Jiangsu

Jiangsu
Kart over Kina med provinsen Jiangsu markert i rødt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Nanjing

Nanjing er hovedstaden i Jiangsu. Vei- og jernbanebroen over Changjiang stod ferdig 1968, og er 6700 meter lang. Den har stor betydning for samferdselen mellom Nord- og Sør-Kina. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Jiangsu er en provins i Kina, på østkysten, ved Gulehavet. Provinsen grenser i sør til Shanghai og Zhejiang, i vest til Anhui og i nord til Shandong, og har et areal på 102 600 kvadratkilometer med 80 400 000 innbyggere (2018). Hovedstaden er Nanjing.

Faktaboks

Uttale
tsjiangsu
Også kjent som

Kiangsu

Den sørlige delen av provinsen omfatter en del av elven Changjiangs (Yangtzekiangs) deltaområde, den nordlige delen hører geografisk til Nord-Kina. Jiangsu hører til blant de økonomisk viktigste provinsene og har en ledende rolle i moderniseringen av Kinas økonomi.

Natur

Keiserkanalen går gjennom provinsen fra nord til sør.
.
Lisens: CC BY 2.0
Changjiang
Changjiang er verdens tredje lengste elv etter Amazonas og Nilen

Arealet i provinsen omfatter 68 prosent lavtliggende sletteland, 18 prosent elver og innsjøer og 14 prosent åslandskap. Landskapet omfatter flere hundre innsjøer (med et samlet areal på 6853 kvadratkilometer) og over 1000 reservoarer, og krysses av et stort antall elver og kanaler. Viktigste elv er Changjiang, med dens bielv Huai He. Changjiang blir smal (1–2 kilometer bred) nær Nanjing, men vider seg gradvis ut til 18 kilometer nær Nantong. Den ustabile Huangelva (Huang He) løp tidligere gjennom provinsen før den skiftet løp til lenger nord. De største innsjøene er Hongze Hu og Gaoyou Hu. Den gamle Keiserkanalen går gjennom provinsen fra nord til sør.

Landskapet er inndelt i fire topografiske områder. Den midtre og nordlige delen av Jiangsu (nord for Tongyangkanalen) omfatter den østlige del av Huanghuaisletta, som er en del av Den store nordkinesiske slette (Huabei Pingyuan), og er dannet av elveslam fra elvene Huang og Huai. Sletta har et høydenivå på 30 meter over havet langs begge sider av det gamle elveløpet til Huang He, men faller gradvis i retning sørøst. Changjiangs deltaområde, som omfatter slettelandet sør for Tongyangkanalen og som i sør avgrenses av Hangzhoubukta (i Zhejiang), har høyder hovedsakelig under ti meter over havet. Ningzhenåsene (Ningzhen Shan) i sørvest danner et åslandskap med høyder på 200–400 meter over havet. Et åslandskap lengst i nord omfatter de sørlige utløpene av fjell- og åslandskapet i provinsen Shandong, og har høyder på rundt 200 meter over havet (høyeste punkt 625 meter over havet). Store sandbanker gjør deler av kysten lite tilgjengelig.

Provinsen har et fuktig monsunklima, og ligger i overgangen mellom den tempererte og den subtropiske delen av landet. Middeltemperaturen i januar varierer mellom 3 °C og –3 °C fra sør til nord, og fra kyst til innland, i juli tilsvarende mellom 26 °C og 29 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 850 og 1200 millimeter. Sommeren har mest nedbør, vinteren preges av tørke.

Befolkning

Jiangsu er Kinas tettest befolkede provins. Befolkningen består så godt som kun av han-kinesere, bortsett fra et lite antall kinesiske muslimer (hui). Tre fjerdedeler bor og arbeider på landsbygda. I den østlige delen, sør for Changjiang, tales ulike wu-dialekter (Shanghai-dialekter). I resten av Jiangsu tales det mandarin. Største by er hovedstaden Nanjing.

Næringsliv

Jiangsu er den mest industrialiserte av alle Kinas provinser, og den sørlige delen er en del av vekstområdet rundt Changjiangs deltaområde. Jiangsu har også tiltrukket seg betydelige investeringer fra Hongkong og Taiwan. Den økonomiske utviklingen har i reformperioden vært ledet an av kollektivbruk langs Changjiangs nedre løp. Byene Suzhou, Wuxi og Changzhou med omkringliggende landsbygdområder er blant de aller mest utviklede og økonomisk sterkeste områdene i Kina. Det språklige fellesskapet med Shanghai har bidratt til utveksling av kapital, teknologi og arbeidskraft, selv om provinsgrensene og ulike økonomiske systemer lenge begrenset samhandelen. Også Nanjing-området med nabobyene Zhenjiang og Yizheng har under reformperioden hatt en kraftig vekst.

Changjiangs deltaområde har i hele Kinas historie vært et av landets viktigste risdyrkingsområder. Sør for elven høstes 2–3 risavlinger i året, nord for elven i gjennomsnitt 1,5–2 avlinger. Det dyrkes også hvete, mais, søtpoteter og soyabønner. For salg dyrkes bomull, raps, jordnøtter, te, epler, pærer, sitrusfrukter og ulike grønnsaker. I sør ligger et av Kinas viktigste områder for produksjon av morbær og silke, som produseres i symbiose med hverandre. Det holdes store bestander av storfe og esler. For de mindre enhetene i jordbruket er likevel svin viktigst, etterfulgt av fjørfe. Fiskeressursene er rike og oppdrettsfisk står imidlertid for nær to tredjedeler av produksjonen.

I åsryggene finnes store kullreserver. De største er ved Xuzhou lengst i nordvest der det også brytes noe jernmalm. Den lave kysten gir grunnlag for betydelig utvinning av sjøsalt.

Hovedtyngden av industrien består av produksjon av lettere industrivarer. Tekstilindustrien er ledende i Kina, og omfatter produksjon av bomullsvarer, ullvarer, lintøy, silke og syntetiske varer. Både den elektroniske og den kjemiske industrien samt maskinvareproduksjonen har vokst kraftig under reformperioden og er blitt svært omfattende. Blant annet produseres telekommunikasjonsutstyr, elektriske husholdningsartikler, laserutstyr, petrokjemiske produkter, gjødsel og desinfeksjonsmidler. Tungindustrien er konsentrert til Nanjing og Wuxi hvor det blant annet produseres maskiner for bruk i gruve- og kraftindustrien.

Samferdsel

Jernbanen mellom Beijing og Shanghai samt båtruter både langs kysten, på kanaler og elver bidrar sammen med veisystemet til, etter kinesisk standard, et meget velutviklet kommunikasjonsnett. Nanjing er viktigste kommunikasjonsknutepunkt. Langs Changjiang finnes flere viktige havner, blant annet i Nanjing, Nantong og Taicang. I nord når jernbanen fra Ürümqi og Lanzhou i det indre av Kina sitt endepunkt ved havnebyen Lianyungang. Ny bro over Changjiang stod ferdig i 1999, denne er blant verdens lengste hengebroer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg