Portugals politiske system

Palácio de São Bento (St. Benedikt-palasset) er sete for Portugals nasjonalforsamling, Assembleia da República (republikkens forsamling).
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Forfatning og politisk system

Portugal ble republikk i 1910. Etter forfatningen av 1976, senest endret 2001, er Portugal en enhetsstatlig, parlamentarisk-demokratisk republikk. Etter diktaturets fall i 1974 ble styresettet en tid lagt sterkt om mot venstre, men siden 1982 er det stadig blitt tilpasset det mønster som preger de fleste vesteuropeiske land.

Statsoverhodet er en president valgt i allmenne valg for fem år. Under den nesten revolusjonære periode i 1970-årene var presidentens stilling sterk; den er siden svekket. Den utøvende myndighet ligger nå primært hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor den lovgivende republikkforsamlingen (Assembléia da Repúblika) med 230 folkevalgte medlemmer, som velges i allmenne valg for fire år. Partisystemet har gradvis blitt fastere og likere resten av Vest-Europa. Politikken preges av sosialistene til venstre og sosialdemokratene, som i Portugal er et sentrum/høyre-parti. Kommunistpartiet stod sterkt i de første årene etter regimeskiftet, men har siden mistet innflytelse. Det er også flere mindre sentrums- og høyrepartier.

Administrativ inndeling

Øyene Asorene og Madeira er etablert som autonome regioner med egne regjeringer og lovgivende forsamlinger. På fastlandet er det 18 distrikter, som igjen er inndelt i 305 kommuner. Distriktene ledes av statsutnevnte guvernører, mens det i kommunene er folkevalgte forsamlinger.

Rettsvesen

Domstolene finnes i tre instanser: høyesterett, appellretter og distriktsretter. Høyesteretts medlemmer utnevnes for livstid av det øverste magistraturråd. Det portugisiske rettssystem er påvirket av det franske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg