Våtrisproduksjonen i terrasser går over 2000 år tilbake i tiden og har gitt grunnlag for en rekke sentraliserte kongeriker basert på indisk kultur og religion, i alle fall fra ca. 700 e.Kr. De eldste bosetninger hadde sitt maktsentrum på Sentral-Java; fra dem stammer veldige tempelanlegg som Borobudur og Prambanan. Senere flyttet tyngdepunktet seg østover. Riket Majapahit blomstret på 1300-tallet; det omfattet Java og Bali og hadde også sterk innflytelse ellers i Indonesia.

I 1619 grunnla det nederlandske Forente Østindiakompaniet byen Batavia (senere Jakarta), og herfra utbredte det sin makt over hele Java. På 1700-tallet var øya helt på kompaniets hender, og det innførte nye vekster (kaffe, te, sukker), som ble dyrket ved tvangsarbeid. Et opprør ledet av prins Diponegoro fra Jogjakarta var en reell trussel mot det nederlandske herredømmet, men det ble slått ned etter fem års kamp i 1830. Samme år innførte generalguvernør Van den Bosch tvangsdyrking av eksportprodukter på de lokale bøndenes jord. I 1870 ble dette systemet avskaffet, og private selskaper fikk frihet til å dyrke eksportprodukter på plantasjer. Samtidig ble de tradisjonelle landsbynæringene beskyttet.

Både i kolonitiden og etter uavhengigheten har Java vært det demografiske, økonomiske, politiske og kulturelle tyngdepunktet i Indonesia. De radikale massebevegelsene (nasjonalisme og kommunisme) har også hatt hovedgrunnlaget sitt her. Se ellers Indonesia (historie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.