Det finnes totalt over 300 journalistiske selskaper med 1700 publikasjoner i Portugal. Det viktigste mediet er TV der de to private kanalene SIC og TVI er størst. Allmennkringkasteren Rádio e Televisão de Portugal (RTP) sender nasjonale TV-programmer i fire kanaler og nasjonale radioprogrammer i tre kanaler.

De største avisene er ukentlige Expresso, etterfulgt av dagsavisen Público, tabloidavisen Correio da Manhã og Jornal de Notícias. Nyhetsbyrået LUSA eiese halvt av staten, halvt av kommersielle eiere, og finansieres stort sett av staten. Det er en viktig nyhetskilde for mange medier.

Tilliten til mediene er svært høy, og på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks er Portugal blant de ti beste landene i verden. Men de økonomiske forholdene for journalisme er krevende, og antallet profesjonelle journalister har minsket med 23 prosent mellom 2009 og 2020.

Mediemangfold, pressefrihet og tillit til mediene

Det portugisiske mediemangfoldet har en god grunnleggende beskyttelse og er politisk uavhengig. Truslene finnes først og fremst innen markedsmangfoldet og medienes sosiale inkludering. Blant de største utfordringene kan den høye eierkonsentrasjonen hos nyhetsmediene og den mangelfulle beskyttelsen mot desinformasjon og hatefulle ytringer nevnes.

Reportere uten grensers pressefrihetsindeks ligger Portugal med 85 av 100 mulige poeng på en niende plass blant 180 land i verden. Partiene og politikerne respekterer stort sett journalistene, men mediene er ikke trygge for juridisk trykk. I 2022 ble Impresa, som eier landets største TV-kanal og avis, utsatt for et cyberangrep og tapte blant annet hele sitt digitale arkiv.

Portugiserne stoler mest på offentlig TV og radio, etterfulgt av aviser og deres nettsteder og private TV- og radiokanaler. Tilliten til disse er svært høy i EU-kontekst. Tilliten til offentlig TV og radio og til aviser og deres nettsteder er nest høyest i EU, tilliten til private TV- og radiokanaler er høyest i EU med god margin. Blant enkelte medier er tilliten til allmennkringkasteren RTPs nyheter og til konkurrenten SICs nyheter høyest, etterfulgt av avisene Expresso og Jornal de Notícias, men det finnes mange viktige medier som sju av ti portugisere stoler på (2023).

Medieteknikk

86 prosent av befolkningen har internettilgang (2023). Dette er en av de laveste verdiene i EU-kontekst. Det finnes fortsatt forholdsvis store forskjeller mellom bygd og by.

Mobiltelefonen er den vanligste enheten for internettilgang. Seks av ti bruker nettbrett eller laptop, hver tredje bruker en stasjonær PC.

Mediebransjen og medieøkonomi

Aktører

Det portugisiske markedet beherskes av fem store mediekonserner: Impresa, Cofina/Medialivre, Media Capital, Global Media og allmennkrinkasteren RTP. Disse eier først og fremst TV-kanaler og aviser/tidsskrifter, men både Global Media og RTP eier også radiokanaler. Det eneste rene mediekonsernet blant de kommersielle er Impresa, som eies av Portugals tidligere stastminister Francisco Pinto Balsemão.

Blant mindre aktører finnes tyske Bauer Media-gruppen, som er ledende i radiomarkedet etter å ha overtatt Media Capitals radiokanaler, og Den katolske kirka, som er involvert i radiosektoren, men eier dessuten regionalaviser.

Finansiering

RTP finansieres ved hjelp av en statlig avgift, som er et slags lisensgebyr, og reklame. Avgiften står for mer enn 80 prosent av RTPs budsjett.

Med tanke på reklame er inntektene fra TV-reklame fortsatt størst, etterfulgt av internettreklame og utendørsreklame. Inntektene fra radioreklame og reklame i printmedier er forholdsvis små. Internettreklame øker mye, printreklame går sterkt tilbake.

Generelt er mediemarkedet sårbart for investorer med egne interesser. Staten støtter kun lokalaviser i form av distribusjonsstøtte. 11 prosent av befolkningen betaler for nettbaserte nyheter, noe som spiller særlig for Expresso og Público en rolle.

Mediebruk og medietilbud

Nyhetskilder

Portugiserne bruker først og fremst TV for å informere seg, etterfulgt av nettsteder, sosiale medier og radio (2023). To av ti leser papiraviser, færre bruker videoplattformer og messengertjenester. Når portugiserne leser nyheter på nettet, går de omtrent like mye direkte til nyhetskildene som de følger lenker på sosiale medier.

Portugiserne interesserer seg mest for europeiske og internasjonale nyheter, etterfulgt av nasjonal politikk, lokale nyheter, sport og finansielle/økonomiske nyheter. Nyhetsinteressen er overgjennomsnittlig i en EU-kontekst.

Sosiale medier

Blant sosiale medier og messengertjenester er WhatsApp mest brukt, etterfulgt av Facebook, Instagram, YouTube og Messenger. Med stor avstand følger TikTok, LinkedIn, Twitter / X og Telegram.

Presse, nettsteder og bøker

Avistradisjonene står ikke sterkt i Portugal, og papiravislesingen er som overalt tilbakegående. Den største avisen er ukentlige Expresso (Impresa), grunnlagt i 1973, etterfulgt av dagsavisen Público (1990; Sonae), tabloidavisen Correio da Manhã (1979; Cofina/Medialivre), Jornal de Notícias (1888; Global Media) i Porto og sportsavisen Record (1949; Cofina/Medialivre).

Sportsavisen A Bola (1945; Ringier) er ikke å finne i den offisielle avisstatistikken, men dens hjemmeside er den mest besøkte sportssiden i landet, og avisen er trolig større enn Record. Den har også egen TV-kanal. Den ukentlige The Portugal News (1977) har et gratis engelskspråklig nyhetstilbud. Totalt finnes nesten 400 aviser og nesten 450 tidsskrifter/ukeblader i landet.

Blant rene nyhetsnettsteder er særlig Notícias ao Minuto (noticiasaominuto.com), Sapo (sapo.pt) og Observador (observador.pt) populære.

Verdens eldste eksisterende bokhandel, Livraria Bertrand fra 1732, befinner seg i Lisboa. Bokmarkedets omsetning er litt høyere enn før koronapandemien. Det selges mest barne- og ungdomslitteratur. Skjønnlitteratur er litt mer populær enn sakprosa. Det finnes nesten 2600 skolebiblioteker, videre mer enn 400 folkebiblioteker og 60 mobile biblioteker (2023).

TV, radio og strømmetjenester

AllmennkringkasterenRTP sender nasjonale TV-programmer i fire kanaler og nasjonale radioprogrammer i tre kanaler. Den har dessuten noen regionale og en mengde satellitt- og kabelkanaler, deriblant distriktssendinger og egne radio- og/eller TV-programmer på Madeira og Asorene, for portugisisktalende land i Afrika og en internasjonal TV-/radiokanal.

De største markedsandelene blant TV-kanalene har de private SIC (Impresa) og TVI (Media Capital), etterfulgt av RTP 1 (RTP), den sensasjonalistiske nyhetskanalen Correio da Manhã TV (CMTV, Cofina/Medialivre) og CNN Portugal (Media Capital). Portugal har forholdsvis mange nyhetskanaler, ved siden av de allerede nevnte også SIC Noticías og RTP 3, som ikke alltid har veldig høye markedsandeler, men som spiller en viss rolle i den politiske diskusjonen.

Med tanke på utenlandske strømmetjenester er Netflix, som har vært i landet siden 2015, størst, etterfulgt av HBO Max, Amazon Prime og Disney+. Portugisiske RTP har et populært gratis strømmetilbud mens NOS (største aksjonær: Sonae) byr på portugisisk betal-TV. Én av fem portugisere strømmer musikk, men ikke alle betaler for dette. Spotify er den mest populære tjenesten for musikkstrømming.

Åtte av ti portugisere lytter til radio minst en gang i uka. Den største aktøren i sektoren med tanke på markedsandel er Bauer Media-gruppen med fem kanaler, etterfulgt av den katolske kirkas tre radiokanaler i Grupo Renascença Multimédia. Allmennkringkasteren RTP med sine tre kanaler spiller en heller ubetydelig rolle. De mest populære kanalene er Rádio Comercial (Bauer Media), RFM (Renascença Multimédia), M80 (Bauer Media), Antena 1 (RTP) og Rádio Renascença (Renascença Multimédia).

Nesten fire av ti lytter til podkaster slik at medieinnhold også når mange godt på denne måten.

DAB-teknologien har vært testet fram til 2011, men har ikke blitt tatt i bruk på permanent basis.

Historie

Regelmessige radiooverføringer finnes siden 1925. Under det fascistiske regimet i årene 1926–1974 hadde Portugal en strengt sensurert presse. Staten innførte radiomonopol i 1930. TV-overføringene begynte i 1957. Fra 1968 hadde landet to TV-kanaler. Den såkalte nellikrevolusjonen i 1974 opphevet sensuren, og grunnloven av 1976 garanterer pressefrihet. Likevel var de fleste hovedstadsavisene statseide frem til 1988, på grunn av at de tilhørte banker og finansgrupper som ble nasjonalisert etter revolusjonen. Privatiseringen av portugisisk presse var fullført i 1991.

Etter revolusjonen ble ni radiostasjoner slått sammen med det statlige kringkastingsselskapet til Radiodifusão Portuguesa (RDP). I 1983 vedtok nasjonalforsamlingen en grunnlovsendring som åpnet for privat radiodrift. Siden kom det fire store private stasjoner på fastlandet, hvorav den ene ble drevet av den katolske kirke, foruten en lang rekke lokale radiostasjoner.

Det statlige Radiotelevisão Portuguesa (RTP) hadde frem til 1990 monopol på å sende fjernsynsprogrammer. I 1992/1993 ble det etablert to private fjernsynskanaler, SIC og TVI. Siden har allmennkringkasteren mistet sin ledende rolle, men er fortsatt viktig og respektert.

Radiodifusão Portuguesa (RDP) og Radiotelevisão Portuguesa (RTP) ble slått sammen til dagens Rádio e Televisão de Portugal (RTP) i 2007 etter å ha vært del av samme holdingselskap og merkevare i noen år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Medielandskapet

Pressefrihet

Statistikk

Diverse

Litteratur

  • Faustino, Paulo (2004): The Press in Portugal. Changes and Trends. Lisboa: Media XXI/Formalpress. Last ned boka hos ResearchGate
  • Fidalgo, Joaquim (2021): Portugal: Impoverished media struggling for survival. I: The Media for Democracy Monitor 2021: How Leading News Media Survive Digital Transformation (Vol. 1). Utgitt av Trappel, Joseph og Tomaz, Talesz. Göteborg: Nordicom, Göteborgs universitet. Side 297 til 352. Les artikkelen her
  • Sousa, Jorge Pedro med flere (2014): A History of the Press in the Portuguese Speaking Countries. Lisboa: Media XXI/Formalpress

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg