doline

Doline. De fire hovedtyper.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Doline er en lukket trakt- eller panneformet forsenkning i karst. En doline kan være fra noen meter til cirka 1 kilometer i diameter.

Faktaboks

uttale:
dolˈine
etymologi:

av slovensk ‘liten dal’

også kjent som:

karsttrakt

Typer

Doliner inndeles vanligvis i fire kategorier:

  1. oppløsningsdoline
  2. kollapsdoline
  3. suffosjonsdoline (løsmassedoline)
  4. subsidensdoline

Løsmassedoliner kan i noen tilfeller forveksles med dødisgroper, men kan skilles fra dem ved at den innvendige skråningen har rasvinkel, og at det ofte er blottet kalkstein i bunnen.

En annen dolineform som er vanlig i alpine og sub-arktiske områder, er sprekkeformede natursjakter, eller snødoliner.

Dannelse

Doliner er landformer som er karakteristiske for karstlandskaper, og dannes enten langsomt gjennom kjemisk oppløsning av underliggende bergart, eller katastrofalt ved kollaps ned i hulrom. De dannes også der hvor elveløp går under jorden (nedløpsdoline).

Katastrofal dannelse av doliner (kollaps) foregår spontant, for eksempel der hvor grunnvannstanden varierer mye, men kan også forårsakes av menneskers aktivitet, blant annet ved at grunnvannet senkes ved intensiv pumping. Store skader er oppstått på bygninger og motorveier på denne måten (for eksempel «sinkhole collapse» i Florida). I amerikansk terminologi brukes sinkhole synonymt med doline.

Doliner har, i kraft av sin dannelsemåte, meget godt utviklet drenering ned i undergrunnen. Søppeltømming, kloakkutslipp osv. i doliner vil derfor raskt forurense grunnvannet.

Doliner er vanlig i karstområder i Nord-Norge, for eksempel i Rana.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg