Pierre Boulez

Pierre Boulez var en fransk komponist og dirigent. Han ble utdannet ved konservatoriet i Paris, hos blant andre Olivier Messiaen og René Leibowitz. Fra midten av 1950-årene fikk han et navn internasjonalt som en av de førende avantgarde-komponister. Gjennom omfattende pedagogisk virksomhet har han øvd stor innflytelse på mange yngre komponister. Fra midten av 1970-tallet ble han leder av instituttet for forskning og koordinering av akustikk og musikk (I.R.C.A.M.) i Paris.

Siden 1960-årene har Boulez hatt en stor karriere som dirigent: 1971–74 sjefdirigent for BBC Symphony Orchestra, 1971–78 for New York Philharmonic. Spesielt må nevnes hans innsats for fremføring av 1900-tallsmusikk.

Hans utvikling gjenspeiler de viktigste nye stilretninger etter den annen verdenskrig, fra seriell musikk og kombinasjon av serielle og improvisatoriske elementer til aleatorisk musikk. Han har utviklet nye klanglige valører på tradisjonelle instrumenter, ikke minst på klaver, som han selv er en fremragende utøver på, og har tatt i bruk elektronisk og konkret musikk.

I den omfattende verklisten fremheves tre klaversonater (1946, 1948, 1956), Le soleil des eaux (sang med orkester, 1948–58), Structures (to klaverer, to deler 1952, 1961), Le Marteau sans maître (altstemme og seks instrumenter, 1954), Pli selon pli (sopranstemme og orkester, 1958–62), Domaines (klarinett og seks instrumentgrupper, 1969). Flere av de ovennevnte verker har undergått omarbeidelser av komponisten.

• Boulez snakker om sin egen musikk på Universal Editions YouTube-kanal.
• Boulez og Alain Connes i samtale på IRCAMs YouTube-kanal. Samtalen foregår på fransk (uten undertekst).

• Boulez, Pierre og Jean Vermeil. (1996). Conversations with Boulez : thoughts on conducting. Amadeus Press.
• Di Pietro, Rocco. (2001). Dialogues with Boulez. Scarecrow Press.
• Goldman, Jonathan. (2011). The Musical Language of Pierre Boulez: Writings and Compositions. Cambridge University Press.
• Gulbrandsen, Erling E. (1996). Tradisjon og tradisjonsbrudd. En studie i Pierre Boulez: Pli selon pli - portrait de Mallarmé. Universitetsforlaget.
• Nattiez, Jean-Jacques (red.). (1993). The Boulez-Cage correspondence. Cambridge University Press.