Portugal ble republikk i 1910. Etter forfatningen av 1976, senest endret 2001, er Portugal en enhetsstatlig, parlamentarisk-demokratisk republikk. Etter diktaturets fall i 1974 ble styresettet en tid lagt sterkt om mot venstre, men siden 1982 er det stadig blitt tilpasset det mønster som preger de fleste vesteuropeiske land.

Statsoverhodet er en president valgt i allmenne valg for fem år. Under den nesten revolusjonære periode i 1970-årene var presidentens stilling sterk; den er siden svekket. Den utøvende myndighet ligger nå primært hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor den lovgivende republikkforsamlingen (Assembléia da Repúblika) med 230 folkevalgte medlemmer, som velges i allmenne valg for fire år. Partisystemet har gradvis blitt fastere og likere resten av Vest-Europa. Politikken preges av sosialistene til venstre og sosialdemokratene, som i Portugal er et sentrum/høyre-parti. Kommunistpartiet stod sterkt i de første årene etter regimeskiftet, men har siden mistet innflytelse. Det er også flere mindre sentrums- og høyrepartier.

Øyene Asorene og Madeira er etablert som autonome regioner med egne regjeringer og lovgivende forsamlinger. På fastlandet er det 18 distrikter, som igjen er inndelt i 305 kommuner. Distriktene ledes av statsutnevnte guvernører, mens det i kommunene er folkevalgte forsamlinger.

Domstolene finnes i tre instanser: høyesterett, appellretter og distriktsretter. Høyesteretts medlemmer utnevnes for livstid av det øverste magistraturråd. Det portugisiske rettssystem er påvirket av det franske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.