Olav Kielland

Faktaboks

Olav Kielland
født:
16. august 1901, Trondheim
død:
5. august 1985, Bø i Telemark

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Olav Kielland
Av /NTB Scanpix ※.

Olav Kielland var en norsk dirigent og komponist og en av de betydeligste norske dirigentene i sin generasjon.

Bakgrunn

Olav Kielland var sønn av arkitekten og maleren Gabriel Kielland, som ledet arbeidet med glassmaleriene ved Nidarosdomen.

Han begynte på arkitektstudiet i Trondheim, men reiste i 1921 til Leipzig-konservatoriet og studerte musikk der og i Paris. Han deltok i en mesterklasse ledet av Felix Weingartner i Basel.

Dirigent

Kielland debuterte som dirigent i Oslo i 1923. Han var en tid repetitør ved Casino i Oslo, men ble hentet til Stora Teatern i Göteborg, hvor han dirigerte opera i årene 1925–1931. I Göteborg oppførte han blant annet operaen Saul og David av Carl Nielsen til komponistens store tilfredsstillelse.

I 1930-årene var Kielland gjestedirigent i Berlin, Basel, Paris, London, New York og hovedstedene i Norden. På Nationaltheatret i Oslo dirigerte han Giuseppe Verdis Aida i 1931 og norgespremieren på Richard Wagners Mestersangerne i Nürnberg i 1933.

Kielland viste seg som en betydelig sjefdirigent for Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps orkester) i perioden 1931–1945. Han var imidlertid med i Departementets midlertidige konsultative råd som nazistene hadde opprettet under okkupasjonen. Han ble anklaget for medløperi og måtte trekke seg fra stillingen i Oslo-Filharmonien, selv om det ikke fantes noe reellt grunnlag for disse beskyldningene.

Kielland var ellers kjent som en temperamentsfull og vanskelig personlighet, som kunne komme på kant med musikerne.

Han var i 1946–1948 sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester og i 1948–1950 for Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikkselskapet Harmoniens Orkester). Han var musikksjef i Reykjavík på Island i årene 1952–1955 .

Komponist

Kielland bosatte seg i 1941 i Øvre Bø i Telemark, der han drev studier av folkemusikk og komposisjon. Han skrev flere orkesterverker, blant annet symfoni nr. 1 (1935) og nr. 2 (1961), Concerto grosso Norvegese (1952), flere suiter, fiolinkonsert (1942), klaverkonsert (1978), Ouvertura tragica, Marcia nostrale, Melodia per strumenti a corda, sanger med orkester (Mot Blåsnø-høgdom og Seks Sivle-songar), korsanger, klaverstykker og kammermusikk.

I sine komposisjoner var han en eksponent for den nasjonale linjen i norsk musikk og brukte elementer fra folkemusikken i neoklassisk betonte og gjerne polyfone verker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg