Doline. De fire hovedtyper.

KF-bok. begrenset

(av slovensk 'liten dal'), lukket, trakt- eller panneformet forsenkning i karst, fra noen meter til ca. 1 km i diameter.

Doliner inndeles vanligvis i fire kategorier: oppløsningsdoline, kollapsdoline, suffosjonsdoline (løsmassedoline) og subsidensdoline. Løsmassedoliner kan i noen tilfeller forveksles med dødisgroper, men kan skilles fra dem ved at den innvendige skråningen har rasvinkel, og at det ofte er blottet kalkstein i bunnen. En annen dolineform som er vanlig i alpine og sub-arktiske områder, er sprekkeformede natursjakter, eller snødoliner.

Doliner er landformer som er karakteristiske for karstlandskaper, og dannes enten langsomt gjennom kjemisk oppløsning av underliggende bergart, eller katastrofalt ved kollaps ned i hulrom. De dannes også der hvor elveløp går under jorden (nedløpsdoline). Katastrofal dannelse av doliner (kollaps) foregår spontant, f.eks. der hvor grunnvannstanden varierer mye, men kan også forårsakes av menneskers aktivitet, bl.a. ved at grunnvannet senkes ved intensiv pumping. Store skader er oppstått på bygninger og motorveier på denne måten (f.eks. «sinkhole collapse» i Florida). Doliner har, i kraft av sin dannelsemåte, meget godt utviklet drenering ned i undergrunnen. Søppeltømming, kloakkutslipp osv. i doliner vil derfor raskt forurense grunnvannet.

Doliner er vanlig i karstområder i Nord-Norge, f.eks i Rana.

I amerikansk terminologi brukes sinkhole synonymt med doline.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.