Montreal-protokollen er en tilleggsprotokoll til Wien-konvensjonen om beskyttelse av ozonlaget. Den ble inngått 1987 og trådte i kraft 1989, ratifisert av 189 land samt EU (2006). Avtalen er siden blitt utvidet og endret en rekke ganger.
Faktaboks
- Uttale
- måntriˈål-
Opprinnelig forpliktet Montreal-protokollen landene til en 50 % reduksjon av visse KFK-forbindelser i 1998 på 1986-nivå og en utfasing i bruken av haloner innen år 2000. Montreal-protokollen ble modifisert i London-tillegget 1990 og København-tillegget 1992. London-tillegget forpliktet partene til en total utfasing av KFK innen århundreskiftet; tillegget i København og et senere tillegg i Beijing 2002 skjerpet kravene ytterligere for visse typer KFK-forbindelser. Høsten 2007 ble det gjort ytterligere innstramminger i hvor raskt produksjon og bruk av ozonreduserende stoffer skal trappes ned.
Dersom alle land følger kravene i Montreal-protokollen, med vedtatte endringer, forventes det at ozonlaget vil være nærmest restituert i 2050, i forhold til tilstanden før 1980. Virkningene av økt drivhuseffekt kan imidlertid forsinke denne prosessen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.