Entreprenør, (gründer, grunnlegger, etablerer, nyskaper; i motsetning til entreprenør i betydningen oppdragstaker i bygge- og anleggsvirksomhet). En aktør, gjerne enkeltperson, som driver frem innovasjon, eller etablerer ny virksomhet. En entreprenør greier å få i gang ny virksomhet, ofte med utgangspunkt i nye tekniske løsninger, og gjennom å finne allierte og etablere samarbeid i situasjoner hvor andre kan være skeptiske eller også aktive motstandere av forandring.

Et enkelt eksempel på en entreprenør er en som begynner å dyrke for salg i en landsby som så langt utelukkende har drevet med selvforsyning. 

I Joseph A. Schumpeters teori om økonomisk utvikling (Die Theorie der Wirtschaftliche Entwicklung, 1912) står entreprenøren helt sentralt. Han legger der vekt på at vesentlig økonomisk utvikling er umulig uten entreprenører.

Slik utvikling er i følge Schumpeter noe annet enn de tilpasningene som skjer i en økonomi, hvor produksjon og priser normalt vil justeres i takt med variasjoner i tilgang og pris på innsatsfaktorer (som råvarer og arbeidskraft) og etterspørsel.  

Den vesentlige økonomiske utviklingen (som er karakteristisk for det kapitalistiske økonomiske systemet) skjer i følge Schumpeter når kvalitativt nye kombinasjoner etableres i produksjonen. Dette innebærer transformasjon som går ut over opp- eller nedskalering av eksisterende virksomhet. Slike nye kombinasjoner er hva Schumpeter definerer som innovasjon.

Siden innovasjoner påvirker etablerte systemer og rutiner er de ofte utfordrende å håndtere, både for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner (herunder bedrifter). De aktørene som får til dette i praksis, og som gjerne har spesielle personlige egenskaper som gjør dem effektive i slike prosesser, er det Schumpeter betegner som entreprenører. Entreprenørene utfordrer gjerne både økonomiske og politiske interesser, og de må være i stand til å bygge allianser som gjør det mulig å overvinne denne typen motstand som disse interessene er i stand til å mobilisere.

Entreprenørenes funksjon er å drive frem kvalitative forandringer i økonomisk virksomhet, det vil si å sørge for at etablerte arbeidsmåter og tenkemåter forandres. Entreprenørene må kunne få til forandring også der disse strider mot etablerte normer. Selv om det vanligste er å fremheve gunstige økonomiske effekter av vellykket innovasjon, vil innovasjonene som entreprenører driver frem også ha helt andre effekter; som å påvirke menneskers selvoppfatning og deres opplevelse av mening. Genteknologi er et eksempel på et område for innovasjon som har mye mer betydningsfulle virkninger enn de rent bedriftsøkonomiske. Entreprenørers funksjon er derfor noe mer og viktigere enn å være motorer for økonomisk vekst.

Spilling, Olav R. (2006): Entreprenørskap på norsk. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. juni 2016 skrev Per Øystein Roland

På norsk kalles det som beskrives i denne artikkelen, det vil si "en grunnlegger av forretningsvirksomhet", for en gründer. En entrepenør på norsk er en person el. et firma som på visse vilkår påtar seg et teknisk arbeid, gjerne innen bygg- og anlegg. Siden den engelske betydningen av entrepenør har sneket seg inn i selve Store Norske Leksikon, antar jeg at den norske betydningen står for fall. Sjekk forklaringen i deres konkurrent, som har en bedre beskrivelse av den norske betydningen: https://no.wikipedia.org/wiki/Entrepren%C3%B8r#Annen_bruk_av_begrepet

30. august 2016 svarte Mari Paus

Hei! Takk for godt innspill og beklager litt seint svar herfra. Fagansvarlig har nå justert artikkelteksten. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.