommeren Debora.

Dommerboken inneholder trolig mange eldre tradisjoner, men den er sterkt preget av senere bearbeidelser og av deuteronomistenes spesielle historiesyn. Vi finner en rekke litterære sjangre representert, blant annet legender, folkelige tradisjoner og historiske sagn. 

Moderne vitenskap har utviklet flere alternative teorier rundt fremveksten av Det gamle Israel. De fleste moderne forskere ser ikke på bibeltekstenes fremstilling som historisk korrekt. Dommerbokens fremstilling av en gradvis erobring og organisering synes likevel å være mer dekkende enn den vi finner i Josvas bok. Men vi har ingen arkeologiske funn eller ikke-bibelske tekster som kan bekrefte at personene som omtales har vært virkelige personer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.