Pierre Monteux

Faktaboks

Pierre Monteux
Uttale
mɔtˈø
Født
4. april 1875, Paris, Frankrike
Død
1. juli 1964, Hancock, Maine, USA

Artikkelstart

Pierre Monteux var en fransk dirigent som var en av de betydeligste dirigentene i det 20. århundre. Monteux huskes særlig for å ha ledet uroppførelsen av Igor Stravinskijs ballett Vårofferet i 1913. Han var sjefdirigent ved flere ledende symfoniorkestre og en ettertraktet gjestedirigent.

Monteux ble amerikansk statsborger i 1942.

Bakgrunn

Pierre Monteux ble født i Paris i en familie med sefardisk-jødisk bakgrunn. Faren var skomaker. Moren ga pianotimer og de begavede barna fikk tidlig opplæring i musikk.

Den eldste broren Henri Monteux (1874–1943) ble en kjent skuespiller, blant annet ved Théâtre Sarah-Bernhardt i Paris. Han ble offer for Nazi-Tysklands folkemord og døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Utdannelse

Monteux begynte på konservatoriet i Paris som niåring i 1884 med fiolinen som instrument. Hans lærere var Jules Garcin og Henri Bethelier (fiolin og bratsj), Charles Lenepveu (komposisjon) og Albert Lavignac (harmonilære og teori).

På konservatoriet var Monteux elev i et berømt kull, som innbefattet fiolinstudentene Georges Enescu, Carl Flesch og Fritz Kreisler og pianostudenten Alfred Cortot. Med sistnevnte knyttet han et livslangt vennskap.

Karriere

Monteux innledet sin musikerkarriere i 1893 som bratsjist ved Opéra-Comique og ved Colonne-orkesteret. Her debuterte han som dirigent i 1895 da Camille Saint-Saens lot ham overta oppførelsen av sitt oratorium La lyre et la harpe.

Monteux var bratsjsolist i en fremførelse av Harold en Italie av Hector Berlioz med Felix Mottl som dirigent i 1900. Han spilte bratsj ved uroppførelsen av Pelléas et Mélisande av Claude DebussyOpéra-Comique i 1902. Som bratsjist i Geloso-kvartetten spilte han for Edvard Grieg da denne besøkte Paris for siste gang i 1903.

I 1902 fikk Monteux sin første dirigentstilling ved kasinoet i Dieppe hvor han hadde en læretid som dirigent for symfonikonserter og operafremførelser.

Da Édouard Colonne døde i 1910, overtok Gabriel Pierné som sjef. Orkesteret ble engasjert av Sergej Djagilev til hans berømte Ballets Russes hvor Vaslav Nisjinskij var førstedanser. Her var Monteux leder i bratsjgruppen ved uroppførelsen av Igor Stravinskijs gjennombruddsverk Ildfuglen i juni 1910.

Det ble til at Monteux dirigerte uroppførelsen av Stravinskijs ballett Petrusjka i juni 1911. Den 29. mai 1913 dirigerte Monteux orkesteret ved den berømte og beryktede premieren på Stravinskijs Vårofferet, som huskes som en av tidens betydningsfulle skandaler.

For Ballets Russes ledet Monteux også premierene på ballettene Daphnis et Chloé med musikk av Maurice Ravel i 1912 og Jeux med musikk av Claude Debussy i 1913.

Monteux ble utkalt som soldat i første verdenskrig i 1914–1916, men ble hentet fra skyttergravene for å lede Ballets Russes på turné i USA. Kompaniets gjestespill i New York førte til at Monteux var engasjert ved Metropolitan-operaen i 1917 til 1919. Her var han blant annet dirigent ved sesongåpningen 1918, der åpningsforestillingen var Samson og Dalila av Camille Saint-Saens med Enrico Caruso og Louise Homer. Åpningen var på fredsdagen 11. november 1918, og før forestillingen ledet Monteux publikum i de allierte landenes nasjonalsanger.

I 1919–1924 var Monteux sjefdirigent for Boston Symfoniorkester. Orkesteret var redusert på grunn av en kampanje mot de tyske musikerne i orkesteret, og i 1919 døde grunnleggeren Henry Lee Higginson (født 1834). Monteux gjenreiste orkesteret og la et grunnlag for dets vei mot verdensklasse. I disse etterkrigsårene valgte han fransk, engelsk og amerikansk repertoar snarere enn tysk, og ledet orkesteret i mange verker som ikke var gitt før i Boston.

Monteux var dirigent ved Concertgebouw-orkesteret i 1924 til 1934 ved siden av sjefdirigenten Willem Mengelberg. I Amsterdam ledet Monteux også operaforestillinger, blant annet Nederland-premieren av Pelléas et Mélisande av Claude Debussy.

Monteux gjestet San Francisco Symfoniorkester første gang i 1931 og ble sjefdirigent fra 1935 til 1952. Her arbeidet han for å heve orkesterets nivå og status gjennom en vanskelig tid og dirigerte et bredt repertoar, blant annet amerikansk musikk. Han ble amerikansk statsborger i 1942.

Monteux gjorde en gjeninntreden på Metropolitan med sesongåpningen høsten 1953, som var med Faust av Charles Gounod i iscenesettelse ved Peter Brook, hans debut på Metropolitan. Jussi Bjørling og Victoria de los Angeles hadde hovedrollene. Monteux ledet forestillinger av hovedsakelig fransk repertoar frem til 1956.

London ble viktig i de siste årene av karrieren. I 1961 ble han 86 år gammel utnevnt til sjefdirigent for London Symfoniorkester. Det ble et vellykket samarbeid med et stort repertoar og betydelige plateinnspillinger.

En konsert i Milano i april 1964, hvor han gjestet det italienske kringkastingsorkesteret, ble hans siste.

Plateinnspillinger

Pierre Monteux hadde en usedvanlig lang karriere i innspillingsstudioene, fra han i 1903 var med på innspillinger som bratsjist via hans første innspilling som dirigent med Vårofferet i 1929, frem til innspillinger i moderne stereo med London Symfoniorkester i de siste årene.

Over femti komponister er representert. Blant disse er kritikerroste innspillinger av de tysk-østerrikske klassikerne, som Wolfgang Amadeus Mozart og Johannes Brahms. Ikke minst finnes bemerkede innspillinger av fransk musikk, som Claude Debussy, og av Igor Stravinskijs balletter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Canarina, John: Pierre Monteux, Maître, 2003, isbn 978-1574670824, Finn boken
  • Hunt, John: A Gallic Trio: Charles Munch, Paul Paray, Pierre Monteux, diskografi, 2009, isbn 978-1901395150, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg