Saladin

Faktaboks

Saladin
Salah al-Din
uttale:
saladˈin
født:
1137, Tikrīt, Mesopotamia (nå i Irak)
død:
4. mars 1193, Damaskus, Syria
Saladin
Saladin
Av .
I slaget ved Hattin i 1187 vant ayyubidene, med Saladin i spissen, en knusende seier over korsfarerne og erobret Jerusalem. Tegning fra 1200-tallet av den engelske historieskriveren Matthew Paris.

Saladin var sultan av Egypt og Syria, og var den egentlige grunnlegger av ayyubidenes dynasti (1169). Han var den viktigste enkeltaktøren i beseringen av korsfarerne.

Saladin var sønn av kurderhøvdingen Ayyubgikk. Han gikk i tjeneste hos Syrias hersker Nureddin og ble sendt til Egypt for å hjelpe fatimidene mot korsfarerne. Da den siste fatimidekalifen, al-Adid, døde i 1171, grep Saladin makten, avskaffet det sjiittiske kalifatet og ble i 1186 enehersker i Egypt og hele det islamske Syria.

Krigene mot korsfarerne

Saladin sluttet fred med korsfarerne i Palestina i 1179, men denne ble brutt av korsfarerne. I årene som fulgte beseiret Saladin korsfarer-hærene, som hadde grunnlagt et kristent kongerike omkring Jerusalem. Han vant en knusende seier ved Hattin i 1187, noe som medførte at Jerusalem igjen ble islamsk etter åtti års europeisk okkupasjon.

Korsfarerne ble for en tid drevet ut fra alle sine besittelser, bortsett fra noen få kystbyer. Vestens «straffeekspedisjon» under Rikard Løvehjerte og Filip 2 August av Frankrike (det tredje korstog) klarte Saladin med stor militær dyktighet å uskadeliggjøre, selv om han ved forliket i 1192 innrømmet korsfarerne kystlandet i Palestina og fri adgang til de hellige byer i tre år.

Saladin trakk seg tilbake til Damaskus mot slutten av 1192, og døde året etter som en fattig mann etter å ha brukt hele sin veldige formue på å fremme islams sak mot de europeiske inntrengerne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg