Avbildning av et slag mellom Ramses 3 og havfolkene av Emmanuel de Rougé/Wikimedia Commons. Falt i det fri (Public domain)

Havfolkene, også kalt «sjøfolkene», er samlebetegnelsen på flere fremmede folkegrupper som bosatte seg langs kysten av det østre Middelhav i overgangstiden fra sen bronsealder til tidlig jernalder (1300-tallet til 1100-tallet fvt.). En av disse gruppene, peleset, slo seg ned i det sørlige Kanaan, og er kjent som Bibelens filistere. Flere av havfolkene forsøkte også å erobre områder i det egyptiske Nildeltaet

Det dreide seg som mange forskjellige grupper, som i kildene omtales med mange ulike navn og skrivemåter. Mest kjent er shereden, teresh, tjeker, weshesh, denuna (denyen), ekwesh, lukka, peleset (filistere) og shekelesh. Samlebetegnelsen «havfolkene» ble lansert av den franske egyptologen Gaston Maspero allerede i 1881, basert på egyptiske innskrifter som bruker betegnelsen «folk fra (øyene) midt i havet».

Havfolkene, og deres opprinnelse, vekket forskeres interesse allerede på slutten av 1800-tallet og er fremdeles et aktuelt og omstridt forskningstema. Mange opprinnelsessteder har vært foreslått: Sicilia, det sydlige Balkan eller enda lenger nord, områder nord for Svartehavet eller kystområdene i Lilleasia. I tillegg har det vært en utbredt forestilling at de kan ha kommet fra Kreta og ha noe med sammenbruddet av minoiske kulturen å gjøre. 

Den vanligste oppfatningen blant forskere i dag er at havfolkene kom fra områdene rundt Egeerhavet og/eller fra øyene. Deres oppbrudd fra sine hjemsteder settes i forbindelse med europeiske folkevandringer, uår og sultkatastrofer, som også anses som medvirkende årsaker til at den mykenske kulturen gikk under. 

Nyere forskning og utgravninger heller også til den oppfatning at havfolkenes opprinnelse og etniske sammensetning var mer kompleks enn tidligere antatt. Mye tyder på at det var kulturelle forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Den tidligere oppfatningen om at havfolkene var krigerske erobrere som ankom sjøveien i stadig nye bølger, og ødela alt i sin vei, blir nyansert noe. De fleste forskere mener nå at de ankom både med skip og over land, gjennom Anatolia, og derfor over en lengre periode. Billedlige fremstillinger viser både skip og oksekjerrer, krigere, kvinner og barn. 

Samtidige billedlige fremstillinger viser at havfolkene hadde annerledes hodeplagg, klær og våpen enn det som var vanlig i Midtøsten. De forskjellige gruppene ser imidlertid ut til å ha hatt ulike klesskikker. Også deres keramikk viser en opprinnelig tilknytning til den mykenske kulturen, men utgravningene har vist at disse gjenstandene etter hvert også ble lokalt produsert og tilpasset.

Havfolkene har ikke etterlatt seg egne tekster. Vår kunnskap om deres vandringer og erobringer er derfor i stor grad basert på deres motstanderes tekster. De tidligste omtalene av havfolkene (shardana, danuna og lukka), finner vi i et av de såkalte amarnabrevene fra ca. 1386–1318 fvt. Det dreier seg om kileskriftbrev fra kongen av Byblos til den egyptiske farao. Brevet dreide seg om en strid med Amurru.

Mest får vi likevel vite gjennom egyptiske tekster, både på minnesmerker og papyrus, selv om  fremstillingene ikke alltid gir et helt pålitelig bilde av historiske hendelser. Best kjent er innskriftene i tempelet i Medinet Habu, som forteller om hvordan de fremmede fra havet ødela landene langs kysten. Her nevnes både Amurru, Hatti og Karkemish. Den såkalte Papyrus Harris, som ble laget rett etter Ramses 3s død, forteller blant annet om kongens seier over havfolkene. Bildene på veggene i tempelet gir et bilde av havfolkenes klær, våpen, vogner, skip og kampteknikk.

I tillegg har vi de langt senere bibeltekstenes negative fremstilling av israelittenes fiender, filistrene. For å få vite noe om havfolkenes egen kultur, må vi derfor studere gjenstander funnet gjennom arkeologiske utgravninger. Slike utgravninger foretas fremdeles og bidrar med stadig ny innsikt. 

Det har lenge vært en oppfatning blant forskere at havfolkene var ansvarlige for ødeleggelsen av de gamle bystatene langs det østre Middelhav, før de selv ble bofaste. De blir også gjort ansvarlige, eller medvirkende, til hettitterrikets undergang. Foruten å opptre samlet, skal mange også ha tjent som leiesoldater i både hettittenes og egypternes hærer, blant annet skal havfolk ha deltatt i slaget ved Kadesh i 1274 fvt.

Utgravninger viser at mange av de gamle bystatene (som UgaritHasorMegiddoLakish) ble ødelagt i denne perioden, men det er ikke alltid helt klart hvem som sto for alle ødeleggelsene. Nå peker mange forskere heller på at havfolkene dukket opp i Midtøsten i en overgangsperiode, da de gamle bystatene langs kysten allerede var preget av sosial ustabilitet. Egypterne og hettittene, som hadde delt makten i området mellom seg, hadde mistet mye av sin innflytelse. Omreisende grupper og fredløse, habiru, og halvnomader truet både bystatene og de bofaste bøndene. Havfolkene ankomst kan derfor ha vært en medvirkende årsak til den gamle ordningens fall, men ikke den eneste. Overtagelsen av områdene kan også ha gått mer gradvis for seg enn tidligere antatt. 

Mest kjent er havfolkenes forsøk på å få innpass i Egypt. Egyptiske kilder beskriver dem som krigerske inntrengere som angrep Egypt både fra land og fra havet, og egyptiske bilder viser bare mannlige krigere. De nevnes allerede under Ramses 2 (regjerte ca. 1279–1213 fvt.). Stadig nye bølger inntrengere utfordret Egypts grenser. Et stort angrep skal ha funnet sted under Merenptah (regjerte ca. 1213–1203 fvt.). Angrepet skal ha kommet fra Libya og vært ledet av libyske soldater, assistert av fire forskjellige grupper havfolk.

Ifølge en innskrift i  Medinet Habu ble de slått av Ramses 3 (regjerte ca. 1186–1155 fvt.), som så skal ha gitt et av de beseirete folkene, kalt peleset (filistere), tillatelse til å bosette seg i det sydlige Kanaan. Men mange forskere mener at egypterne allerede hadde mistet sin makt over Kanaan på denne tiden, og at filistrene derfor må ha erobret området med makt. De siste innskriftene fra Egypt som nevner havfolkene er fra ca. 1180 fvt.

  • Dothan, Trude; Dothan, Moshe: Peoples of the Sea: Search of the Philistines. New York 1992.
  • Killebrew, Ann E. and Lehmann, Gunnar: The World of the Philistines. The Philistines and other "Sea Peoples" in Text and Archaeology. I serien: Society of Biblical Literature. Atlanta, Georgia 2013.
  • Peccynski, Shell: The Sea People and Their Migration. Rutgers University. New Brunswick, New Jersey 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.