Kiangsu, provins på Kinas østkyst, ved Gulehavet, grenser i sør til Shanghai og Zhejiang, i vest til Anhui og i nord til Shandong; 102 600 km2 med 74 060 000 innb. (2003). Hovedstad: Nanjing. Den sørlige delen av provinsen omfatter en del av Chang Jiangs (Yangtzekiangs) deltaområde, den nordlige delen hører geografisk til Nord-Kina. Jiangsu hører til blant de økonomisk viktigste provinsene og har en ledende rolle i moderniseringen av Kinas økonomi.

Arealet omfatter 68 % lavtliggende sletteland, 18 % elver og innsjøer og 14 % åslandskap. Landskapet omfatter flere hundre innsjøer (med et samlet areal på 6853 km2) og over 1000 reservoarer, og krysses av et stort antall elver og kanaler. Viktigste elv er Chang Jiang, med dens bielv Huai He. Chang Jiang blir smal (1–2 km bred) nær Nanjing, men vier seg gradvis ut til 18 km nær Nantong. Den ustabile Huangelva (Huang He) løp tidligere gjennom provinsen før den skiftet løp til lenger nord. De største innsjøene er Hongze Hu og Gaoyou Hu. Den gamle Keiserkanalen går gjennom provinsen fra nord til sør.

Landskapet er inndelt i fire topografiske områder. Den midtre og nordlige delen av Jiangsu (nord for Tongyangkanalen) omfatter den østlige del av Huanghuaisletta, som er en del av den store Nordkinesiske slette (Huabei Pingyuan), og er dannet av elveslam fra elvene Huang og Huai. Sletta har et høydenivå på 30 moh. langs begge sider av det gamle elveløpet til Huang He, men faller gradvis i retning sørøst. Chang Jiangs deltaområde, som omfatter slettelandet sør for Tongyangkanalen og som i sør avgrenses av Hangzhoubukta (i Zhejiang), har høyder hovedsakelig under 10 moh. Ningzhenåsene (Ningzhen Shan) i sørvest danner et åslandskap med høyder på 200-400 moh. Et åslandskap lengst i nord omfatter de sørlige utløpene av fjell- og åslandskapet i provinsen Shandong, og har høyder på ca 200 moh. (høyeste punkt 625 moh.). Store sandbanker gjør deler av kysten lite tilgjengelig.

Provinsen har et fuktig monsunklima, og ligger i overgangen mellom den tempererte og den subtropiske delen av landet. Middeltemperaturen i januar varierer mellom 3 °C og –3 °C fra sør til nord, og fra kyst til innland, i juli tilsvarende mellom 26 °C og 29 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 850 mm og 1200 mm. Sommeren har mest nedbør, vinteren preges av tørke.

Jiangsu er Kinas tettest befolkede provins. Befolkningen består så godt som kun av han-kinesere, bortsett fra et lite antall kinesiske muslimer (hui). 3/4 bor og arbeider på landsbygda. I den østlige delen, sør for Chang Jiang, tales ulike wu-dialekter (Shanghai-dialekter). I resten av Jiangsu tales det mandarin. Største by er hovedstaden Nanjing.

Jiangsu er den mest industrialiserte av alle Kinas provinser, og den sørlige delen er en del av vekstområdet rundt Chang Jiangs deltaområde. Jiangsu har også tiltrukket seg betydelige investeringer fra Hong Kong og Taiwan. Den økonomiske utviklingen har i reformperioden vært ledet an av kollektivbruk langs Chang Jiangs nedre løp. Byene Suzhou, Wuxi og Changzhou med omkringliggende landsbygdområder er blant de aller mest utviklede og økonomisk sterkeste områder i Kina. Det språklige fellesskapet med Shanghai har bidratt til utveksling av kapital, teknologi og arbeidskraft, selv om provinsgrensene og ulike økonomiske systemer lenge begrenset samhandelen. Også Nanjing-området med nabobyene Zhenjiang og Yizheng har under reformperioden hatt en kraftig vekst.

Chang Jiangs deltaområde har i hele Kinas historie vært et av landets viktigste risdyrkingsområder. Sør for elven høstes 2–3 risavlinger i året, nord for elven i gjennomsnitt 1,5–2 avlinger. Det dyrkes også hvete, mais, søtpoteter og soyabønner. For salg dyrkes bomull, raps, jordnøtter, te, epler, pærer, sitrusfrukter og ulike grønnsaker. I sør ligger et av Kinas viktigste områder for produksjon av morbær og silke, som produseres i symbiose med hverandre. Det holdes store bestander av storfe og esler. For de mindre enhetene i jordbruket er likevel svin viktigst, fulgt av fjærfe. Fiskeressursene er rike og oppdrettsfisk står imidlertid for nær 2/3 av produksjonen.

I åsryggene finnes store kullreserver. De største er ved Xuzhou lengst i nordvest, der det også brytes noe jernmalm. Den lave kysten gir grunnlag for betydelig utvinning av sjøsalt.

Hovedtyngden av industrien består av produksjon av lettere industrivarer. Tekstilindustrien er ledende i Kina, og omfatter produksjon av bomullsvarer, ullvarer, lintøy, silke og syntetiske varer. Både den elektroniske og den kjemiske industrien samt maskinvareproduksjonen har vokst kraftig under reformperioden og er blitt svært omfattende. Bl.a. produseres telekommunikasjoner, elektriske husholdningsartikler, laserutstyr, petrokjemiske produkter, gjødsel og desinfeksjonsmidler. Tungindustrien er konsentrert til Nanjing og Wuxi hvor det bl.a. produseres maskiner for bruk i gruve- og kraftindustrien. Beijing–Shanghai-jernbanen samt båtruter både langs kysten, på kanaler og elver bidrar sammen med veisystemet til, etter kinesisk standard, et meget velutviklet kommunikasjonsnett. Nanjing er viktigste kommunikasjonsknutepunkt. Langs Chang Jiang finnes flere viktige havner, bl.a. i Nanjing, Nantong og Taicang. I nord når jernbanen fra Ürümqi og Lanzhou i det indre av Kina sitt endepunkt ved havnebyen Lianyungang. Ny bro over Chang Jiang fra 1999; en av verdens lengste hengebroer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.