Olav Kielland, norsk dirigent og komponist, en av de betydeligste norske dirigentene i sin generasjon.

Olav Kielland var sønn av Gabriel Kielland, som ledet arbeidet med glassmaleriene ved Nidarosdomen.

Han begynte på arkitektstudiet i Trondheim, men reiste i 1921 til Leipzig-konservatoriet og studerte musikk der og i Paris. Han deltok i en mesterklasse ledet av Felix Weingartner i Basel.

Kielland debuterte som dirigent i Oslo i 1923. Han var en tid repetitør ved Casino i Oslo, men ble hentet til Stora Teatern i Göteborg hvor han dirigerte opera 1925–1931. I Göteborg oppførte han blant annet operaen Saul og David av Carl Nielsen til komponistens store tilfredsstillelse.

I 1930-årene var Kielland gjestedirigent i Berlin, Basel, Paris, London, New York og hovedstedene i Norden. På Nationaltheatret i Oslo dirigerte han Giuseppe Verdis Aida i 1931 og norgespremieren på Richard Wagners Mestersangerne i Nürnberg i 1933. 

Kielland viste seg som en betydelig sjefdirigent for Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps orkester) 1931–1945. Han var imidlertid med i Departementets midlertidige konsultative råd som nazistene hadde opprettet under okkupasjonen. Han ble anklaget for medløperi, og måtte trekke seg fra stillingen i Oslo-Filharmonien selv om det ikke fantes noe reellt grunnlag for disse beskyldningene.

Kielland var ellers kjent som en temperamentsfull og vanskelig personlighet, som kunne komme på kant med musikerne. 

Han var 1946–1948 sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester og 1948–1950 for Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikselskabet Harmoniens orkester). Han var 1952–1955 musikksjef i Reykjavík på Island. 

Kielland bosatte seg i 1941 i Øvre Bø i Telemark, der han drev studier av folkemusikk og komposisjon. Han skrev flere orkesterverker, blant annet symfoni nr. 1 (1935) og nr. 2 (1961), Concerto grosso Norvegese (1952), flere suiter, fiolinkonsert (1942), klaverkonsert (1978), Ouvertura tragica, Marcia nostrale, Melodia per strumenti a corda, sanger med orkester (Mot Blåsnø-høgdom og Seks Sivle-songar), korsanger, klaverstykker og kammermusikk.

I sine komposisjoner var han en eksponent for den nasjonale linjen i norsk musikk, og brukte elementer fra folkemusikken i neoklassisk betonte og gjerne polyfone verker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.