Stalaktitter og stalagmitter er istapplignende former som dannes av dryppende vann. Istappformene i taket kalles stalaktitter, og pilarformer som stikker opp fra gulvet, kalles stalagmitter.
De to formene kan møtes og vokse sammen til søyler. Stalaktittene dannes ofte først som tynne sugerørstalaktitter, som har samme diameter som en enkelt vanndråpe. Når en slik vanndråpe pipler ut i grottetaket, vil avgassing skje, og litt mineral utfelles i form av en ring rundt dråpen. For hver dråpe avsettes litt mer av ringen, som tilslutt danner et rør som vannet føres ut igjennom. Dersom sentralkanalen skulle gro igjen, vil vannet måtte renne på yttersiden av strået, og det dannes tykkere, istapplignende stalaktitter.
Når dråpene løsner og faller ned på gulvet, skjer ny avgassing, og en stalagmitt dannes, denne gang med større diameter enn stalaktitten over. Diameteren avhenger av dråpestørrelsen og hvor langt de har falt, men er vanligvis mellom 4–5 cm og 10–15 cm. De kan bli flere titalls meter høye. Stalagmittplater er større, isvull-lignende former som kan danne et fast gulv oppå sedimenter.
Veksthastigheten på de fleste stalagmitter er i området 0,1–1,0 millimeter per år.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.