doline

Doline. De fire hovedtyper.

av . Begrenset gjenbruk

Doline, lukket, trakt- eller panneformet forsenkning i karst, fra noen meter til ca. 1 kilometer i diameter.

Faktaboks

Uttale
dolˈine
Etymologi
av slovensk ‘liten dal’

Typer

Doliner inndeles vanligvis i fire kategorier: oppløsningsdoline, kollapsdoline, suffosjonsdoline (løsmassedoline) og subsidensdoline. Løsmassedoliner kan i noen tilfeller forveksles med dødisgroper, men kan skilles fra dem ved at den innvendige skråningen har rasvinkel, og at det ofte er blottet kalkstein i bunnen. En annen dolineform som er vanlig i alpine og sub-arktiske områder, er sprekkeformede natursjakter, eller snødoliner.

Dannelse

Doliner er landformer som er karakteristiske for karstlandskaper, og dannes enten langsomt gjennom kjemisk oppløsning av underliggende bergart, eller katastrofalt ved kollaps ned i hulrom. De dannes også der hvor elveløp går under jorden (nedløpsdoline). Katastrofal dannelse av doliner (kollaps) foregår spontant, f.eks. der hvor grunnvannstanden varierer mye, men kan også forårsakes av menneskers aktivitet, bl.a. ved at grunnvannet senkes ved intensiv pumping. Store skader er oppstått på bygninger og motorveier på denne måten (f.eks. «sinkhole collapse» i Florida). Doliner har, i kraft av sin dannelsemåte, meget godt utviklet drenering ned i undergrunnen. Søppeltømming, kloakkutslipp osv. i doliner vil derfor raskt forurense grunnvannet.

Doliner er vanlig i karstområder i Nord-Norge, f.eks i Rana.

I amerikansk terminologi brukes sinkhole synonymt med doline.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg