Tutsi er en etnisk gruppe som hører hjemme i Rwanda og Burundi.

Mens man tidligere regnet med skarpe skiller mellom tutsi og øvrige folk i området (spesielt hutu), basert på tutsienes høye, slanke kroppsbygning, ansees dette nå som et langt mer komplisert spørsmål. Identitet og etnisitet i området har vært omskiftelig, og langt flere faktorer enn fysiske trekk har vært betydningsfulle i egen og andres oppfatning av tilhørighet.

Tutsi innvandret til sitt nåværende hjemland på 1400-tallet, og kom etter hvert til å bli et herskerfolk i området. Som kvegfolk var de svært mobile og hadde stor militær slagkraft. Likevel synes de å ha bygd opp sitt herredømme over den langt mer tallrike hutu-befolkningen ved fredelige midler. Tutsiene bygde sin maktposisjon på en føydal økonomi. Hutuene, som var jordbrukere og ikke eide kveg, fikk leie storfe fra tutsiene, og beholdt melken og oksekalvene. Leiekontraktene, som var individuelle, innebar at hutuene ble knyttet til kvegeierne som vasaller og leverte en del av sin avling til gjengjeld for politisk beskyttelse mot overgrep fra andre tutsi.

Tutsienes herredømme ble opprettholdt av belgierne under kolonitiden, men i 1959 gjorde hutuene blodig opprør i Rwanda og brøt tutsienes makt. Tusener av tutsi ble drept, og over 150 000 flyktet til nabolandene. I Burundi har tutsiene beholdt sin maktposisjon også etter uavhengigheten, tross flere oppstander. I 1994 ble tutsiene i Rwanda utsatt for et regelrett folkemord, og man anslår at mellom 800 000 og 1 million rwandiske tutsier og moderate hutuer mistet livet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.