Nikolaj Rimskij-Korsakov

Faktaboks

Nikolaj Rimskij-Korsakov
Nikolaj Andrejevitj Rimskij-Korsakov
uttale
rˈimskij-kˈorsakov
født
18. mars 1844, Tichvin, Russland
død
21. juni 1908, Lyubensk, Russland

Nikolaj Rimskij-Korsakov

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nikolaj Rimskij-Korsakov var en russisk komponist, dirigent kritiker og musikkpedagog. Han var en mester på den symfoniske programmusikkens område, en briljant kjenner av orkestret og dets instrumenter. I sin lange pedagogiske virksomhet utdannet Rimskij-Korsakov over 200 komponister og musikere, mest kjente er Aleksandr Glazunov, Ottorino Respighi og Igor Stravinskij. Hans operaer opptar en vesentlig del av hans produksjon. Han utgav i tillegg lærebøker i instrumentasjon og harmonilære.

Estetikk

Stilistiske særtrekk

Rimskij-Korsakov hadde en tradisjonell skolering i Bachs og Haydns stil, men til tross for dette fornyet han harmonikken, i tillegg til instrumentasjon og orkesterklang. En viktig bidragende faktor til dette er den folkevise-inspirerte melodikken og harmonikken, samt impresjonistiske harmonier og eksperimenterende klanger, uvanlige skalaer og harmoniske omtydninger.

Operaene

Handlingen i mange av hans operaer kombinerer eventyr og realisme og har hatt historisk betydning for den russiske musikken. Operaene ble fullført i komponistene Glinkas og Dargomyzjskij nasjonale tradisjoner. Hans siste operaer inneholder dype og vesentlige problemer og søker nye uttrykksformer i musikken.

Flere av eventyroperaene er samtidig billedlige fremstillinger av politisk-satiriske temaer rettet mot det reaksjonære tsarveldet. Rimskij-Korsakov brukte folkeviser i sine operaer – både i originalversjon, men også i bearbeidet form. Han benyttet seg av de fleste vokale former – gjennomkomponerte og utvidede arie-konstruksjoner, og kompliserte vokalensembler samt en rekke korinnslag.

Inflytelse og betydning

Både Debussy og Ravel har hentet inspirasjon fra Rimskij-Korsakovs fargerike orkestersats, det samme gjelder Ljadov og Stravinskij. Han har påvirket den unge musikkulturen i Ukraina, Georgia og Armenia. I tillegg har hans kammermusikk fått stor betydning for utviklingen av en nasjonal russisk kammermusikkstil. Hans romanser er blant de fineste i russisk musikk.

Biografi

Unge år

Rimskij-Korsakov viste tidlig musikalsk begavelse, men hans far døde da Rimskij-Korsakov var meget ung, og han ble tatt hånd om av en eldre bror som sendte ham til miltærakademiet i St. Petersburg. Her gikk han i operaen og opplevde Michael Glinkas verk og forsøkte å lære og lese partitur. Han møtte Milli Balakirev og Aleksander Dargomyziskij og noe senere Aleksandr Borodin og Modest Musorgskij samt César Cui. De fikk etterhvert tilnavnet ”den mektige gruppen.”

Professor

Rimskij-Korsakovs første kjente verk var det symfoniske diktet Sadko fra 1867, et verk som med tanke på hans uerfarne bakgrunn viste en påfallende evne til å anvende suggererende instrumentasjon. Han påbegynte også sin andre symfoni, Antar, en programsynfoni med orientalske motiv over en arabisk eventyrhelt fulgt av operaen Piken fra Pskov med en første versjon fra 1876–1878, et betydelig verk som til tross for en ikke altfor omfattende verkproduksjon skaffet Rimskij-Korsakov professorat i kompoisisjon ved konservatoriet i St. Petersburg.

De modne verk

Blant Rimskij-Korsakovs modne verk finner man – i tillegg til de reviderte versjonene av Sadko, Antar og Piken fra Pskov – kjente verk som Capriccio espagnol fra 1887 og Sheherazade fra 1888 bygd på eventyrsamlingen Tusen og en natt.

Blant de modne og senere verk er først og fremst operaene Snepiken 1882, Mlada 1892, Julekveld 1895 og en sen versjon av Sadko fra 1897, Tsarbruden fra 1898 og Tsar Saltan fra 1899 samt Gullhanen 1906–1907.

Fullførte og orkestrerte verk av andre samt egne pedagogiske verk

Rimskij-Korsakov orkestrerte og fullførte Aleksander Dargomyziskijs opera Stengjesten, Aleksandr Borodins Fyrst Igor og Modest Mussorgskijs Boris Godunov. I tillegg skrev han en harmonilære i 1888 og en instrumentasjonslære 1896–1908. I løpet av årene 1876–1908 skrev Rimskij-Korsakov sin biografi.

Verk i utvalg

Opera

  • ”Piken fra Pskov” (1868-1872 version 1), (1876-1877 version 2), (1891-1892 version 3).
  • ”Vera Sjeloga” (1877–1878)
  • ”Mainatten” (1878–1879)
  • ”Snepiken” (1880-1881 versjon 1), (1895 versjon 2)
  • ”Mlada” (1889–1890)
  • ”Julekveld” (1894–1895)
  • ”Sadko” (1895–1896)
  • ”Mozart og Salieri” (1897)
  • ”Tsarbruden (1898)
  • ”Tsar Saltan” (1899–1900, med interludiet "Humlens flukt")
  • ”Servilija”(1900–1901)
  • ”Kasjtjejs død” (1901–1802)
  • ”Pan Vojevoda”(1902–1803)
  • ”Legenden om den usynlige byen Kitezj og jomfru Fevroni”(1903–1904)
  • ”Gullhanen” (1906–1807)

Orkester

  • Symfoni nr. 1 ess-moll op. 1 (1867, omarbeidet og transponert til e-moll 1884)
  • Symfoni nr. 2 op. 9, "Antar" (1868, omarbeidet 1897 og 1903)
  • Symfoni nr. 3 C-dur (1873-1874, revidert 1885-1886)
  • Sinfonietta a-moll, op. 31
  • "Sadko" (1867)
  • "Saga" (1880)
  • "Capriccio Espagnol" (1887)
  • "Scheherazade" (1888)
  • "Russisk påske" – ouverture(1888)

Kammermusikk

  • Strykekvartetter (1874, 1897)
  • Klaverkvintett (1876)
  • Sekstett (1876)
  • Sinfonietta over russiske temaer (1879)
  • En rekke romanser og folkevisebearbeidelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nikolaj Rimskij-Korsakov: "My musical life," ed. Maximillian Steinberg. London 1974.
  • Nikolaj Rimskij-Korsakov: "Principles of orchestration. With musical examples drawn from his own works," ed. Maximillian Steinberg. Dover 199-?.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg